Annonse

Disse tre jentene tar samisk som fjernundervisning. Fra venstre Julianne Tysse Mjelde, Julie Helgesen Aarsland og Henriette Bersaas Johansen. Foto: Wenche Schjønberg

På denne skolen lærer de yrkesfag og samisk: – Sykt vanskelig

– En samisk skole er ikke bare å oversette en norsk skole til samisk, sier rektor Synnøve Solbakken-Härkönen.

Annonse

Følg Yrke på Facebook!

En Oslo-jente er på skolen for å ta tilbake det samiske språket. Familien hennes ble fornorsket generasjoner tilbake. For de fleste elevene dreier det seg om å lære på morsmålet. Mens rektor lurer på om skolen er samisk nok.

– En samisk skole er ikke bare å oversette en norsk skole til samisk, sier rektor Synnøve Solbakken-Härkönen.

– Det må handle om at vi tar tak i de samiske verdiene, at vi får dem inn i lærebøkene. Det må handle om at vi tar tak i de samiske verdiene, at vi får dem inn i lærebøkene. For å samifisere skolen og fagene må vi forankre opplæringen i samisk språk, kultur og samfunnsliv. Da bygger faginnholdet på det samiske, og formidles elevene på samisk, utdyper hun.

Disse tre jentene tar samisk som fjernundervisning. Fra venstre Julianne Tysse Mjelde, Julie Helgesen Aarsland og Henriette Bersaas Johansen.
FOTO: Wenche Schjønberg

Vi skal komme nærmere tilbake til dette. Vi skal også komme tilbake til 19-åringen fra Oslo som tar samisk via fjernundervisning i likhet med flere andre som er elever ved skolen.

De langt fleste er nemlig fulltidselever. Som skal bli ambulansearbeidere, helsefagarbeidere, tømrere, industriarbeidere og mye annet.

Felles er imidlertid at her har alle elevene samisk på timeplanen. Selv om ikke alle lærerne er samisktalende.

Flere tøffe damer. Inspektør 1. Inger Lisbeth Persen og rektor Synnøve Solbakken-Härkönen.
FOTO: Wenche Schjønberg

 

To ganger – da sitter det

Undervisningsspråket er nemlig både samisk og norsk. Men med en elevgruppe hvor flesteparten har samisk som førstespråk, og en lærergruppe hvor 75 prosent er samisktalende, foregår svært mye på nordsamisk. Hvis det er elever i rommet eller lærere som ikke behersker samisk, så er den uskrevne regelen at meningsinnholdet da skal gjengis på norsk.

– Her blir setninger ofte gjengitt på begge språk. Vi pleier å se det litt det som at da får i hvert fall alle det med seg, sier Inger Lisbeth Persen, inspektør 2 ved skolen.

– Svært mange av oss får det jo med oss to ganger. Så da går det vel inn, sier hun og ler litt.

Alle elever skal ha samisk, enten det dreier seg om bare to timer i uken, eller at samisk er førstespråket og at mest mulig av undervisning foregår på samisk.

–Samisk kultur går som en rød tråd gjennom all undervisning, sier rektor Synnøve Solbakken-Härkönen.

I skolens bibliotek er en vegg med fotografier tatt i forbindelse med feiringen av 6. februar, den samiske festdagen.
FOTO: Wenche Schjønberg

 

Reellt

– Men hva ligger det i det? Blir det bare som innhold i en festtale?

– Nei, nei, langt mer enn det, fremholder både rektoren, og Persen (inspektør 2) og Trygve Guttorm, inspektør 1.

– Våre elever skal vite noe mer om det samiske enn andre elever. For eksempel skal byggfagelever kjenne samiske byggetradisjoner, ikke bare kjenne, de skal også bruke dem også aktivt. Her bygger vi gjerne etter samisk skikk. På helse- og oppvekstfag skal elevene kunne kommunisere med for eksempel eldre pasienter på samisk. Eller i hvert fall kunne noen få ord, som fungerer som en døråpner, til for eksempel eldre som er demente og som nå bare husker det samiske, sier de tre.

