Ingvill Bjordal og Cecilie R. Haugen har skrevet bok om markedsretting i grunnskolen.
Ingvill Bjordal og Cecilie R. Haugen har skrevet bok om markedsretting i grunnskolen.

Tankevekkende om markedstenkningens pris

Gjennom intervjuer med rektorer, lærere og foreldre fremviser forfatterne en urovekkende virkelighet i Høyres skolepolitiske flaggskip: Oslo-skolen.

Publisert

Bokmelding

Bokmelding

Fra fellesskole til konkurranseskole
Markedsretting i grunnskolen - sentrale virkemidler og lokale erfaringer

Av Ingvill Bjordal og Cecilie R. Haugen

Universitetsforlaget 2021

258 sider

Fellesskolen har vektlagt skolens sosiale og kulturelle funksjon. Kunnskapsløftet har imidlertid i praksis snevret inn oppgaven gjennom vektleggingen av fagene, norsk, matematikk, naturfag og engelsk, og grunnleggende ferdigheter. Dessuten ses utdanning, som boka viser, i økende grad som et individuelt gode. Det er stor politisk enighet om reformen. Den har vært debattert. Men ifølge Bjordal og Haugen er det lite forskning om hva som faktisk skjer i skolen når læreplaner tolkes og omsettes i praksis. Det har de tatt fatt i.

Forfatterne gir ikke et totalt bilde, men viser konsekvenser av en rekke skolepolitiske virkemidler som «fritt skolevalg», «offentliggjøring av resultater» og «stykkprisfinansiering», der pengene følger eleven, samt «resultatbasert lederlønn» og hvordan det endrer det pedagogiske arbeidet. Denne markedsrettingen de siste to tiår gir ikke hva den lover med hensyn til sammensatte utfordringer som likeverdig opplæring, styrket integrering og tilpasset opplæring. I boka løftes en viktig problemstilling fram: Er skolen på vei fra fellesskole til konkurranseskole? Det skjer etter at forskerne har sammenholdt bokas perspektiver gjennom grundige analyser og drøftinger.

Problembeskrivelsene er klare. Med godt språk og tydelig tankeføring drøfter de «hvordan utdanningssektoren endres og utfordres med nyere styringsformer». Målgruppen er politikere og skoleledere, studenter og andre med interesse for skolepolitikk.

Endringen av fellesskolen viser seg som gjennomgripende. Vår fremste skolehistoriker, Alfred Oftedal Telhaug karakteriserer endringen som et paradigmeskifte, forberedt gjennom moderniseringen av staten gjennom tre tiår, med målstyring og styringsfilosofien New Public Management (NPM).

Bjordal og Haugen er forskere ved Institutt for lærerutdanning ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Med bakgrunn i egen forskning viser de at motsetninger oppstår mellom politikernes intensjoner og mulige følger når plan møter praksis. Endringer skjer når intensjoner tolkes, filtreres og settes ut i livet gjennom hierarkiske styringsstrukturer med markedsrettingens virkemidler.

Konkurransemekanismer som fritt skolevalg, (en inntaksmodell som ivaretar individets rettigheter til å velge), gir polarisering mellom skoler.

Konkurransemekanismer korrumperer

Noen skoler blir «vinnere», andre blir «tapere» i kampen om elever. I materialet omtaler rektorer skoler som «hvite og «brune». Noen skoler har en konsentrasjon av lavinntektsfamilier. Lærere ser derfor fattigdomsproblematikken på nært hold, og skoler opplever «elevflukt». Det kan også henge sammen med offentliggjøring av resultater. Særlig inntrykk gjør det at konkurransemekanismer korrumperer.

Resultater pyntes ved «juks», trimming før prøver på bekostning av tid til andre fag, eller at elever som har svake resultater, ikke tas med når prøver avholdes. Når lønn kobles til resultater, kan dette skje. At stykkprisfinansiering bidrar til forskjeller i skolens økonomi, går ut over tilbud til svake elever som mister (lovpålagt) individuell oppfølging, (jf. kapittel 3, Elevøkonomien).

Boka har fire deler. Forskerne er felles om innledning og avslutning. Bjordal står for delen «Konkurransemekanismer og utdanning», og Rønning Haugen er forfatter for «Resultatstyring og pedagogisk kultur». Innledningen gir et utdanningspolitisk bakteppe som klargjør begrepene som brukes og styringsfilosofien, NPM, samt hvorfor markedstenkning med profittmaksimering som formål ikke er sakssvarende i skolen.

De viser at gjennom markedsretting utfordres og endres fellesskolens mål, sosiale og kulturelle, med både danning av individet og kvalifisering og med ideen om like muligheter for alle og derigjennom samfunnsbygging.

Etablert konkurransetenkning

I boka vises at målene innsnevres ved måling av resultater, OECDs PISA-test, kombinert med nasjonale og lokale prøver og tester. Det har etablert konkurransetenkning i skolen. Verre er det at pedagogikken perverteres gjennom «undervisning for testing». Når det målbare får oppmerksomhet i hierarkiet, faller også vesentlige sider ved skolens oppgave og arbeid med andre fag ut av interessefeltet. Rektorrollen og lærerrollen endres også, samt samspillet og relasjonene i skolesystemet, når lojaliteten blir vendt til ledelsesstrukturen.

At Oslo-skolen er studert nærmere, er interessant fordi Oslo har innført virkemidler som til sammen kan «forstås som et uttrykk for markedsretting». Riktignok rettes oppmerksomheten også mot «den politiske begrunnelsen for innføring av konkrete politiske virkemidler», men boka viser «hvordan disse virkemidlene «virker» og forhandles lokalt i ulike skoler.» Allmennheten har gjennom mediene fått del i noen av konsekvensene gjennom «Malkenes-saken» og ved at uenigheten mellom den rødgrønne politiske ledelsen og etatens øverste administrative leder, Astrid Søgnen, ble offentlig.

Forfatterne står i en kritisk tradisjon. De redegjør for metoder og teorier. Framstillingen er transparent. Materialet presenteres i tabeller og illustrerer teksten. Boka er et «varsku» for både skolepolitikere og allmennheten om hva som skjer på skolefronten.

Bjordal og Haugen viser at politikere trenger forskningens funn. I lys av fellesskolens oppdrag fremstår konsekvensene av aktuelle skolepolitiske virkemidler som et opprørende svik mot elever og foreldre. Boka bør derfor leses av alle med interesse for skole og skolepolitikk.

Powered by Labrador CMS