Det har blitt skrevet mye om kunnskapsløsheten i skolen i etterkant av den siste læreplanreformen i 2020. Kompetansebaserte læreplanverk får skylda for nedslående testresultat, kunnskapsfall og annen elendighet i skolen.
PublisertSist oppdatert
Annonse
Senest i Klassekampen lørdag 12. januar ble søkelyset retta mot at læreplanene har tømt skolen for fakta- og allmennkunnskap.
Annonse
Som læreplanforsker blir jeg slått av hvor stor innflytelse læreplanverket blir tillagt. Lenge ble det sagt av både forskere og lærere at læreplanverket hadde liten innflytelse på skolen. I lys av dette er dommedagsprofetiene interessante. Har læreplanverket fått større innflytelse på skolens praksis, eller overdrives læreplanverkets betydning når det gjelder til å forstå endringer i skolens innhold?
Annonse
I Norge har vi hatt mange læreplanverk etter andre verdenskrig. Alle har vært skrevet slik at de må tolkes og oversettes til pedagogisk praksis. Ingen av læreplanverkene har diktert lærere, verken når det gjelder innhold eller metode. I møte med læreplanverk må vi derfor spørre oss: Hvilke andre forhold påvirker hvordan lærere tolker og oversetter læreplanen til konkret praksis?
Fram til tusenårsskiftet var svaret læremidler. Lenge hadde vi en lærebokstyrt skole, og lærebøkene var orientert mot faktakunnskap. Det var altså ikke læreplanverkene som var garantist for faktakunnskap.
Elise Farstad Djupedal
er stipendiat i pedagogikk ved NTNU. Hun har en bred interesse for spørsmål om politikk, skole, ulikhet og inkludering. For tida jobber hun med et historisk doktorgradsprosjekt om grunnskolen som kunnskapspolitikk.
Etter tusenårsskiftet er ikke svaret like entydig. Læremidler har fortsatt mye å si, enten de er innbundet eller på skjerm. Samtidig har det kommet flere betydningsfulle politiske styringsverktøy knyttet til vurdering. Internasjonale, nasjonale og kommunale tester er én ting, vurdering for læring en annen.
Den nye vurderingspolitikken har medført at kompetanse- og læringsmålstyring ble gjengs: Mål ble skrevet på tavla i starten av hver time, og vurderingsmatriser med rubrikker for måloppnåelse ble en vanlig pedagogisk praksis. Oslo-skolens 2770 mål er illustrerende for praksisen.
Læringsmålstyringa bidro på den ene sida til at fagplanene i læreplanverket fikk stor innflytelse. På den andre sida bidro den til en målstyring av elevenes læringsprosess. I kombinasjon med økte krav til dokumentasjon er min påstand at det bidro til en oppskriftsmessig skole der avkryssing, form og ferdigheter fikk forrang. Et særtrekk ved vurderingspolitikken er at faktakunnskap har en lite sentral rolle.
Mye tyder på at læreplanverket har fått større betydning: Kompetansemålene i fagplanene har endra skolen. Samtidig er det et viktig å understreke at kompetansemål ikke må lede til formalisme. Vi må derfor være interessert i hvorfor læreplanverket ble tolka som det ble. I Danmark har læringsmålstyring blitt diskutert lenge, men foreløpig har temaet fått lite oppmerksomhet i Norge.
Ønsker vi en skole med et tydeligere kunnskapsinnhold enn i dag, tror jeg vi gjør lurt i å ikke se oss blinde på læreplanverket. Vi må heller rette oppmerksomheten mot nettverket av politiske verktøy som læreplanverket inngår i. Da er vurderingspolitikken det første stedet jeg ville sett nærmere på.
Mari, også kjent som BokstavMari, er lærer og forfatter med særlig interesse for tidlig skriving i begynner-
opplæringen. Hun arbeider med opp-
dagende og meningsfull skriving og er opptatt av en balansert bruk av digitale og analoge verktøy.
Kenneth Bareksten
Kenneth er lektor i Osloskolen med en videreutd. i spesialpedagogikk. Bakgrunn som håndverker, men hoppet av og tok en master på Universitetet i Oslo i britisk poesi fra barokken. Opptatt av inkludering, språklige ferdigheter og ansvarlig bruk av teknologi i skolen. Han har gitt ut to bøker og driver Laererliv.no.
Kjersti Eggen Dahl
Kjersti har lektor-
utdanning og PhD i utdanningsvitenskap fra NTNU. Hun er førsteamanuensis i samfunnsfag ved samme universitet og er særlig opptatt av demokrati-
utdanning, unges samfunnsengasjement og klasserom med livlige diskusjoner.
Ola Buxrud
er familiemann, ved-entusiast og lektor i videregående skole i Oslo. På Utdanningsnytt skriver han primært om videregående opplæring.
Anita Holm Cirotzki
er barnehagelærer, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet og leder i kontaktforum for barnehage. Hun er også fast spaltist i Første Steg.
Ingeborg Lovise Tyse
er fra Randaberg i Rogaland og har undervist på videregående siden 2004. Hun er sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet og leder yrkesfaglig forum. Hun er også fast spaltist i Yrke.
