Er klassen ute av kontroll, kan løsningen være en snuoperasjon. Ill: Adrian Hillman/Istockphoto
Er klassen ute av kontroll, kan løsningen være en snuoperasjon. Ill: Adrian Hillman/Istockphoto

Slik kan du snu en klasse som har kommet helt ut av kontroll

En klasse som er ute av kontroll, kan gjøre jobben til et mareritt for læreren. Løsningen kan være en nøye planlagt snuoperasjon.

 

Denne artikkelen er også å finne i Utdanning nr. 12/2017

Det hender at en lærer kommer helt skjevt ut med klassen sin. Da kan hun trenge hjelp, både av hensyn til seg selv og av hensyn til læringsmiljøet i klassen, ifølge professor Erling Roland ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger (UiS). Roland har selv utviklet prinsippene i det han kaller snumetoden og har samarbeidet med PPT-veileder og rådgiver Bente Bakken om de praktiske grepene.

– Det går ikke alltid an å forebygge, å tro dét er naivt. Av og til er brannslokking det eneste som nytter, for vi må ha virkemidler når det eksisterer et problem. Snumetoden er et slikt virkemiddel, sier Roland.

Han mener vi mangler kompetanse i problemløsning for klasserommet her til lands:

– Det henger nok sammen med at vi også mangler ideologien for det. Når det blir snakk om problemer, blir det fort mye politisk korrekt tale om hvor viktig det er med forebygging, og så videre.

 

Operasjonen forberedes

Roland beskriver hvordan det kan gå til: Ved en skole har en lærer av ulike årsaker fått svært store problemer med klassen sin. Det kan dreie seg om mobbing mellom elever som læreren ikke får bukt med, eller det kan dreie seg om elever med en atferd overfor læreren som hun ikke klarer å håndtere. Resultatet er i alle fall en klasse med et fullstendig ødelagt læringsmiljø på grunn av store disiplinproblemer, og dette har pågått over lang tid. Verken rektor eller pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) klarer å hjelpe læreren på tilfredsstillende vis. Men noen kommer på at kanskje Læringsmiljøsenteret ved UiS kan hjelpe.

– Når vi drar til skolen, holder vi straks møte med den aktuelle læreren, andre lærere som også har denne klassen, og med rektor. De involverte utgjør gjerne en gruppe på fire til seks personer. Vi gjør det klart at tidsspennet i snuoperasjonen er minst seks og kanskje åtte uker, og at dette vil bli en ressurskrevende oppgave. Det har ikke skjedd ennå, men dersom rektor hadde sagt nei av en eller annen grunn, hadde vi straks forlatt skolen.

– Når vi har lyttet til læreren og hans kolleger, og vi er blitt enige om å gå i gang, etablerer vi en prosjektgruppe, fortsetter Roland.

– I gruppen sitter gjerne læreren selv, noen kolleger, rektor, kanskje en fra skolefritidsordningen hvis det passer slik, og jeg selv eller en kollega. Lærerne som har klassen, gjennomfører en dokumentasjonsfase. Alle relasjoner i klasserommet kartlegges detaljert. De tegner ofte et relasjonskart der maktgrupper i klassen identifiseres, mobbeofre identifiseres, ensomme elever likeså, og så videre.

 

Spørreskjema og intervju

Elevene må fylle ut det ikke-anonyme spørreskjemaet Spekter. De må svare på spørsmål som «Mobber du?», «Hvem mobber du?», «Hvem vil du si er sjefene i klassen?», «Hvem er du venn med?», «Støtter du læreren?» – og mange flere. Spørreskjemaet er bygd opp som en matrise som ifølge Roland får fram et sannferdig bilde av klassen, selv om hver elev ikke alltid svarer sant.

I neste omgang, og på grunnlag av spørreskjemaet, skal læreren intervjue elevene hver for seg, med spørsmål som: «Hva kan du tenke deg å gjøre med alt bråket i klassen?», «Hva vil du gjøre for å hjelpe ham som blir mobbet?» og: «Er det i orden at jeg tar kontakt med foreldrene dine om dette?».

På grunnlag av spørreskjemaet og de individuelle samtalene vil læreren normalt ha et godt kart over forholdene i klassen.

– Vi er selv til stede i klassen bare en time eller to for å observere, sier Roland.