Innholdet er derfor helt reelt, sier de tre skolelederne.

Inngangspartiet er formet som en lavvo.
FOTO: Wenche Schjønberg

Målsettingen er at elevene skal kjenne til to språk og få hjelp til å bygge opp egen samisk identitet.

– Være stolt av den de er. Få hjelp til å få en identitet som er trygg og stolt, det kan være vanskelig nok i en tid hvor for eksempel underholdningsbransjen harselerer over det som er annerledes, som for eksempel det samiske, sier Inger Lisbeth Persen.

 

Åpen

Det er noen minusgrader ute, og snøen omgir skolen slik at det virker lysere enn det egentlig er. Vi er på full fart inn i mørketida. Men inne er det en trivelig stemning. Det første rommet du kommer inn i på skolen, er bygd som en lys lavvo med vinduer i taket.

Det er en liten skole. Oversiktlig, er et annet ord.

– God miljø, beskriver skoleledelsen det som.

– Vi har lavt fravær, og enda lavere fravær har vi hatt etter fraværsgrensen, sier Inger Lisbeth Persen.

– Veldig høy gjennomføringsprosent og svært lavt frafall, sier rektor Synnøve Solbakken-Härkönen.

Hun viser gjerne tall for å underbygge påstanden.

I skoleåret 2016/17 var gjennomføringsprosenten 89,1 prosent blant helkurselever og 85,6 prosent dersom også delkurselevene tas inn i tallene. I skoleåret var det 15 elever på heltidskurs som sluttet, sju av disse sluttet før 1. oktober i høstterminen.

Da Yrke besøker skolen arbeider elevene med temaet «språk er makt». Her lager flere elever en video om ulike koder i de samiske koftene, måten beltet i livet pyntes på betyr en ting i Karasjok, en annen i Kautokeino. Det er stor stemning på skolen da elevene illustrerer hvor vanskelig det kan være å forstå hverandres koder på fest.
FOTO: Wenche Schjønberg

 

Statlig skole

Det snakkes mye både om heltidselever og deltidselever på den samiske videregående skolen i Karasjok. Årsaken er at skolen tar imot elever i undervisning i samisk fra hele Norge. Både elever fra grunnskolen og fra videregående får fjernundervisning her. Det finnes bare to videregående samiske skoler i Norge, det er denne i Karasjok, og Samisk videregående og reindriftsskole (Sami joatkkaskuvla ja boazodoalloskuvla) i Kautokeino. Begge disse skolene er drevet av staten. Det vil si det er Kunnskapsdepartementet som er skoleeier, og ikke Finnmark fylkeskommune.

– Hva innebærer det?

– Det innebærer at vi er en landsdekkende skole og tar opp elever fra hele landet. Også andre skoler, både grunnskoler og videregående, kan tilby fjernundervisning i samisk. Vi skulle ønske at de samiske videregående skolene hadde ansvaret for fjernundervisning i samisk på VGS-nivå. Vi har også et eget styre, og skoleeier sitter i Oslo. Vi arbeider for å bli akkreditert som urfolksskole, og forbereder et framlegg om dette til internasjonal utdanningskonferanse i Kautokeino i 2018. En utfordring ved at vi er statlig er at våre tilbud ikke kommer opp som alternativer på VIGO i alle fylker. Dermed er det en del som ikke finner oss, det er en utfordring, sier rektor.

 

Fjernundervisning

Men svært mange både finner og vet om skolen. I Karasjok går det hvert skoleår med store ressurser til fjernundervisning.

Da Yrke besøkte skolen var tre jenter fra forskjellige videregående skoler, på en ukes opphold i Karasjok.

En av dem er Julie Helgesen Aarsland (19), til daglig elev ved Hellerud videregående i Oslo. Den andre er Julianne Tysse Mjelde (17) som går på Framnes kristne videregående skule i Hardanger og den tredje er Henriette Bersaas Johansen (18), elev ved Molde videregående skole.

Alle tre har samiske røtter og vil gjerne lære mer både om samisk språk og kultur.

De tre jentene har forskjellig bakgrunn i samisk.

