Aksel Drevsjømoen Rognerud (6) liker klatrestativet på Sem skole i Tønsberg, men det betyr ikke at han vil tilbake til barnehagelivet. Foto: Erik M. Sundt
Aksel Drevsjømoen Rognerud (6) liker klatrestativet på Sem skole i Tønsberg, men det betyr ikke at han vil tilbake til barnehagelivet. Foto: Erik M. Sundt

Hadde rømt fra barnehagen hvis han måtte bli ett år til

Det er 20 år siden seksåringen gikk fra å være størst i barnehagen til å bli minst på skolen.

Publisert

– Da hadde jeg rømt, sier Aksel til Utdanning.

Denne artikkelen er også publisert i Utdanning nr. 14/2017

Spørsmålet han svarer på, er hva han hadde gjort dersom han hadde fått beskjed om at han ikke skulle gå på skole likevel, men måtte være ett år til i barnehagen.

Aksel Drevsjømoen Rognerud (6) har sin andre skoledag på Sem skole i Tønsberg. Sammen med 24 andre seksåringer startet han i første klasse i høst, og skole er lettere enn han hadde fryktet. Det er bare én ting som er vanskelig:

– Å finne biblioteket, sier han.

Isabelle Angelin Köhnberg-Nilsen og Maya Madikken Lilleby er enige.

– Jeg aner ikke hvor det, sier Isabelle.

Maya rister på hodet:

– Ikke jeg heller.

Førsteamanuensis Hilde Dehnæs Hogsnes ved Høgskolen i Sørøst-Norge har forsket på overgangen mellom barnehage og skole. Hun kjenner godt igjen det barna sier.

– Trygghet er viktig for å få til en god overgang. Å bli kjent i bygget, vite hvor toalettene er, hvordan klasserommet og lekeapparatene ser ut, er veldig viktig for barn, sier Hogsnes til Utdanning.

 

Skolebesøk

I år er det 20-årsjubileum for en av de største reformene i norsk skole: Reform 97 og innføringen av skolestart for seksåringer. Den gangen var forskerne, politikerne og lærerne uenige om de eldste barnehagebarna burde flyttes over til skolen eller om de hadde det best i barnehagen.

Uenigheten er ikke blitt mindre.

– Ut ifra det vi vet, er det litt vanskelig å si noe sikkert. Det er ingen som har studert det skikkelig. Forskere har ikke vært særlig interessert i å studere effektene av senka alder for skolestart. Det er også en sak som er veldig komplisert å studere. Det er litt vanskelig å finne hva som henger i hop med hva, sier Peder Haug til Utdanning.

Han er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Volda og ledet evalueringen av reformen i 2004.

– Reform 97 skulle ta med seg det beste fra barnehagetradisjonene og det beste fra skolen. Det beste fra barnehagen betød å legge stor vekt på lek, og at læringen skulle være preget av lek. Det legitimerte at førskolelærerne fikk en plass i skolen, sier Haug.

Ifølge reformen skulle man sette inn en barnehagelærer i klassen dersom elevtallet oversteg 18. Dette kravet ble senere fjernet. Nå har rektorene frihet til å etablere større klasser dersom det er «forsvarlig».

I Tønsberg kommune, og på Sem skole, forholder man seg til det gamle kravet. På første trinn settes det inn en ekstra lærer, barnehagelærer eller assistent dersom elevtallet overskrider 18.

Årets 25 seksåringer har to lærere. Rektor på Sem skole mener seksåringene har det godt på skolen, men at det kanskje ble enda viktigere å skape en myk overgang etter Reform -97.

– Vi er bevisst på at trygghet og forutsigbarhet er viktig for de minste. Det kan tenkes at det er enda viktigere for fem-seksåringer enn det var for dem som var sju år da de begynte på skolen, sier han.

Skolen inviterer derfor seksåringene på besøk flere ganger våren før skolestart. 

– Jeg har vært her mange ganger, sier Maya Madikken (6).

Tre ettermiddager i vår var hun og resten av førskolebarna fra barnehagen på skolebesøk. Foreldrene var med, ansatte i skolefritidsordningen var der, og barna lekte både inne og ute. I tillegg har de tre skolestarterne vært på besøk hos de andre barnehagene som sogner til Sem skole.

– Barnehagene har et opplegg hvor alle som skal starte på skolen, går på besøk til de andre som også har førskolebarn, sier rektor Rune Olsen.

Skolebesøkene er en del av «Sem skoles startprosjekt». I tillegg til at barna kommer til skolen, besøker også leder for skolefritidsordningen (SFO)og baseleder barnehagene.

