Yrkesfagrektor i Mexico: Ser et stort behov for landbruksutdanning 

Yrkesskoler i landbruksfag har en viktig rolle på den mexicanske landsbygda, og for mange unge er de det eneste utdanningsalternativet på videregående nivå i mils omkrets.

– Med den forventede økningen i matmangel de kommende årene er dette utdanninger det er stort behov for, sier Ibis Guerra Santiago.

Han er rektor ved den videregående yrkesskolen i landbruksfag, CBTA 203, i landsbyen San Lorenzo Cacaotepec i delstaten Oaxaca. Han sier det er stor interesse for skolen.

– Vi har 400 elever, men i år var det flere enn 700 som ønsket plass hos oss, påpeker han.

Barn av bønder

Flesteparten av elevene er i alderen 15 til 18 år, og mange er sønner og døtre til bønder i området.

– Det viktigste for oss er å lære dem hvordan de kan dyrke jorden mer effektivt og vise hvor viktig det er å utnytte de dyrkbare områdene. Det er fortsatt mange ubrukte jordstykker i området, sier Ibis.

 Skolen er en del av det føderale yrkesutdanningssystemet i landbruksfag og havbruk, Dirección General de Educación Tecnológica Agropecuaria y Ciencias del Mar, eller DGETAyCM.

– Den første landbruksskolen ble åpnet for mer enn 50 år siden, og i dag har vi 404 skoler rundt om i landet som tilbyr yrkesutdanninger i landbruksfag og havbruk, forteller Guillermo Antonio Solis Sànchez, leder av DGETAyCM, og legger til:

– Disse befinner seg i landlige områder og tilbyr studieretninger som er tilpasset de lokale næringene.

Generelle studieretninger

Noen av studieretningene er generelle, som jordbruk, husdyrhold, skogbruk, mens andre er mer spesifikke, for eksempel bærekraftig jordbruk, birøkt, vinproduksjon, bioteknologi, matproduksjon, agaveproduksjon og landbruksadministrasjon.

– Alle skolene har et praksisområde der elevene øver på sine valgte yrkesretninger, da dette er selve kjernen i utdanningene våre, sier Guillermo.

Han forteller at støtten fra bøndene har vært og er stor, og at flere av dem har donert arealene hvor skolene holder til, samt området rundt som de bruker til dyrking og husdyrhold.

– Det er naturlig at vi har nære bånd til lokalsamfunnene, fortsetter han. – Ikke bare er vi i mange tilfeller den eneste videregående skolen på disse stedene, men kunnskapen elevene tilegner seg hos oss, kan blant annet bidra til å organisere landbruket bedre, til å oppnå mer rettferdige priser for landbruksproduktene og til å unngå rovdrift på naturressursene. Faktorer som kan bidra til å bedre situasjonen på den mexicanske landsbygda, og hvor vi som skole kan spille en viktig rolle.

Bety noe

Guillermo sier at de i inneværende skoleår jobber med å starte prosjekter der elevene skal utvikle programmer som vil ha en positiv innvirkning på lokalsamfunnene.

– De skal identifisere problemer som finnes, og sette i gang tiltak som kan bidra til å bedre forholdene, presiser han. – Det kan være små initiativ, men hvis alle skolene gjør en innsats, så vil vi om noen år se positive ringvirkninger av dette.

Ibis viser små busker som elevene snart skal plante i landsbyen i San Lorenzo Cacaotepec. Kollegaen hans, Sinuhé Alejandro Delgado Cruz, understreker viktigheten av å bidra til ungdommenes helhetlige utvikling.

Sinuhé er skolens akademiske leder.

– Vi har flere aktiviteter hvis formål er å gi elevene verdier og å bevisstgjøre dem med hensyn til omgivelsene og hvordan de selv kan påvirke disse, sier han før han forklarer hvordan yrkesutdanningen er organisert:

– Samtidig som elevene tar yrkesfag, tar de også basisfagene som er nødvendige for å oppnå generell studiekompetanse ved avslutningen av tre år.

De tre årene er delt opp i seks semestre.

– Det første semesteret er det kun allmenne fag som matematikk, spansk, kjemi, engelsk og informasjonsteknologi, fortsetter han. – Men fra det andre semesteret begynner de med yrkesfagene.

17 timer programfag

Hver uke har de 17 timer i uka med yrkesfag, mens resten er allmenne fag.

Vanligvis utføres yrkefagstimene ute på jordet eller i drivhuset. Noen ganger besøker de lokale produsenter for å se hvordan de arbeider.

– Her lærer de for eksempel om økologisk landbruk, hvordan de skal analysere jord og vann, ulike produksjonsteknikker, plager og kontroll av disse samt innhøsting, sier Sinuhé.

Denne skolen har en noe lengre skoledag enn andre videregående skoler, de begynner klokke åtte om morgenen og er ferdig klokka fire på ettermiddagen.

– Men for å gjøre elevenes hverdag mer dynamisk organiserer vi to timer en dag i uken ulike verksteder som de selv velger, skyter Ibis inn. – Det kan være at de spiller fotball, volleyball eller basketball, og de kan danse, spille i korps eller lage mat.

 Samarbeider lokalt

Guillermo understreker også at de skal bidra til sunne miljø ved skolene.