– Mine oldeforeldre er fra Alta, det er min pappa som har samisk bakgrunn. Jeg hadde samisk på barneskolen, fra tredje klasse, det hadde også søstrene mine. Men jeg sluttet med det i sjette klasse, all undervisning foregikk på Skype og det ble for slitsomt, sier hun. Da hun begynte på videregående ville imidlertid Julianne ta opp igjen det samiske.

– Mamma støttet meg, og i fjor forsøkte jeg å ta det som privatist. Det gikk ikke, men nå får jeg fjernundervisning her. Jeg tar det som fremmedspråk, i stedet for fransk eller tysk eller spansk, sier hun.

Fakta

Yrke besøker: Sámi joatkkaskuvla Kárásjogas / Samisk videregående skole, Karasjok

Sted: Karasjok i Finnmark

Størrelse: 176 elever, hvorav 39 som tar samisk som fjernundervisning. 29 av disse er elever i grunnskolen, 10 er elever i videregående skole. Fem elever tar norsk for fremmedspråklige. Tre tar norsk for flyktninger. 39 lærere med lærerkompe-tanse, fire lærere har PPU-stipend, mens to tar master i samisk, en tar master i engelsk, en tar master i dokumentasjonsvitenskap og en tar master i skole-ledelse.

Utdanningstilbud: Både studiespesialisering, yrkesfag og fjernundervisning i samisk.

Yrkesfaglig tilbud: 

Helse- og oppvekstfag: vg1 helse og oppvekst, vg2 helsearbeiderfaget, vg2 ambulansefag

Bygg- og anleggsteknikk: vg1 bygg- og anleggsteknikk, vg2 byggteknikk (Det alterneres mellom vg1 og vg2, høsten 2016 startet vg1, så dette året tilbys vg2 byggteknikk.)

Teknikk og industriell produksjon: vg1 Teknikk og industriell produksjon. Neste skoleår tilbys vg2

Påbygning til generell studiekompetanse

 

Tar samisk tilbake

Julie tar en annen variant. Hun har valgt det som fremmedspråk 2, da trenger hun ikke ta nynorsk.

– Min familie har sjøsamisk bakgrunn, bestemor er fra Seiland utenfor Alta. For meg har det vært viktig å ta tilbake språket. Min familie har helt mistet språket i fornorskningsprosessen. Den siste som snakket samisk var min oldemor. Jeg vil revitalisere språket i familien, sier hun.

– Du bor i Oslo, føler du deg samisk?

– Ja, jeg anser meg som same. Det er et vanskelig spørsmål, men jeg har alltid vært interessert i det samiske. Jeg har snakket en del med bestemor om dette, sier hun.

For Julie og de to andre jentene har det vært meningsfylt å komme til Karasjok og få delta i skolehverdagen en uke. Et opphold som har gitt mersmak og enda mer interesse for det samiske språket.

For Henriette har det vært viktig å lære seg mer samisk blant annet for å snakke med slekta som bor i Karasjok.

– Jeg begynte med samisk opplæring i vg2, jeg kan ikke så veldig mye ennå, men i hvert fall litt, nok til å forstå noe av det slekta sier, forteller hun.

 

Språk er makt

Et annet sted på skolen akkurat nå, og helt i tråd med det de tre fjernelevene snakker om: Språk er makt. Vi er på besøk i en prosjektgruppe. Tema er «språk er makt». En gruppe elever arbeider med å lage en film om forskjellige koder knyttet til koftene fra Karasjok og Kautokeino. Mens knapper i beltet på kofta betyr en ting på den ene kofta, betyr det noe annet på den andre. Forvirrende for dem som er single.

Blant andre er elevene Anna Nedrejord på vg1 helsefag og Tia Farvelund, også vg1 helsefag, i full gang med å lage filmen.

Det kobles opp mot skolens særpreg, det samiske. Alle elevene må bidra, arbeidet skjer i grupper. Det hele skal fremføres fredag.

Borte på et av verkstedene er en gjeng gutter fra vg2 byggteknikk. De skal presentere sitt prosjekt, et stort skilt de har sveiset, der det står «Giella lea fábmu», altså «språk er makt».