– De får hilst på alle førskolebarna og sett dem i miljøet sitt i barnehagen. Det er nyttig når barna kommer til skolen og SFO, sier Olsen.

Skolen innkaller foreldrene til møte på våren og de har to besøksdager for førskolebarna i skole-tiden.

– Første skoledag har vi også et møte for foreldrene. Etter at de har fulgt barna til klassen sin, har vi et kort møte hvor skolens ledelse, helsesøster og øvrige ressurstjenester deltar, sier Olsen.

Forsker Hilde Dehnæs Hogsnes har sett at barnehagene ofte får ansvaret for å gjøre overgangen til skolen lettere, og hun er glad for den jobben Sem skole gjør.

– Dialogen mellom barnehage og skole er viktig. Litt for ofte overlates det til barnehagene å drive skoleforberedelser, mens skolene engasjerer seg mindre, sier Hogsnes.

Hun mener det ville vært nyttig om lærere besøkte barnehagene.

– Dersom lærere hospiterte i barnehagene, tror jeg overgangen til skole kunne blitt lettere for mange barn, sier Hogsnes.

I tillegg mener hun barnehage og skole burde samarbeide om prosjekter.

– Man kan for eksempel ha et prosjekt hvor man leser de samme bøkene: starter på våren siste året i barnehagen og avslutter på høsten i skolen, sier Hogsnes.

 

For tidlig?

Forskerne er uenige om hvor stor betydning det har om barn er seks eller sju år når de starter på skolen.

Hogsnes mener likevel at én ting er blitt viktigere: leken.

– Hvis det ikke er rom for lek i første klasse, har seksåringene det bedre i barnehagen, sier hun.

– Skolene var i villrede da seksåringene kom for 20 år siden. Den gangen skulle det første skoleåret være noe midt mellom barnehage og skole, sier Hogsnes.

– Før Reform 97 var det et tett samarbeid mellom barnehage og skole, sier hun.

Noe av tanken med Reform 97 var at hele det første skoleåret skulle være en overgangsperiode. Etter Kunnskapsløftet skjedde det noe.  

– Det var mer rom for lek før Kunnskapsløftet, og det er synd. Seksåringene lærer gjennom lek, og i undersøkelser hvor barna selv blir spurt, sier de at de ønsker å leke, sier Hogsnes.

Det var like etter årtusenskiftet at norske elever deltok i internasjonale kunnskapstester som PISA, som måler 15-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag, og lesetesten PIRLS, der elever på 4. og 5. trinn deltar. Resultatene viste at lesekompetansen var lavere enn i sammenlignbare land.

 

– Alle elevene har nytt godt av barnehagepedagogikken

Undervisningsinspektør for første til fjerde klasse på Sem skole, Sondre Aurmo (45), er utdannet førskolelærer.

Han var ferdig utdannet i 1997 og kom til skolen samtidig som de første seksåringene.

– Vi var mange førskolelærere som fikk jobb i skolen den gangen. Vi tok med oss barnehagepedagogikk som jeg tror alle elevene har nytt godt av, sier Aurmo til Utdanning.

Det var denne pedagogikken som var ønsket i skolen, men som politikerne senere mente var for lite læringsorientert.

Ifølge professor Peder Haug ble det blant annet pekt på at førskolelærerne hadde fått hånd om første klasse, og at de ikke hadde kompetanse i å undervise i lesing.

– Daværende utdannings- og forskningsminister Kristin Clemet antydet i 2003 at hun ville at lesetreningen skulle begynne i 1. klasse. Dermed så vi signalene om Kunnskapsløftet allerede 2003-2004, og kommunene begynte å ta konsekvensene av dette veldig raskt, sier Haug.

Han sier at det diskuteres hvorvidt Reform 97 ble gjennomført i tråd med intensjonen.

– Vi vet at Kunnskapsløftet i større grad fokuserte på læring, og vi fikk en veldig satsing på ungdomstrinnet. Etter hvert forsvant også førskolelærernes rett til å jobbe i skolen, og regelen om at det skulle være flere enn én pedagog hvis det var flere enn 18 elever, ble også fjernet.

– På 1990-tallet bygde man om mange skoler og lagde skolene mer barnehagepreget. Men lek brukes i liten grad som tilnærming til læring. Leken er først og fremst rekreasjon, sier Peder Haug.

 

Vil beholde leken

Både i Sverige og Finland starter barn på skolen når de er sju år.

– Finnene bruker ett år mindre på skolen, men har bedre resultater enn i Norge. Men det handler mer om hvordan undervisningen er lagt opp i Finland enn om omfanget av skolen. Finnene har hatt et mer autoritært preg, sier Peder Haug.

