Disse elevene flesker til med grisehold i toppklasse
Elevene på Mære landbruksskole vet hva som skal til for å drive med gris.
Vi sitter i kontoravdelingen i grisefjøset på Mære landbruksskole. På den andre siden av veggen befinner grisene seg, men en stor TV-skjerm viser alt hva grisene foretar seg.
Utstyret ble installert på tampen av fjoråret, og skal gjøre skolen enda bedre i dyreholdet sitt.
Tester ny teknologi
Landbruksskolen hviler nemlig ikke på laurbærene etter å ha blitt kåret til den beste trønderske griseprodusenten av avlsselskapet Norsvin. Den nasjonale oversikten fra 2017 viser nemlig at landbruksskolen i Steinkjer er på femteplass i grisehold i Norge.
Ingen andre landbruksskoler i Norge kan skilte med en så høy plassering.
Produksjonsleder i grisefjøset, Gunnar Salberg Løe, er naturlig nok svært godt fornøyd. Han mener noe av grunnen er at skolen har satset bevisst på volumproduksjoner som grisehold.
– Vi hadde et lite mål om å komme med på lista. Nå som vi har klart dette er det viktigste å lære bort det vi kan til elevene. Samtidig opplever vi stor interesse for agronom-faget. Vi har 16 elever dette skoleåret, og det blir like mange neste år. Tidligere har vi vært helt nede i seks til sju elever, sier han.
Krevende
Fagsjef i Norsvins, Målfrid Narum, sier det er krevende å komme inn på topplista blant norske griseprodusenter.
– Det er med tiden blitt ganske krevende å komme inn på denne listen. De er veldig flinke de som er her, sier Narum.
Hun sier det ofte er de samme griseprodusentene som går igjen på listene år etter år.
– Mære landbruksskole er i konkurranse med veldig mange dyktige folk, sier hun.
Det å være flink, gir også god betaling, Narum sier nemlig landbruksskolen får langt bedre lønnsomhet i griseholdet med god drift.
– Dette gir resultater på bunnlinja, sier hun.
Gode rutiner
Fagsjefen sier den gode plasseringen til skolen vitner om god kunnskap og evne til å sette teori ut i praksis.
– Her har de gode rutiner og gjør ting til rett tid. Du må blant annet inseminere på riktig tidspunkt. Da legger du et godt grunnlag for videre drift. Av 100 purker som er inseminert er det 92 som griset på Mære landbruksskole. Det er veldig bra, sier fagsjefen i Norsvin.
Elevene synes naturlig nok det er stas å hevde seg helt i toppen på grisehold.
– Det er veldig artig å få være med på dette. Lærerne er flinke og det er klare mål på avvente griser (grisunger som overlever etter å ha blitt diet av moren) og fruktbarhet. Samtidig er det en fin og trygg læringsarena, sier Ingrid Værdal.
Hun er odelsjente og skal selv ta over en gård med både slakte- og smågriser når hun er ferdigutdannet. I dag går hun vg2 landbruk.
Mye i fjøset
Hun får støtte fra medelev Trine Gullberg Skogli. Begge elevene har jobbet mye i grisefjøset.
– Noe av det viktigste er at vi har gode rutiner. God struktur er viktig når en rekke ulike folk, både nybegynnere og mer erfarne, er innom fjøset, sier hun.
Skogli vektlegger også viktigheten av å få testet ut teoretisk kunnskap i praksis.
– Det er viktig å se hvordan det fungerer i virkeligheten, sier hun.
For landbrukselevene skjer det meste av opplæring i fjøset i løpet av vg1. På vg2 opprettes ungdomsbedrifter og mange av elevene har en hel uke i fjøset. I løpet av vg3 får elevene opplæringen i driftsledelse i fjøset. I løpet av et skoleår er det også en turnusordning i fjøset. Elevene får blant annet ansvar for fjøsstellet gjennom helgedagene.
– Dette har gjort elevene veldig selvstendige. Vi ser også at dette fører til et godt samarbeid mellom elevene, sier Løe.
Fortløpende
Noe av det aller viktigste etter grising, er at alle ungene får tilstrekkelig med næring. Optimalt sett skal hver grisunge ha sin spene. Melka er tilgjengelig i rundt 30 sekunder etter at grisungen har begynt å suge på spenen, så her må grisungene være raske.
Purkene som avles fram i dag er også «tilpasset» til større kull. Antall spener på purkene har nemlig økt fra 15 for fem år siden til 16 i dag. Det betyr kort fortalt én grisunge ekstra per kull. I dag fødes det gjennomsnittlig 14 grisunger i hvert kull. Etter rundt 35 dager tas grisungene bort fra moren.
Driftsansvarlig Løe sier han stadig blir overrasket over hvor mye det er mulig å hente i forbedringer på grisehold.
– Jeg trodde det var en grense, men nå er jeg ikke så sikker lenger, sier han.
God hjelp av teknologi
Den nye overvåkingsteknologien er med på å ta griseholdet til nye høyder. Gjennom systemet kan de blant annet sjekke temperatur, fuktighet og ventilasjonsnivå. I løpet av en dag tas det også en rekke stillbilder av grisene. Disse blir igjen analysert i et dataprogram som beregner vekten på grisene. På denne måten kan en finne ut om grisene vokser slik de skal.
– Vi har veid grisene og vekten viser at teknologien stemmer godt overens med de faktiske forhold, sier Løe.
Ifølge ham er det bare fem andre produsenter i Norge som har tilsvarende overvåkingssystem.
I framtiden kan det imidlertid dreie seg om langt flere. Den framtiden er elevene fra Mære rustet til å møte.