Disse guttene på byggfag Mathias Kalstad, Jovnna Ivvar Guttorm og Nils Mikkel Utsi skal bli tømrere. Nå har de presentasjon om hvordan de har laget skiltet «Giella Le Få» - altså «Språk er makt». Her sammen med faglærer Svein-Kristian Anti.
FOTO: Wenche Schjønberg

 

Samiske flagget

Skiltet er laget i fargene fra det samiske flagget. Tre av guttene står foran og viser hvordan prosessen har gått for seg. Nå er språket samisk, for i denne klassen er alle elevene samisktalende. Når de skal legge det frem for hele skolen, er de imidlertid klar over at de må tolke hovedessensen i det de beskriver, også til norsk.

– Sånn er det på denne skolen. Først sies det på samisk, så på norsk. Det er greit det, sier Mathias Kalstad fra Karasjok.

Han sier alle i klassen er fra Karasjok.

Kalstad vil bli snekker, han regner med å bli i bygda, men mener det i tillegg til å beherske samisk også er viktig å lære seg en del bygguttrykk på engelsk, fordi så mye foregår på engelsk i bransjen.

Jovnna Ivar Guttorm skal bli tømrer. Også han er elev på vg2 byggfag. – Jeg har slektninger som har firma, så jeg får skaffet meg jobb her. Men for å få jobb er det nok viktig for en del å reise ut av Karasjok, det er stor pågang på snekkerjobbene, sier han.

Lærer i klassen er blant andre Svein-Kristian Anti, også fra Karasjok.

– Jeg begynte i høst, det er flinke gutter med mye energi, sier Anti som fortsatt jobber som tømrer og mener det er viktig å ha et bein innenfor i bransjen.

– Er en slik uke med fokus på samisk språk viktig for kommende tømrere?

– Ja, det mener jeg. Det er viktig å bevare det nordsamiske språket. Det er et truet språk. Det er synd vi ikke har flere læremidler på samisk, sier han.

 

Ambulansefag

I byggklassen er imidlertid alle samisktalende. Derfor foregår veldig mye av undervisningen på samisk, også snakket i verkstedet går på samisk, forteller lærerne.

Litt lenger bort holder ambulansefagelevene til. Her er det veldig få som har samisk som førstespråk. Men i likhet med alle de andre elevene, også for dem står samisk ukentlig på timeplanen. Her finner vi elevene Kristine Evensen fra Hammerfest, Elin Fadnes fra Odda, Simen Lunde fra Trondheim, Ruben Tangstad Nilsen fra Alta, Daniel Gakko fra Tana, John Martin Tvede fra Grimstad og Phillip Johnsen fra Lakselv. I tillegg er Ann Lovise Aronsen fra Skoganvarre som går helsefagarbeider sammen med ambulansegjengen i prosjektuka.

– Vi har oppløst timeplan, forklarer elevene.

– Hvorfor er språk makt, er det virkelig det?

– Fordi man kommer langt med språk. Fordi det er med og endrer våre oppfatninger av ting når vi har kjennskap til et språk, sier John Martin Tvede.

Denne gjengen skal bli ambulansefagarbeidere. Fra venstre: Daniel Gakko fra Tana, John Martin Tvede fra Grimstad, Elin Fadnes fra Odda, Kristine Evensen fra Hammerfest, Simen Lunde fra Trondheim og Ruben Tangstad Nilsen fra Alta.
FOTO: Wenche Schjønberg

 

Sykt vanskelig

Han kunne ikke noe samisk da han begynte på skolen i Karasjok. Men han kom inn på ambulansefag, og valgte å reise til indre Finnmark.

En annen som ikke kunne samisk var Elin Fadnes.

– Sykt vanskelig, beskriver hun samisk som.

– Jeg trodde det var nesten likt norsk. Men det er det jo ikke, sier hun.

Vestlendingen er imidlertid rask til å si at samisk er nyttig, spesielt i Karasjok.

– Det er kjekt å lære det, og viktig å kunne hvis du skal jobbe i ambulansetjenesten her. Det er viktig å kunne noe samisk og å forstå mest mulig når du har med pasienter å gjøre, sier hun.

