– Det at voksne i skolen mister besinnelsen og krenker elever verbalt eller fysisk, det kan vi ikke akseptere. sier den nye kunnskapsministeren, Tonje Brenna.

– Skoler må si ifra om det noe de trenger for å jobbe enda bedre mot mobbing

Den nye kunnskapsministeren mener skolene må gi beskjed dersom de trenger verktøy, redskaper og kompetanse for å jobbe enda bedre mot mobbing.

Publisert Sist oppdatert

– Jeg blir opprørt av sakene om Utdanningsnytt belyser. Det er forferdelig når elever opplever mobbing fra medelever, men det er ekstra alvorlig når det er voksne som står for krenkelsene, sier kunnskapsminister Tonje Brenna.

Hver måned melder elever fra til statsforvalterne om at de er blitt slått, latterliggjort, kløpet, lugget, holdt fast eller tatt kvelertak på av en ansatt på skolen. Det viser en gjennomgang Utdanningsnytt har gjort av klagesakene hos statsforvalterne etter §9a-5 i opplæringsloven i 2019 og 2020. I over 90 prosent av de 230 sakene konkluderte Statsforvalteren med at skolen ikke har oppfylt plikten til å sørge for at eleven har det trygt og godt. Nå mener kunnskapsministeren at skolene må gi beskjed om hva de trenger for å motvirke at ansatte krenker elever.

Mobbet av læreren

I 2019 og 2020 meldte 230 elever fra til statsforvalterne om at de ikke følte seg trygge på skolen fordi en ansatt har plaget dem.

Utdanningsnytt har gått gjennom alle klagesakene. Dette er noe av det vi fant:

  • I over 90 prosent av sakene konkluderte Statsforvalteren med at skolen ikke har oppfylt plikten sin etter opplæringsloven til å sørge for at eleven har det trygt og godt på skolen.
  • 136 av sakene dreier seg om "særskilt sårbare barn".
  • 83 elever meldte fra om at de var utsatt for fysiske krenkelser eller vold.
  • 87 sier de er mislikt av læreren.
  • 81 føler seg uthengt foran andre.
  • De fleste klagene gjelder lærere og kontaktlærere, men i 20 av sakene gjelder klagen rektor.
  • 63 av de som blir krenket av en ansatt, blir også mobbet av medelev.

Dette prosjektet er gjort i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) ved Universitetet i Bergen.

– Disse sakene viser at vi må ha sterkere innsats for et godt og trygt læringsmiljø på skolene. Skoler som ikke lykkes med å hjelpe elevene må si ifra om det er verktøy, redskaper og kompetanse de trenger for å jobbe enda bedre mot mobbing. Vi vil også vurdere om det trengs flere ansatte i skolen som kan jobbe med psykososiale behov, sier Brenna.

– En følelse av utrygghet kan utfordre barns evne til å knytte seg til andre, samtidig som tidlig og alvorlig stress kan påvirke hjernens utvikling, sier kunnskapsministeren.

Travel lærerhverdag

Hun mener skolen over tid fått pålegg og krav som ikke står i stil til verktøykassen som den har fått for å løse sine utfordringer.

– Vi vet at lærere og ansatte i skolen opplever et høyt arbeidspress, sier Brenna.

– Derfor er jeg opptatt av at vi fremover må gi lærere og ansatte i skolen nok tid til å være til stede i undervisningen, og nok tid til å følge opp hver enkelt elev på en god måte, sier hun, men legger til:

– Men det at voksne i skolen mister besinnelsen og krenker elever verbalt eller fysisk, det kan vi ikke akseptere. I skolen skal elevene møte tydelige og omsorgsfulle voksne, som skaper trygghet og hjelper dem når de strever.

Les også: Lærer fikk bot for å ha sparket Henrik (12) i ryggen

Klager til Statsforvalter

Nye tall fra Utdanningsdirektoratet viser at det har vært en økning i meldte mobbesaker til statsforvalteren siden 2020, og 94 prosent av de behandlete sakene får medhold.

– Det er viktig at alle elever vet om ordningen og bruker den når de ikke får nok hjelp av skolen. Ved å involvere statsforvalteren påvirker det også hvordan kommuner, fylkeskommuner og skoler jobber med sakene. Målet må være at skolene klarer å hjelpe elevene raskt, slik at sakene ikke vokser seg store og krevende før de blir løst, sier Brenna.

Powered by Labrador CMS