Annonse

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner vil at framtidas frisører skal starte med kam og saks allerede første skoleår på videregående. Her får han hjelp med frisyren av elevene Henriette Eliassen Hynne og Lilja Margret Omarsdottir ved Kuben videregående skole i Oslo. Foto: Wenche Schjønberg

Sanner vil få fart på norsk fagopplæring

Framtidas fagarbeidere skal ikke lenger gjennom samme pensum i første klasse på videregående. Opplæringen i eget fag skal starte fra første stund. Tidlig spesialisering er ett av tre hovedgrep i regjeringens omlegging av yrkesfagene.

Annonse

Følg Yrke på Facebook!

Omleggingen er den største siden Kunnskapsløftet i 2006. Den skal iverksettes allerede fra 2020.

Kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner (H) sier til Yrke at han håper yrkesfaglærerne vil oppleve omleggingen som positiv.

– Med omleggingen vil vi gi yrkesfagene et løft som bidrar til økt status samtidig som vi hever fagenes kompetanse, sier han.

 

Tre hovedgrep

Dette vil Sanner bidra til med følgende grep:

* Spesialisering allerede fra første klasse.

* Fire nye programområder for henholdsvis design og tradisjonshåndverk, IKT og medieproduksjon, salg, service og reiseliv og frisør, blomster- og interiørdesign.

* Utfasing av flere fag som elever nå kan søke læreplass til etter VG2, blant annet storurmakerfaget og pianostemmerfaget.

– Lederen i Utdanningsforbundet Steffen Handal karakteriserte i dag morges tidlig spesialisering som et gammeldags grep?

– Jeg vil si tvert imot. Det vi gjør nå er fremtidsrettet. Vi tilbyr elevene dybdelæring. Samtidig sier vi at vi vil ivareta dannelsesopplæringen og fellesfagene, sier Sanner.

 

– Risiko for feilvalg

Steffen Handal sier til Yrke at han ble beroliget av det kunnskapsministeren la vekt på i sin presentasjon.

– Vi er for fordypning, men vi frykter tidlig spesialisering kan gi en økt risiko for feilvalg, sier han.

– Du brukte tidligere i dag begrepet gammeldags om tidlig spesialisering?

– Noe av den frykten er dempet nå. Jeg er glad statsråden omfavner fellesfagene og den brede dannelsesopplæringen, sier lærerlederen.

Han mener Sanner gjør viktige og gode grep i omleggingen. Blant annet er han fornøyd med at regjeringen vil styrke hospiteringsordningen for yrkesfaglærerne og beholde lektor 2-ordningen.

Men Handal stusser litt over at denne viktige og store endringen kommer før Lied-utvalget er ferdig med sitt arbeid.

– Vi må få sett litt mer på dette, men det er synd Sanner gjør dette før Lied-utvalget kommer med sine anbefalinger, sier Handal.

– Å konkludere før utredingen er ferdig, bidrar til å svekke interessen for å utrede, mener han.

 

Overmoden

– Burde ikke en slik omlegging ses i sammenheng med Lied-utvalgets innstilling som tross alt ser på struktur, organisering og fagsammensetning i videregående opplæring?

– Vi kan ikke vente på Lied-utvalget. Det er helt nødvendig å ta denne opprydningen nå. Jeg vil si at tiden er overmoden for å endre strukturen innen yrkesfagene, sier Sanner.

Han legger vekt på at han selvfølgelig vil se på anbefalingene og vektlegge dem, og eventuelt implementere noen av forslagene når disse kommer.

– Hva med risikoen for feilvalg. Er ikke en 15-16-åring vel ung til å avgjøre eget yrkesvalg?

– Jeg mener det er viktig å komme i gang med eget fag fort. En framtidig båtbygger skal ikke måtte gå igjennom samme pensum som en framtidig frisør. Men det vil fortsatt være mulig å gjøre omvalg, sier Sanner som viser til at yrkesfagene er fleksible og at den videregående skolen gir ungdommene en bred plattform hvor de kan finne ut hva de vil.

 

Lærerapplaus

– Du fikk applaus fra IKT-lærere på Kuben i dag?

– Ja, det gleder meg. Det er en yrkesgruppe som fortjener å bli løftet fram. Vi løfter IKT som eget område. Jeg vet de har fryktet å bli borte i elektro. Men vi løfter også frisør, salg, reiseliv og tradisjonshåndverk, sier statsråden.

– Hva med fagbrevene dere vil fjerne? Skal ikke Norge lenger ha for eksempel pianostemmere?

– Her følger vi anbefalingene fra partene i arbeidslivet og Utdanningsdirektoratet. Vi kan ikke fortsette å tilby fagbrev som så å si ingen søker seg til. Men dette vil bli ivaretatt. For eksempel vil pianostemmerfaget bli ivaretatt av Norges musikkhøgskole, sier Sanner.

