Aarebrot: – Lærerne må vurdere å være litt mindre lydige

Hvert år siden 1999 har professor og valgforsker Frank Aarebrot vært på plass under Nordiske Mediedager i Bergen i mai. Her kommenterer han medieundersøkelsen. I år var ett av hovedfunnene at Høyres medlemmer har mindre tillit til mediene enn både velgere, mediefolk og medlemmer i andre partier. Aarebrot gir følgende forklaring til Dagsavisen:

«Det er åpenbart at Høyre er påvirket av Fremskrittspartiet, som de regjerer sammen med. Fremskrittspartiet har i en årrekke tatt offerrollen og hevdet at partiet blir forfulgt i mediene. Nå har denne holdningen smittet over på Høyres medlemmer, som beveger seg i mer mediefiendtlig retning enn Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti».

Professor Frank Aarebrot er faglig ansvarlig for medieundersøkelsen sammen med journalist Pål Andreas Mæland i Bergens Tidende. Ulike yrkesgrupper er respondenter hvert år. I 2017 var det partimedlemmer fra tre ulike partier som ble spurt. Medieundersøkelsen utføres av Respons.

I fjor ble medlemmer av Utdanningsforbundet og Norsk Lektorlag spurt. NRK skrev at lærere har lav tillit til media siden hele 78 prosent av lærerne svarte at «mediene vil lage oppslag som kan selge», da de fikk spørsmål om hvordan mediene generelt dekker saker innen skolesektoren.

– Da tar vi det nå

Nordens største mediefaglige konferanse har 1800 deltakere, og rundt 100 foredragsholdere fra inn- og utland medvirker. Aarebrot sitter ved ett av de runde lunsjbordene i Grieghallen og underholder med fortellinger på løpende bånd.

Utdanning har bedt om et intervju i forbindelse med at den populære professoren og foreleseren nylig rundet 70 år og er blitt emeritus.

– Vi skulle visst snakke sammen, sier Frank’en, som han kalles på bergensk.

Litt forsiktig hadde jeg minnet ham på e-post-forespørselen jeg sendte ham for lenge siden.

– Da tar vi det nå, sier Aarebrot.

På få minutter forteller han historien om innskriving i samemanntallet. Den karakteristiske dype bergensstemmen er plutselig fin gammel frøken fra Frogner som svært overraskende viste seg å ha samisk slekt, ifølge professoren.

Aarebrot reiser seg resolutt fra bordet, går mot heisen og trykker på heisknappen. Han halter litt, men krykkene er kastet for lengst. Som valgobservatør i Romania pådro Aarebrot seg en alvorlig infeksjon i venstre fot. Tolv år senere, i 2003, måtte foten amputeres rett under kneet.

Etter å ha besøkt 56-åringen på Haukeland sykehus rett etter inngrepet, skrev VG om en Aarebrot i strålende humør: «Fra rullestolen forsikrer Aarebrot VG-journalisten om at han er glad for å bli kvitt sine plager. – Jeg har humpet rundt på krykker i 12 år. Det er mange assistenter på Universitetet i Bergen som har sett med litt triste øyne på meg når jeg sier jeg skal kappe foten. Slik ser ikke jeg på det. Nå har jeg det veldig bra.» 

– Hvordan er det å bli pensjonist?

– Jeg merker egentlig ingen forskjell, sier Aarebrot idet heisen går mot første etasje i Grieghallen.

– Kalenderen er full i alle fall ut oktober, røper han.

Så spør han hvorfor rullestolheiser går så sakte. Han venter ikke noe svar hverken fra seg selv eller andre.

– Har du beholdt kontoret ditt på universitetet?

– Nei, sier han. – Jeg har fått et nytt som er mye større.

Aarebrot håper han fortsatt kan få holde en og annen forelesning for studentene i sammenlignende politikk.

Professoren dumper ned på en benk utenfor Grieghallen og fyrer opp den første av flere sigaretter. Røykingen og røykhosten har fulgt ham fra intervju til intervju.

Hadde flinke lærere

Frank Aarebrot vokste opp i Bergen og har bodd i byen hele sitt liv.

– Faren min var ingeniør og spesialist på industrivarmeapparater. I godt voksen alder ble han nødt til å omskolere seg til en annen type ingeniør for å mestre den jobben. Da var jeg imponert over ham og over Bergen tekniske skole som hadde gitt ham en så god grunnutdanning at han klarte det.

– Og moren din?

– Hun jobbet i en pelsforretning i Bergen sentrum. Men bare inntil hun fikk meg, forteller han.

– Da ble hun hjemmeværende.

– Hadde du søsken?

– Jeg var enebarn. Moren min var nok litt lei seg for det. Hun hadde vært igjennom en ufrivillig abort, men det visste jeg ingenting om. En gang spurte hun om jeg ønsket meg søsken. Nei, svarte jeg. Jeg vil ha hund.

– Fikk du det?

– Ja, det fikk jeg.

– Hva het den?

– Den het Munter.

– Hvem gikk på tur med Munter?

– Det gjorde jeg. Jeg likte veldig godt å gå tur med Munter, og så snakket jeg med den. Jeg har hatt fire hunder, sier Aarebrot.

Etter artium på Langhaugen gymnas i 1966 begynte han å studere ved Universitetet i Bergen. Han har undervist på alle nivåer i faget sammenlignende politikk, fra grunnfag til doktorgradsnivå, både i Norge og i utlandet. Han har også holdt kurs i historie, internasjonal politikk, sosiologi, medie-fag og statistikk. I 1990-årene var han med på å bygge opp fagfeltet «Internasjonale relasjoner» ved Sjøkrigsskolen i Bergen, samt «Europeiske komparative studier» ved Vytautas Magnus-universitetet i Litauen. Han har også undervist i Frankrike og Nederland, der kona Marian Flick er fra.