Alle elevene understreker hvor viktig samisk er når de er i praksis. Men lett, er det ingen som beskriver samisk som. For eksempel er det viktig å kunne ord om ulike kroppsdeler og sykdommer for at det ikke skal bli misforståelser. Slik sett blir språk enten makt eller avmakt.

 

Hamburgerprinsessa

At språk er makt, er selvsagt noe Saia Stueng fra Karasjok vet. Hun er lærer på skolen. Og nå rett før jul debuterte hun også som romanforfatter, med romanen «Hamburgerprinsessa».

Boka handler om Máren, 17 år som er elev på videregående. Hun har det litt tøft hjemme, hun bor alene sammen med en alkoholisert mor. Samtidig er hun forelsket i skolens casanova.

– Men han ser selvsagt ikke henne. Men så endelig så skjer det noe, jeg vil ikke si mer her, men hun opplever kjærlighet, sier Saia Stueng til Yrke.

Hun er klokkeklar når hun forteller om noe av bakgrunnen til at hun har valgt å skrive denne boka som hun håper er både spennende og underholdende, på nordsamisk.

– Det finnes altfor lite skjønnlitteratur på samisk. Elevene har for få bøker å velge mellom. For meg var det helt naturlig å skrive boka på samisk, sier hun, og forteller at hun har fått gode tilbakemeldinger fra elevene som har lest den.

Boka er ute på Davvi girji forlag.

Læreren Saia Stueng er bokaktuell.
FOTO: Wenche Schjønberg

 

Norsktalende

En som foreløpig ikke kan lese sin kollegas roman fullt ut på originalspråket, er læreren Jan Arne Næss fra Hammerfest. Han har undervist i Karasjok i 17 år. Nå tar han 15 studiepoeng i samisk på høyskolen i Kautokeino, studiet foregår i Karasjok.

– Det har gitt mersmak, jeg går sammen med dyktige folk og jeg vil gjerne fortsette etter jul. Det har gått greit å være lærer her og bare snakket norsk, fordi dette er en skole som er flinke til å bruke begge språk. Men nå følte jeg selv et behov for å lære mer, sier han.

Det oser røyk på TIP.
FOTO: Wenche Schjønberg

Nede på TIP oser det. Elevene, gutter, sveiser. Her går det for det meste utelukkende på samisk. Alle snakker samisk og er det noe noen en sjelden gang ikke forstår, oversettes det til norsk. I klasserommet brukes både norsk og samisk som undervisningsspråk, men mest samisk. Men også her er mange av lærebøkene er imidlertid på norsk.

Tor Kristian Samuel Solbakken smiler når Yrke spør om han trives best i klasserommet eller på verk-stedet.

– Verkstedet er himmelrike, sier han.

– Jeg har alltid skrudd siden jeg var liten gutt. Alt som er mulig å skru har jeg skrudd på. Teoretiske fag, nei det er ikke for meg.

Olav Sara Nikkinen er sveiseinspektør og har tidligere arbeidet i offshoresektoren. Nå er han faglærer på TIP. Sammen med Roy Tommy Fagerheim som også er faglærer, viser han rundt. Begge snakker om hvor viktig det er å lære rett verkstedterminologi. Men samtidig så trives elevene med å kunne bruke morsmålet mest mulig.

– Vi bryr oss om elevene. Vi har veldig lite fravær. Og ikke en eneste en har sluttet i denne klassen, sier de.

– Men hvordan er det med jobbmuligheter?

– Nei, vi skulle gjerne hatt mer industri. For å få jobb og læreplass må nok elevene være villige til å flytte litt på seg, sier lærerne.

De to lærerne Roy Tommy Fagerheim og Olav Sara Nikkinen sammen med elever i verkstedet på TIP.
FOTO: Wenche Schjønberg


Elevbedrift

Noen som arbeider allerede mens skoleåret pågår, er helsefagelevene som har elevbedrift.