Hensikten med omleggingen er å samle yrkesfagelever som har mer faglig til felles og tilpasse den mer til arbeidslivets behov. Også andre året på yrkesfag skal bli mer spesialisert.

For eksempel vil VG2 byggteknikk bli delt i VG2 tømrer og VG2 betong og mur. Mens VG2 matfag blir delt i VG2 baker og konditor og VG2 industriell matproduksjon.

 

 

Utstyret på skolene

Utdanningsforbundets leder, Steffen Handal, utfordrer Sanner på to felt:

– Han må gjøre noe med utstyrssituasjonen i skolen og opprette eget lærlingfond.

Handal mener tidlig spesialisering er ikke nok, hvis Norge skal få gode fagarbeidere. Også standarden på utstyret som elevene bruker i opplæringen, og tilgang på gode læreplasser er viktige.

Til dette svarer kunnskapsministeren at opprettelsen av lærlingfond ikke har vært vurdert i denne omgangen.

– Men det kan vi helt sikkert diskutere, sier han.

Om utstyrssituasjonen, mener han bildet er sammensatt.

– Noen steder er utstyrssituasjonen god, andre steder mindre god. Men vi er i tett og god kontakt med direktoratet og skolene om situasjonen, og det er også nedfelt i regjeringens Jeløyplattform, at dette er noe vi absolutt vil gjøre noe med.

I regjeringens plattform fra Jeløya heter det at regjeringen vil «Utvikle modeller som bidrar til oppdatert og kvalitetssikret utstyr ved de yrkesfaglige studieretningene og øke utstyrsstipendet for de dyrere yrkesfaglige studieretningene.»

 

 

Ap-skepsis

Også Arbeiderpartiets utdanningspolitiske talsperson, Martin Henriksen, mener regjeringen bør få fortgang i arbeidet med å få bedre utstyr på skolene.

– Hvis utdanningen skal være relevant for næringslivet må utstyret på skolen være moderne. Ap ønsker et utstyrsløft for yrkesfag slik at elevene ikke jobber med utdatert utstyr og maskiner fra forrige generasjon, sier Henriksen, ifølge NTB.

Arbeiderpartiet mener dessuten at regjeringen har glemt koblingen til grunnskolen.

– Regjeringen leverer dessverre en ufullstendig yrkesfagreform. Disse endringene vil ikke fungere godt nok dersom man ikke gjør noe med grunnskolen. Skal elevene være i stand til å velge yrke tidligere enn før må grunnskolen gjøres mer praktisk, for å gi dem kunnskap nok til å velge hva de vil bli, sier Henriksen.

 

Mye gjenstår

Omleggingen kommer etter en lang prosess hvor blant annet partene i arbeidslivet har gitt innspill gjennom ni faglige råd og fem ekspertutvalg. Utdanningsdirektoratet har også gitt sett på helheten, og forslagene til ny struktur har vært ute på høring.

Selv om regjeringen nå har bestemt at det skal gjennomføres tre helt klare grep, er det mye arbeid som gjenstår før skolene kan gjennomføre endringen høsten 2020.

Ifølge Sanner får Utdanningsdirektoratet nå i oppdrag i gjennomføre endringene, oppdatere innholdet i læreplanene og vurdere navnene på de nye utdanningsprogrammene.

Sanner understreker at endringen kun gjelder strukturen for de yrkesfaglige studieprogrammene, ikke det konkrete innholdet i opplæringen.

 

 

Glad Kuben-rektor

En av dem som nå står foran store endringer for seg selv og sin stab, er Kjell Ove Hauge, rektor på Kuben Yrkesarena.

Kunnskapsministeren valgte nettopp Kuben som arena for framleggingen av det han karakteriserer som den viktigste yrkesfagomleggingen siden Kunnskapsløftet i 2006.

Det mener Hauge sender et viktig signal om at Sanner vil satse på yrkesfag.

– Lærerne dine klappet. Er du like fornøyd med det du hørte?

– Jeg er spesielt glad for at IKT blir et eget utdanningsprogram. Vi gleder oss til å ta fatt på arbeidet med å få dette på plass.

– Hvorfor er det så viktig at IKT ikke blir en del av elektro?

– Fordi IKT er et servicefag i motsetning til elektro. Vi var veldig kritiske til å gjøre IKT til en del av elektro, sier Hauge.

– Men tidlig spesialisering, øker ikke det risikoen for flere feilvalg. I dag har jo elever å for eksempel design og håndverk mulighet til å prøve ut flere fag før de velger for eksempel frisør?

– Jeg vil si det sånn at tidlig spesialisering gir mulighet til tidlig omvalg. Vi er fleksible, her finner vi selvsagt ordninger om noen finner ut at de har valgt feil. Men på den annen side er jo tidlig spesialisering viktig for dem som vet hva de vil, sier Kuben-rektoren.

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!