Mhret Haile Woldu (35) har grunn til å smile. I løpet av forsommeren 2017 er hun ferdigutdannet kokk. Foto: Håvard Zeiner

Mhret (36) gleder seg til å kunne kalle seg kokk

Hun har drømt om å bli kokk siden hun var liten. Nå er endelig Mhret Haile Woldu (36) i mål.

Publisert Sist oppdatert

Med et bredt smil og hvite kokkeklær tar Mhret Haile Woldu imot Yrke på sentralkjøkkenet i Steinkjer.

Denne artikkelen er også publisert i Yrke nr. 3/2017

I et lite, nøkternt bygg en liten kilometer utenfor sentrum av Steinkjer produseres hver dag hundrevis av retter.

 

Førstemann

En av produsentene, og snart også kokk, er Mhret Haile Woldu. Det er en aldri så liten begivenhet. Ikke bare fordi hun alltid har drømt om å jobbe med mat, men også fordi Woldu, som opprinnelig er fra Eritrea, er den første flyktningen som har tatt praksis som institusjonskokk i Steinkjer.

Tjeneste-enhetsleder Freddy Østborg er stolt av Woldu. Han sier hun har vært ferievikar og tatt språk- og arbeidstrening på kjøkkenet. Det var derfor liten tvil om at hun var godt skikket for å ta innspurten i form av praksis på kokk- og servitørutdanningen. Østborg beskriver Woldu som er fremragende fagperson med stor stå-på-vilje.

– Hun har raskt kommet inn i arbeidet og hun kommer hele tiden med gode innspill, sier Østborg.

 

Dedikerte

Nå er det flere flyktninger som er i gang med det samme løpet som Woldu. Tjeneste-enhetsleder Østborg sier flyktningene som tar yrkesutdanning er svært engasjerte og dedikerte. Woldu er intet unntak selv om det er noen språkmessige utfordringer.

– Men hun er hele tiden veldig «på» og gir seg ikke får vi skjønner hva hun mener. Hun har også blitt veldig flink til å lære seg den norske kulturen, sier Østborg.

Nord-Trøndelag fylkeskommune sier det er få flyktninger som tar yrkesutdanning. Men det føres ingen statistikk over hva slags bakgrunn eller nasjonalitet elevene har.

Mhret Haile Woldu (35) har grunn til å smile. I løpet av forsommeren 2017 er hun ferdigutdannet kokk

 

Møtte mannen her

Woldu kom fra Eritrea til Norge i 2008. Eritrea er et land som ifølge FN har svært dårlige menneskerettigheter etter flere år med diktaturstyre. Flere er de siste årene blitt vilkårlig fengslet og henrettet.

Tall fra FN viser at 5000 forlot Eritrea hver måned i 2016. Det er i overkant av 18 000 personer med eritreisk statsborgerskap i Norge i dag.

For Woldus del ble flukten fra Eritrea snart snudd til glede. I Oslo møtte hun nemlig sin nåværende mann, også han fra Eritrea, på politistasjonen i forbindelse med ankomsten. Etter en periode i hovedstaden gikk turen videre til Namsos. Så fant familien som i dag teller fire seg til rette i Steinkjer.

 

Samme grønnsaker

Da Woldu bodde i Eritrea deltok hun på flere matkurs.

– Jeg har alltid likt å lage mat. I Eritrea lagde jeg mye mat med pasta og den typiske retten injera, sier hun.

Det er en slags sunn pannekake. Her er såkalt teffmel en viktig ingrediens. Melet er svært rikt på kalsium. Teff er en planteart i gressfamilien og er en viktig fôr- og matplante i Eritrea.

Når det gjelder grønnsaker, sier hun at Eritrea og Norge har mange av de samme sortene. Dette gjelder blant annet kålrot og selleri. En viktig forskjell er imidlertid at disse grønnsakene ikke brukes som menneskemat i Eritrea.

