Annonse

Man merker stort sett hva slags yrkesfag-klasse man er i hvis man ser på elevene. Guttefag og jentefag er en utfordring Skole-Norge sliter med å møte. Illustrasjonsfoto: Werner Juvik.

Slik har gutter og jenter valgt i 20 år: – Har de reell valgfrihet?

Kampanje etter kampanje gir liten effekt. Se tall for de forskjellige programfagene på videregående tilbake til 1995 her.

Annonse

Følg Yrke på Facebook!

Framtidas fagarbeidere gjør i stor grad yrkesvalg basert på kjønn. SSB-statistikk fra de drøyt 20 siste årene viser at jenter og gutter fortsatt velger tradisjonelt når det kommer til yrkesfag. Se hele oversikten i bunn av denne saken.

På studiespesialisering eller tidligere allmennfag, har det siden 1995 vært omtrent halvparten jenter og halvparten gutter. Men på yrkesfag dominerer guttene på verkstedene, mens jentene er i flertall på de mer myke «jentefagene».

Det kommer klart fram i tall Statistisk sentralbyrå (SSB) har satt sammen for fagbladet Yrke. Tross utallige kampanjer, velger fortsatt jenter og gutter slik mødrene og fedrene har gjort før dem.

 

Kjønnet bestemmer

I 1995 var gutteandelen på bygg- og anleggsfag hele 97,4 prosent. I 2016 hadde den sunket til 95,8 prosent. Fortsatt var mer enn ni av ti på faget gutter. Bildet er noenlunde det samme på andre tradisjonelle guttefag.

Helse- og oppvekstfag er det fagområdet hvor guttene i størst grad har kommet inn på jentenes banehalvdel. I 1995 var 8,4 prosent av alle som fikk tilbud om plass her, gutter. I 2016 var andelen økt til 16,2 prosent.

Likestillingsombud Hanne Bjustrøm, her fra en Meeto-markering i vinter, stiller spørsmål ved om norske elever har reell valgfrihet på videregående.
FOTO: Heiko Junge / NTB scanpix

 

Har elevene reell valgfrihet?

Likestillingsombud Hanne Bjurstrøm sier til Yrke at tallene viser at det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret er seiglivet, og at hun er usikker på om jenter og gutter har reell valgfrihet. Likevel vil hun ikke si seg enig i at samtlige kampanjer så langt har mislykkede.

–Jenter velger i større grad enn gutter utradisjonelt, men de velger i liten grad de mannsdominerte yrkesfagene. Når jenter i løpet av de siste 30 årene har valgt utradisjonelt, har de valgt fag som jus og medisin. Så oppfordringen til jenter om å gå inn i tidligere mannsdominerte karrièreyrker, har fungert, sier hun.

Bjurstrøm mener det er viktig å sørge for at de som faktisk velger utradisjonelt, må få støtte og oppfølging slik at de fullfører utdanningen.

– Arbeidsplassene må være tilrettelagt for at begge kjønn enkelt skal kunne jobbe der. Byggeplasser må ha garderobe for kvinnelige arbeidstakere. Det må være en kultur for at kvinner skal trives der. Videre må arbeidsgivere tilrettelegge for omsorgsansvar, det må være enkelt å få en heltidsstilling, og det må være et systematisk arbeid mot trakassering, sier hun til Yrke.

– Er det fortsatt et mål å få jenter og gutter til å velge utradisjonelt når de år etter år gjør det motsatte?

– Jeg menerat det må være et mål at både gutter og jenter har frihet til å velge den utdanningen og det yrket de ønsker selv. Jeg er usikker på om den reelle valgfriheten eksisterer i dag, nettopp fordi enkelte utdanninger og yrker er så fullstendig dominert av det ene kjønnet, sier ombudet.

 

– Ikke et mål

Lederen for Stortingets utdannings- og forskningskomiteen, Roy Steffensen (Frp), sier at han ikke har som noe mål at det blir lik kjønnsbalanse i alle yrker.