Anna Nedrejord (elev på vg1 helse) leder den ene ungdomsbedriften, den heter Eallin illuUB (Livsglede) og målet er å gi livsglede til eldre i Karasjok.

– Vi har funnet ut at det er altfor lite tilbud til eldre i bygda. Nå tilbyr vi bingo og trimturer og andre lavterskeltilbud, forteller Nedrejord sammen med klassestyrer og faglærer Liss Utsi.

Skolen satser stort på elevbedrift. Her er lederne av de to bedriftene på helse og oppvekstfag, Anna Nedrejord og Sáve Guttorm Eriksen omkranset av klassestyrer Liss Utsi.
FOTO: Wenche Schjønberg

Anna Nedrejord mener det er veldig interessant å jobbe med eldre. Hun skal ta ambulansearbeider neste år. Akkurat nå er elevbedriften veldig viktig. Den må avvikles i juni og elevene kan maksimalt tjene 120.000 kroner. Men jobbingen gir godt innblikk i både det å jobbe selvstendig, og det å arbeide med eldre. Pengene elevene tjener, skal gå til at hele klassen drar på besøk til et norsk sykehjem i Alicante i Spania

 

Mulig praksisplass

– Det er viktig for oss å knytte til oss et slikt sykehjem. Det kan kanskje bli et fremtidig praksissted, sier Liss Utsi.

Den andre ungdomsbedriften arbeider med barn og unge, og heter Eallin illu nuoraide UB (Livsglede for ungdom). Her er eleven Sáve Guttorm Eriksen leder.

– Vi har blant annet arrangert halloweenparty for barn, og skal arrangere et juleverksted, sier lederen. Snart skal også de to jentene som leder elevbedriftene sine på kurset «Jenter og ledelse», en erfaring klassestyrer er sikker på at blir veldig viktig å ta med seg.

Elevene som skal bli helsefagarbeidere øver på omsorgssituasjon. Her er det Ann Lovise Aronsen fra Skoganvarre som får pleie av Phillip Johnsen fra Lakselv.
FOTO: Wenche Schjønberg

 

Også viktig

To dager i Karasjok går raskt. For Yrke avsluttes det med at lærerne har sitt seminar i forbindelse med prosjektuka «Språk er makt». Her foregår alt på samisk, en tolk sitter i naborommet og tolker til norsk så det er mulig å forstå det som sies via en øreplugg.

Rektor Synnøve Solbakken-Härkönen strekker debatten i en prinsipiell retning, er den samiske skolen i Karasjok en samisk skole, eller er den bare oversatt fra norsk til samisk? Vi er tilbake til det med festtaler.

– Er det slik at våre naturfagbøker omhandler de samiske verdiene og vårt sett å se forholdet mellom natur og menneske? Eller er det bare slik at vi har oversatt bøkene til samisk, spør rektor.

En rektor og noen av hennes lærere på tampen av en lang arbeidsdag.
FOTO: Wenche Schjønberg

 

Adopterer

– Hvis vi adopterer de norske modellene, utvikler vi ikke da en helt annen kultur. Er vi ikke da med på å fornorske oss selv, spør hun lærerflokken.

Debatten går, både om samisk egenart som ikke er med i diverse lærebøker og om mangelen på faglitteratur på samisk. Flere snakker om hvor bra samarbeidet med Davvi girji forlag er, og hvor viktig det er med flere lærebøker på samisk.

Det er sent da lærernes seminar er ferdig.

– Er det nok tid til å ta innover seg at dere en av Norges to samiske videregående skoler?

– Ja, vi må ta oss tid til det mest grunnleggende ved det å drive en samisk videregående skole. Men jeg må si at den byråkratiseringen vi nå ser av skolen, med krav til rapporter, planer og avviksmeldinger, det tar store ressurser. Byråkratiseringen og kravene til dokumentasjon i skolen, er bekymringsfullt for kreativiteten, sier hun.

– Og det må du gjerne sitere meg på!

Nyhetsbrev


Meld deg på!


 
 

Fakta

Denne artikkelen er også publisert i Yrke nr. 4/2017

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!

Fakta

Denne artikkelen er også publisert i Yrke nr. 4/2017