– Vi griper ikke inn på noe vis, vi prøver å være så anonyme som mulig. Metoden tilsier at læreren skal spille hovedrollen. Hadde vi vært mer aktive, ville det ført til en midlertidig atferdsendring, men etterpå ville situasjonen blitt som før, og kanskje verre. Det vi fra Læringsmiljøsenteret gjør, er å skolere læreren i generell klasseledelse, hvordan man kan takle vanskelige situasjoner, hvordan mobbing kan stoppes, og hvordan de skal gå fram på selve snu-dagen, så å si minutt for minutt, sier han.

 

 

Snu-dagen

Elevene vet ingenting om snu-dagen på forhånd. Den kommer som en overraskelse. De kommer inn i et totalt ommøblert klasserom, kanskje et helt annet klasserom enn det vanlige, der de får tildelt plasser som bryter opp de gamle maktstrukturene blant elevene. Minst to lærere er til stede, og minst en av dem har autoritet nok til å holde ro i klassen. Læreren som skal hjelpes, får denne kollegastøtten en dag eller to, kanskje en uke, i det Roland kaller en autoritetsstafett, der ideen er at «hvis du har autoritet og god kontroll, mens jeg ikke har det, vil litt av din autoritet smitte over på meg, og om noen dager vi jeg kanskje klare dette alene». Det er ikke lett å forutsi forløpet detaljert på forhånd, men dette er prinsippet, ifølge Roland.

– Risikoen for å bli rammet kan være avhengig av lærerens kompetanse og personlige egenskaper, sier han.

– Er læreren imidlertid først kommet ut å kjøre, kan det være meget vanskelig å gjenvinne autoriteten igjen, for en lærers renommé for det ene eller andre er noe elevene raskt kommer på sporet av. Det har hendt at vi har rådet læreren til å finne seg en annen skole, eller i verste fall en annen jobb, for det å stå i en slik jobbsituasjon er meget sykdomsframkallende, sier han.

 

Autoritativ stil

Roland og kollegene prøver å hjelpe lærere til å finne en autoritativ – ikke autoritær – stil i klasserommet: «Jeg er snill mot deg, jeg er nær deg, men jeg stiller krav til deg, og jeg kan stoppe deg.»

Når en elev må stoppes, er det viktig med en asymmetrisk kommunikasjon; læreren gir en beskjed og forhandler ikke. Poenget er hele tiden å beholde kontrollen. Læreren kan om nødvendig følge opp med å si: «Jeg vil ta en prat med deg i friminuttet». Erling Roland legger til at i særlig krevende tilfeller kan læreren, under denne samtalen i friminuttet, be eleven ringe hjem til foresatte og fortelle hva som har skjedd.

 

– Elever er ofte villige til å bidra

– Når en klasse har utviklet et negativt læringsmiljø over tid, kanskje over flere år, har det satt seg et samhandlingsmønster som er vanskelig å endre. Da trenger skolen bistand fra fagfolk som kan bidra med et «utenfra-blikk», med mer avstand til problemene, sier Bente Bakken, tidligere rådgiver og veileder ved Rana PPT, nå innehaver av Pedagogisk Kompetanse Bakken i Rana kommune. 

– Kartleggingen skal få fram det elevene selv tenker som sitt klassemiljø. Erfaringen er at når elevene blir spurt og tatt med i prosessen, er de konstruktive og villige til å gjøre en innsats for et bedre læringsmiljø, sier Bakken.

Bente Bakken opplyser at løpet av fem år, fra 2008, hadde Rana PPT rundt 60 saker der snumetoden ble tatt i bruk.

 

Hjelp til selvhjelp

Snu-metoden er en hjelp til selvhjelp for lærere som vil gjenvinne kontroll og autoritet, sier Terje Overland, som ser likhetstrekk med svenske forskningsresultater.

– Klassemiljøet har en egen dynamikk som lærere vanligvis bare har overflatisk kunnskap om, sier psykolog og pedagog Terje Overland,. Han er nå frilans rådgiver i atferdsspørsmål for kommuner og skoler.

– Samspillet mellom elevene er avhengig av blant annet maktforhold, grupperinger og sosiale normer og verdier, og snu-metoden kan hjelpe lærere å avdekke og intervenere overfor forhold som påvirker klasse- og læringsmiljøet negativt, sier han.