– Når det kommer til kjønnsfordeling er det viktig at man ikke ender opp i en situasjon hvor unge lar være å søke seg til en utdanning på grunn av for få av eget kjønn, men for meg vil det aldri være noe mål å få lik kjønnsbalanse i alle yrker, sier han til Yrke.

Han mener det viktigste er at ungdommene utdannes til jobb og ikke arbeidsledighet.

 

Utvalg ser på forskjeller

– Vi er et av verdens mest likestilte land, men vi har fremdeles et ganske tradisjonelt og kjønnsdelt arbeidsliv, sier statssekretær Atle Simonsen (Frp) i Kunnskapsdepartementet i en kommentar til Yrke.

Han viser til at det fortsatt er viktig å satse på rekrutteringsprogram som «menn i helse» og «Jenter i teknologi» og gjøre disse landsdekkende. Simonsen har også store forventninger til at ekspertutvalget, ledet av Camilla Stoltenberg, direktør i Folkehelseinstituttet, kommer med gode løsninger når de legger fram sin utredning før februar neste år.

– En av hovedutfordringene utvalget skal ta for seg er spesielt knyttet til kjønnstradisjonelle utdannings- og yrkesvalg. Utvalget skal foreslå gode tiltak for å få unge til å bryte med tradisjonelle kjønnsrollemønstre, og jeg gleder meg til å se hva de foreslår, sier Simonsen.

Simonsen mener som sin partifelle i Stortinget at det er viktigst at ungdommene tar valg de kan trives med, og som kan sikre dem jobb i fremtiden.

– Det er de som skal leve med valget. Da må det være de selv som bestemmer. Vår oppgave som politikere og myndighet er å gjøre ungdommene godt informert om hvilke valg og behov for arbeidskraft som finnes, og sørge for at flere vurderer å velge utradisjonelt.

Tina Shagufta Munir Kornmo i Venstre mener det er et mål at klassene blir mer likestilte.
FOTO: Foto: Stortinget

 

Jeløya-plattformen
Tina Shagufta Munir Kornmo som møter som vara for Venstre i Stortinget, viser til Jeløya-erklæringen, der de tre regjeringspartiene sier de vil «fremme en strategi for å bidra til et mer likestilt utdannings- og arbeidsmarked.», når Yrke spør om Venstre fortsatt mener det er et mål å få jenter og gutter til å utradisjonelt.

– Det er en målsetting. Og vi må anta at kampanjene, om de ikke bidrar til endring over kort tid, vil endre holdning over lengre tid, sier hun.

Også LO-sekretær Trude Tinnlund mener det ikke er riktig å si at alle kampanjene ikke har vært til noen nytte.

– Det vil vi ikke si. Kampanjer er, og bør fortsatt være, et viktig virkemiddel. Men det er ikke nok, sier Tinnlund.

– LO mener det er helt nødvendig å styrke kompetansen og bevisstheten om hvordan vi skal rekruttere og motivere ungdom som velger utradisjonelt, og dette må styrkes i alle ledd: Fra departement og direktorat, til opplæringskontorer og rådgivere ute i skolene. Det er jo særlig på yrkesfagene vi ser at det er en kjønnsdeling, så dette må henge sammen med en satsing på yrkesfag. Vi har mange enkeltpersoner og det er gjennomført mange prosjekter, men det trengs mer og bedre system i arbeidet, sier Tinnlund til Yrke.

 

– Endringer tar tid
Utdanningspolitisk talsmann for Kristelig Folkeparti, Hans Fredrik Grøvan, vil ikke være med at alle kampanjer så langt har vært til ingen nytte.

– Holdningsendringer er noe som tar tid og vil ikke skje gjennom kampanjer alene. Jeg tror kampanjer kan ha en effekt, men hvis signalene fra samfunnet ellers fortsatt skaper forventninger om å velge tradisjonelt, reduseres effekten.