– De går til kyrne. Jeg vet ikke hvorfor, de smaker jo godt! Selv hadde jeg hadde ikke smakt på disse grønnsakene før jeg kom til Norge, sier hun.

 

Beina på bordet

Den matinteresserte 36-åringen har også vært utplassert på Grand hotell i Steinkjer i løpet av kokk- og servitørutdanningen. Selv om utdanningen har gått greit, innrømmer hun ble overrasket over hvor annerledes lærer-elev forholdet er i Norge sammenlignet med Eritrea.

– Jeg husker en av lærerne kom bort til meg og sa at det var bra vi var noen voksne i klassen. Slik ble det ifølge læreren mer ro, sier hun.

Hun ble nemlig overrasket over hvordan de yngre elevene oppført seg. Hun sier det til tider var mye bråk og at flere av elevene satt med beina på bordet mens læreren var i klasserommet.

– Det kom litt i overraskende på meg. Fra Eritrea er jeg vant til å ha respekt for de eldre, sier hun.

På Vg2 var det flere voksne og utenlandske elever.

– Vi var to fra Somalia, to fra Afghanistan og én fra Etiopia i tillegg til meg, sier hun.

Av de tolv i klassen, var fire stykker voksne.

 

Lite eksotisk

Fra hjemlandet er Woldu vant til å lage mat som er hakket sterkere krydret enn hva som er tilfelle i Norge. Som institusjonskokk på sentralkjøkkenet i Steinkjer kommune er det få eller ingen eksotiske retter som blir produsert.

Freddy Østborg ved sentralkjøkkenet tror riktignok dette er i ferd med snu.

Mhret Haile Woldu får gode skussmål av sjefen sin, Freddy Østborg. Han sier Woldu er den første flyktningen som har gjennomført praksisløpet ved sentralkjøkkenet i Steinkjer.

– Om noen år tror jeg nok blant annet eritreisk mat vil gjøre seg gjeldende. Generasjonen som er vant til kjøttkaker i brun saus vil nok endre seg, sier han.

I tillegg til å ha praksisplass på kommunens sentralkjøkken, er Woldu også en av initiativtakerne bak et matkurs for mannlige flyktninger i Nord-Trøndelag. Her lærer Woldu bort hvordan en kan lage god, sunn og billig norsk mat. Pågangen er nå så stor at en vurderer å starte kurset flere steder i Midt-Norge.

 

Sjef hjemme

Det er ingen tvil om at det er travelt å være i full jobb og i tillegg holde matkurs. Arbeidsdagene til Woldu starter klokken 7 og avsluttes åtte timer senere. Slik er det hver dag. Men strukturert som hun er, har Woldu laget laget ukes-menyer for familiens middager. Hun sier det bare er hun som lager mat hjemme. Ikke fordi mannen ikke vil eller kan lage mat, men fordi Woldu har en særdeles kravstor gane.

Det siste året har Mhret Haile Woldu hatt praksisplass ved sentralkjøkkenet i Steinkjer kommune. Her sjekker hun at alt er i orden med en av maskinene som pakker maten.

– Jeg smaker på så mye ulik mat i løpet av en dag, og har blitt litt kresen, sier hun og smiler.

Sjefen på sentralkjøkkenet i Steinkjer, Freddy Østborg, skulle gjerne ansatt Mhret Haile Woldu om han hadde hatt en ledig stilling å tilby.

– Dessverre har vi ikke det. Men vi har en aldrende arbeidsstokk, så jeg ser ikke bort fra at den kan bli mulighet for en ansettelse om ikke lenge, sier han.

På spørsmål om hva slags norsk mat hun liker aller best, må Woldu tenke seg litt om. Det er lettere å komme på hva hun ikke liker.

– Kjøttkaker og karbonader lager jeg hjemme. Det er veldig godt. Men klubb og duppe er jeg ikke glad i, sier hun og ler.

Powered by Labrador CMS