De to giftet seg i 1977, samme år som Aarebrot fikk fast stilling som amanuensis ved  Universitetet i Bergen. De har to voksne barn, Maike og Erik. Sønnen har gått i farens fotspor og tatt sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen. Senere har Erik Aarebrot jobbet i oljebransjen, og som sin far er han en yndet foredragsholder. På hjemmesiden står det at han er «opptatt av hvordan samspillet mellom system og individ kan forbedres og hvordan dette kan øke trivsel, og dermed robustheten, til organisasjoner.»

En gang møttes far og sønn tilfeldig på en flyplass i Irak. Der og da fikk sønnen ham med på rollespill.

– Den gangen handlet rollespillet om en strid mellom to leger. Den ene legen var ute på en øy, den andre på fastlandet. Da innsparinger på budsjettet ble varslet, skulle de ulike gruppene velge mellom å beholde et legekontor for lokalbefolkningen ute på øya, eller flytte distriktslegen til fastlandet. Scenen var lagt til Sunnmøre.

– Hvordan gikk det?

– Legen på øya kjempet for å beholde sitt legekontor og argumenterte for det. Men sykehuslegen var ganske usympatisk. Han tenkte bare på det økonomiske.

– Hvilken lege spilte du?

– Jeg var nok den usympatiske, sier Aarebrot og ler.

Men rollespillet endte med en god forhandlingsløsning. – Målet var å si at slike stridstemaer ikke handler om sjia eller sunni, men at lignende konflikter finnes over alt i verden, sier professoren.

«Hørtes ganske vilt ut»

I det siste har Aarebrot blitt berømt for sine maratonforelesninger i NRK2. Til nå har han holdt tre; «200 år på 200 minutter» til grunnlovsjubileet i 2014. I 2015 «Krig på 200 minutter» som markerte 75 år siden 9. april. I 2017 «Det amerikanske valget på 227 minutter».

– I år er det 500 år siden reformasjonen. I oktober foreleser jeg om Luther.

Forelesningen blir på 500 minutter, eller drøyt åtte timer. Billettsalget er i gang.

– Det direktesendes på TV fra Grieghallen. 500 minutter er litt lenge. 200 minutter er egentlig passe. Men det blir ertesuppe og brød i pausene, sier Aarebrot begeistret.

Steinar Birkeland er journalist i dokumentar-avdelingen til NRK Hordaland. Han har kjent Frank Aarebrot siden han studerte sammenlignende politikk ved UiB i 1983. De to har jobbet sammen i flere produksjoner for NRK. På spørsmål fra Bymagasinet om hvordan Aarebrot reagerte på forslaget om maratonforelesningen, sier Birkeland: «Han syntes det hørtes ganske vilt ut, men han er en uredd fyr. Jeg tror det er noe av det som gjør at han tiltrekker folk.»

Ble årets formidler

Da Aarebrot ble kåret til årets formidler i 2014, skrev juryen:

«Engasjert og uredd, tydelig og klar i all sin kommunikasjon og med en imponerende gjennomslagskraft. Årets vinner av formidlingsprisen har evnet å skape engasjement og oppmerksomhet, ikke bare om sitt eget fagfelt, men også om samfunnsspørsmål generelt. Frank Aarebrot har i en årrekke holdt høyt tempo som forskningsformidler. Han er (…) kanskje den professoren på Universitetet i Bergen som har størst oppmøte på sine forelesninger.»

«Lærere tar ordre og holder kjeft»

– Da jeg snakket deg på årsmøtet til Utdanningsforbundet Vest-Agder i 2012, sa du «Det kommer ikke fram hva dere lærere vil. Dere kommer hit til årsmøtet og knytter nevene i lommene – sammen. Dere representerer et vesen; utdanningsvesenet. Og som militærvesenet tar dere ordre og holder kjeft. Dere protesterte mot Kristin Clemet og kunnskapsløftet, men da reformen kom, var dere lojale og gjennomførte den. Lærerne tilhører en lydighetskultur. Dere må vurdere å være litt mindre lydige.»

– Du sa også at «Utdanningsforbundet har ikke klart å bestemme seg for om de vil være en fagforening eller en profesjonsforening. Forbundet forsøker å ri to hester, med vekslende hell.»

– Sykepleierforbundet har vært flinkere. De har for eksempel gått inn på ulike sertifiseringsordninger, som operasjonssykepleier. Det får opp lønnen. Lærerne ville ikke ha en sertifiseringsordning, sier Aarebrot.

Aarebrot sa den gang også : «Utdanningsforbundets tillitsvalgte (…) må inn når partiene arbeider med sine programmer (…) Inviter dere selv til programkomiteene og kom med innspill.»

Utdanning konfronterer leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, med Aarebrots utsagn. 

– Frank Aarebrot er en faglig sterk, velformulert og engasjert professor, som vi lærere setter stor pris på. Men at vi er lydige, samsvarer dårlig med norske læreres selvbilde. Lærere prøver etter beste evne å være lojale mot sitt oppdrag overfor elevene. Aarebrot har likevel et poeng: Vi lærerne er for lite synlige i den offentlige samtalen. Det tar vi mål av oss til å endre på. Det vi allerede er i ferd med å endre, er timingen i vårt politiske påvirkningsarbeid. Aarebrot har helt rett i sin anbefaling, og vi er på sporet, avslutter Handal.