Grøvan mener det fortsatt må være et mål at jenter og gutter skal kunne velge fritt hva de vil utdanne seg til uten at forventninger fra samfunnet eller gammeldagse holdninger hindrer dem.

– Det er viktig å fortsette å bryte ned holdningen om at noen yrker er forbehold menn eller kvinner, og få fram at begge kjønn trengs både i byggebransjen og i helsesektoren, sier han.

 

 

Om tallene

Helse- og oppvekstfag er det største jentefaget, selv om gutteandelen har økt. Blant dem som får tilbud om plass her, er fortsatt mer enn åtte av ti jenter.

Det andre store jentefaget er design- og håndverk. I 1995 var 80,4 prosent framtidige frisører og designere jenter, mens 19,6 prosent var gutter. I 2016 var jenteandelen enda høyere (83 prosent), mens 17 prosent var gutter. Jentene dominerer også på musikk, dans og drama (studieforberedende). I 1995 var det 64,6 prosent jenter mot 35,4 prosent gutter. I 2016 var nesten sju av ti jenter på dette faget.

Elektrofag er et klart guttefag. I 1995 var det bare 2,9 prosent, altså bare rundt 3 av 100, som var jenter blant alle som fikk tilbud om plass på faget. Hele 97,1 prosent på elektrofag var gutter. I 2016 var andelen jenter noe økt. Da var 4,5 prosent jenter, gutteandelen hadde tilsvarende krympet til 95,5 prosent. Men fortsatt er altså mer enn ni av ti på elektrofag gutter. Bildet er tilsvarende på teknikk og industriell produksjon (TIP). Framtidas bilmekanikere, brønnoperatører og matroser er i høy grad gutter. I 1995 var mer enn ni av ti på linja gutter (94,2 prosent). I 2016 var gutteandelen noe mindre (91,7 prosent). Også på bygg- og anleggsfag dominerer gutta. Andel jenter var på 2,6 prosent i 1995, økte til 3,9 året etter, nådde et bunnpunkt på 2,4 prosent i 2002, og var på sitt høyeste i 2016 på 4,2 prosent.

Fag der kjønnene er noenlunde jevnt fordelt er restaurant- og matfag (RM) og studiespesialisering. På RM, eller hotell- og næringsmiddelfag som det het før Kunnskapsløftet, har det vært omtrent 50/50 jenter/gutter de fleste år. Jenter er i et knapt flertall på studiespesialiserende program. I disse klassene var det i 1995 54,3 prosent jenter mot 45,4 prosent gutter, mens det i 2016 var 55,8 prosent jenter mot 44,2 prosent gutter.

 Service og samferdsel eller tidligere salg og service er et fagområde guttene er blitt mer og mer interesserte i. I 1995 var gutteandelen på 33,3 prosent. I 2006 var den på 62,5 prosent. I mange år har kjønnssammensetningen her vært omtrent 50/50. På idrettsfag er det hovedsakelig noen flere gutter enn jenter i vårt tallmateriale. I 1995 var drøyt seks av ti gutter på idrettsfag, mens det tilsvarende i 2016 var litt færre gutter, men fortsatt var nesten seks av ti elever gutter i disse klassene.

 På naturbruk, det vil si fagene som for eksempel utdanner framtidas gartnere, agronomer, fiskere og skogsoperatører, er andelen jenter og gutter også veldig lik. I 1995 var det her 64,6 prosent gutter og 35,4 prosent jenter. I 2016 var jenteandelen størst, da var det 56,2 prosent jenter og 43,8 prosent gutter. Også på medier og kommunikasjon, som fra høsten 2016 ble et studieforberedende program, er kjønnssammensetningen omtrent 50/50. Det har de fleste årene vært en noe høyere jenteandel i klassene enn gutteandel.

Nyhetsbrev


Meld deg på!


 
 

Fakta

Denne artikkelen er også publisert i Yrke nr. 2/2018

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________

Fakta

Denne artikkelen er også publisert i Yrke nr. 2/2018