– Men ellers er det naturlig for yrkesutdanninger i landbruksfag å ha tette bånd til produsentene av ulike landbruksvarer, påpeker han. – Derfor har vi ved enkelte skoler innført et system hvor elevene kan velge å arbeide hos en produsent eller i en bedrift samtidig som de gjennomfører de generelle basisfagene via en virtuell plattform.

Han forteller at de begynte å planlegge dette systemet, som de kaller todelt, allerede i 2016, men at det først nylig har blitt iverksatt.

– Dette gir elevene en helt annen erfaring med yrkesfaget sitt, og de utvikler egenskaper som gjør det lettere for dem å gå ut i arbeidslivet etterpå, understreker han. – Samtidig bidrar det til at de i større grad ser jobbmulighetene i lokalmiljøene sine, hvilket kan redusere fraflyttingen på landsbygda, som er et fenomen en ikke kommer utenom, og som vi ønsker å reversere.

Birøkterne er først 

Flere av skolene som har vært pionerer i å innføre dette nye utdanningssystemet, befinner på Yucatán-halvøya, og en av dem er CBTA 165 i Izamal.

– Det første kullet vårt som gjennomførte dette, var i skoleåret 2021–21, forteller Roger Guerrero Zaldivar som har ansvaret for det duale systemet.

Han er yrkesfaglærer og birøkter, og det var nettopp i yrkesretningen birøkterfag de først kom i gang.

– Vi inngikk en avtale med honningprodusenten Maya Honey om at elevene kunne arbeide der, fortsetter Zaldivar. – Vi hadde på forhånd møter med foreldre og produsent, da det var viktig for foreldrene å kjenne til hvor ungdommene deres skulle arbeide, og hva de skulle gjøre der.

Fire dager i uka arbeider elevene 5–6 timer med birøkt hos honningprodusenten.

– Og så kommer de på skolen en dag i uka hvor vi har noe supplerende undervisning i birøkterfaget, forklarer han. – Dette er også dagen de kan spørre lærerne i de allmenne fagene om ting de lurer på, og som er uklart på den digitale plattformen.

Beste metode

Zaldivar er entusiastisk når han snakker. Han er overbevist om at denne undervisningsformen er den beste for elevene i alle landbruksfag.

– Så målet bør være at alle elevene har minimum to semestre med kurs på denne måten, uttaler han.

Per i dag kan elevene velge praksis hos produsent fra tredje semester, men hittil er det elever som har valgt kurs på skolen i de to siste semestrene i yrkesutdanningen, som har gått for denne løsningen.

– Og vi har veldig gode erfaringer, presiserer Zaldivar. – De lærer mye, modner raskere, uttrykker seg bedre og ser deg i øynene når du snakker med dem, sier han. – Og alt dette er veldig verdifull læring og utvikling.

Utfordringen sier han er den digitale plattformen.

– Her har vi hatt litt problemer, da det er elever som ikke leverer det de skal, enten fordi de ikke har forstått oppgavene, eller fordi de ikke har datamaskin til å utføre dem på, medgir læreren.

Han mener derfor plattformen bør gjøres enklere for elevene å bruke.

– Det kreves også at de må være mer selvlærte, og dette skremmer bort en del, sier han.

– Men de får oppfølging fra lærerne i de ulike fagene, og jeg er veilederen deres. Jeg drar ut til arbeidsstedet for å se at de gjør oppgavene etter planen, og sjekker at de lærer det de skal.

Døråpner

 En annen skole som også har erfaring med den duale undervisningsformen, er CBTA 87 i Valladolid på Yucatán.

– Vi begynte med dette i fjor, sier rektor César Vinicio Días Aguilar og forteller at de har to bedrifter hvor elevene er utplassert: en veterinær og bieparken, Xkopek. – Og erfaringene hittil er veldig positive, poengterer han.

Også han mener dette er fremtiden for landbruksfagutdanninger.

– Og vi kommer til å fortsette å arbeide for at stadig flere skal kunne dra ut til bedriftene og lære seg faget på denne måten, vektlegger han.

I likhet med Zaldivar peker han riktignok på en stor utfordring, og det er at det i lokalsamfunnene ofte er få landbruksbedrifter og produsenter som har mulighet til å ta imot elevene, da skolene ligger i mindre rurale steder.

– Men dette jobber vi med å finne løsninger på, understreker César Vinicio. – Det som er sikkert, er at elevene danner viktige bånd til yrkeslivet, hvilket vi blant annet så da en av dem endte opp med fast jobb hos veterinæren han var utplassert hos.

Vil studere videre

De fleste elevene som tar yrkesutdanningen i landbruksfag, ønsker riktignok å studere videre.

Ifølge skolemyndighetene sier 45 prosent at de vil fortsette med studier når de er ferdige med yrkesutdanningen.

– Og de fortsetter med studier som er relatert til yrkesutdanningen sin, sier Guillermo.

20 prosent vil gå rett ut i arbeid, mens rundt 30 prosent vil både arbeide og studere.

– Så yrkesutdanningen gir dem muligheten til å begynne i arbeidslivet, men kan også hjelpe til med å betale videre studier, konstaterer han. – Den åpner dører.

Yrkesskolen ble løsningen for Ivone