– Forskning kan tyde på at den lærerfokuserte, kateterorienterte undervisningen har større effekt enn den noe mer elevorienterte norske tradisjonen, hvor det har vært en større grad av frihet for elevene, med ansvar for egen læring, sier han.

Reformen skulle også gi de svake elevene i Norge et bedre utgangspunkt med tidligere skolestart og ett år ekstra på skolen. Men Finland har også bedre resultater på dette området, til tross for senere skolestart.

– Finnene har klart å realisere tidlig innsats. De setter i gang tiltak med en gang de tror elever strever. Det gjør de uten å spørre noen. I Finland er omfanget av spesielle tiltak størst hos de yngste elevene, mens i Norge er omfanget av tiltakene størst for de eldste elevene, sier Haug.

Ved Sem skole jobber de for å nå målene i Kunnskapsløftet gjennom lek.

Inspektør Sondre Aurmo mener det er mange fordeler ved at seksåringene er på skolen.

– Skolen hadde godt av å få de små inn. Etter reformen har vi undervist på andre måter, og skolen ble mer lekende i læremåten. Dette jobber vi for å beholde, selv om kravene til hva elevene skal lære første året er endret, sier Sondre Aurmo.

På Sem skole er det én klasse på første trinn, og den har to lærere. Elevene har møttes flere ganger før skolestart, og det er viktig, ifølge forskeren.

– Har du noen venner på skolen?

Aksel Drevsjømoen Rognerud (6) nikker og holder opp alle fingrene.

– Ti stykker har jeg, sier han fornøyd.

Maya Madikken Lilleby (6) har enda flere.

– Jeg er venn med alle på skolen, sier hun.

Aksel og Isabelle Angelin Köhnberg-Nilsen ser på henne med store øyne.

– Ja, for storebroren min kjenner alle her, og han har sagt at jeg også kan være venn med dem, forklarer Maya.

Venner er viktig for å skape en trygg overgang til skolen, viser forskning.

– Det aller viktigste for barn er å beholde venner og å få venner, sier førsteamanuensis Hilde Dehnæs Hogsnes.

Hun viser til undersøkelser hvor barna selv er blitt spurt om hva som er viktigst for dem når de skal starte på skolen.

– Vennskap dannes når barna har noe felles, et prosjekt som knytter dem sammen. Lek egner seg godt til å danne vennskap, sier Hogsnes.

Aurmo er enig, og mener at leken også har mange andre fordeler:

– Læring gjennom lek er morsomt. Barn er nysgjerrige og liker å forske seg fram til kunnskap når det skjer gjennom metoder som er inspirert av leken, sier Aurmo.

Aksel er ikke i tvil om hva han liker best med skolen:

– Lekeapparatene, sier han og peker ut gjennom vinduet. Skolegården på Sem er stor, og foran bygget ligger et stort, fargerikt klatrestativ.

Maya er ikke enig med Aksel.

– Lekser er det beste. Jeg har gjort leksene allerede, sier hun stolt.

– Positivt for minoritetselever

Barn med minoritetsbakgrunn gjør det bedre på skolen etter Reform 97.

Anders Bakken er forsker ved seksjon for ungdomsforskning i Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).

Han har tidligere forsket på hvordan seksåringenes skolestart påvirket skoleresultatene til minoritetselever.

– Vi så at de minoritetselevene som hadde hatt ett års ekstra skolegang, gjorde det litt bedre enn minoritetselevene som hadde ni års skolegang, sier Bakken til Utdanning.

Han sier at en langt høyere andel barn fra den etniske norske majoriteten gikk i barnehagen enn barn med minoritetsbakgrunn.

– Det kan tyde på at en del av minoritetsbarn hadde fordeler av å starte tidligere på skolen og møte majoritetselever, og slik trolig få språklige fordeler av å begynne ett år tidligere, sier Bakken.

Bakken sier også at evalueringen av Kunnskapsløftet tyder på at verken Reform 97 eller Kunnskapsløftet har hatt særlig effekt på utjevning av sosiale forskjeller, slik tilhengere av reformen håpet at den skulle gjøre.

– Det er ikke noe som tyder på at det var en utjevnende reform. Foreldres utdanning var i stor grad det som skilte barnas resultater, uavhengig av om barna hadde gått ni eller ti år i grunnskolen. Barn med foreldre med høy utdanning gjorde det jevnt over bedre enn barn med lavt utdannede foreldre. Vi fant også at etter at Kunnskapsløftet ble innført, ble det et større gap mellom de med høy og lav sosial bakgrunn, sier Bakken.