Annonse

Ane Mjelva og Henning Tveito mener det er viktig å være profesjonelle i lærergjerningen. Foto: Wenche Schjønberg

– Profesjonaliteten må være styrende

Profesjonaliteten må være styrende, mener lærere i Svolvær. Også i relasjon til elever som i utgangspunktet kan være vanskelig å like.

Annonse

Følg Yrke på Facebook!

Henning Tveito og Ane Mjelva er krystallklare. Det fins en lærer-Henning og en lærer-Ane som er atskilt fra den private Henning og den private Ane.

Profesjonalitet, beskriver de det som. Og mener det er essensielt for mulighet til å ivareta lærerrollen.

Les også: Halvparten av alle lærere har mislikt en elev

– Vennlig, men ikke en venn, sier medie- og kommunikasjonslærer Henning om hvordan han mener lærere skal være mot elever.

Dermed blir det også lettere i situasjoner som er krevende.

– En undersøkelse Opinion har gjort for blant annet Yrke viser at annenhver lærer har opplevd at de ikke har likt en elev de har ansvar for. Har dere noen gang opplevd dette?

– Ja, jeg må innrømme det. Men jeg har ikke vist det, og det er viktig. I en slik situasjon er det viktig å lage strategier for hvordan du som lærer fremstår, og å bygge relasjoner til eleven, ikke ta vanskelige ting i klasserommet foran andre. Ta det på tomannshånd. Og alltid se eleven, sier Ane Mjelva som er engelsk- og naturfaglærer og kontaktlærer på helse- og oppvekstfag.

Fakta

Dette er undersøkelsen

  • 466 lærere i barnehage og skole deltok i undersøkelsen.
  • 3 av 10 av dem som jobber i barnehage, har mislikt et barn i jobbsammenheng.
  • 46 prosent har hatt et favorittbarn i barnehagen.
  • 50 prosent av lærerne i skolen har mislikt en elev.
  • 4 av 10 lærere har hatt en yndlingselev.
  • Undersøkelsen er gjennomført av Opinion på oppdrag fra Utdanning, Yrke og Første Steg.

Ikke personlig

– Det har vært perioder med uenighet, konflikter som vi har måttet rydde opp i. Da er det viktig å ha fokus på å ordne opp. Ikke bære nag. Ikke ta konflikter personlig, svarer Henning Tveito.

– Hvordan kan dere være sikre på at elevene mener dere ser dem og ikke føler eventuell motvilje?

– Jeg har aldri tenkt: for en tulling. Jeg har heller tenkt at det er noen som har fått utdelt dårlige kort, og har da følt mer på bekymring over hvordan det skal gå med denne eleven, enn irritasjon, sier Ane.

– Hvis en elev går ut og føler seg ikke sett. Det ville være bare trist, fortsetter hun.

Både hun og Henning Tveito snakker om at det er viktig å ha strategier, å få eleven som tydelig har problemer til å føle seg sett som person.

Samtidig snakker begge om å være tydelige på å sette grenser. Også for hvor langt det er mulig for en lærer å hjelpe en elev. Er problemene for store er det viktig å trekke inn andre i støtteapparatet, som elevtjenesten de har på Aust-Lofoten videregående.

 

Ane Mjelva og Henning Tveito er lærere på Svolvær videregående.
FOTO: Wenche Schjønberg

Byr på seg selv

Ikke ta noe personlig, er også et stikkord som går igjen i samtalen om relasjoner. Det som skjer på skolen skjer kanskje fordi noen elever har dårligere bagasje enn andre, sier de to lærerne flere ganger.

Både hun og Henning Tveito er opptatt av at alle elever skal ha den samme oppmerksomheten. Men derfra til vennskap er veien lang.

– Jeg tar selvsagt med min egen personlighet inn i klasserommet. Og byr på meg selv. Men en venn er jeg ikke, sier Ane.

– Hva med Facebook-venner?

– Helt uaktuelt, svarer de to lærerne på Aust-Lofoten videregående skole omtrent tostemt.

 

Ignorerer

– Får jeg en venneforespørsel fra en elev, ignorerer jeg den, eller forklarer for eleven at jeg ikke kan bli venn, og hvorfor. Det er ikke aktuelt å blande privatlivet med lærerrollen.

– Hvorfor?

– Fordi på Facebook er vi private. Jeg mener det er viktig å sette en grense mellom oss som privatpersoner og oss som lærere, svarer Henning.

– Hva med foreldre? Er dere venner med noen av dem på sosiale medier?

– Det må i så fall være fordi det er naturlig på grunn av andre relasjoner. Dette er et lite samfunn. Å bli venn med foreldre på Facebook fordi vi kjenner dem som foreldre til en i klassen, er uaktuelt, sier Ane Mjelva.

 

Yndling

Ifølge Opinion-undersøkelsen har fire av ti lærere hatt en yndlingselev.

– Lyder kjent?

– Det prøver jeg ikke å tillate meg selv. Det er klart, det er noen man har bedre relasjon med enn andre, vi er mennesker vi og. Men det er viktig å stille krav til seg selv og sin rolle slik at man ikke favoriserer noen elever fremfor andre. Spørsmålet er om elevene klarer å skille mellom tilrettelegging og favorisering, svarer Henning Tveito.

Ane Mjelva mener dette er noe hun er blitt tydeligere på med årene. Dess flere verktøy som kommer i lærerverktøykassa, dess mer observant er hun på å se alle like mye.

– Hvis rammene er tydelig rundt lærergjerningen, er det ikke rom for favorisering. Det kan man ikke tillate seg. Man må forholde seg nøytralt i lærergjerningen, hvis ikke er ikke skoleverden rettferdig og mulighetene ikke de samme for alle elevene, sier hun.

Begge opplever at de kan gå til profesjonsfellesskapet når det blir problemer i relasjonen til elever eller foreldre.

– Det er bare tiden som eventuelt er for liten, vi har klasselærerråd der alle som er lærere i en klasse er inne. Der kan vi ta opp utfordringer. Og det er viktig å ta dem tidlig opp, mener Svolvær-lærerne.

 

Følg Utdanningsnytt på Facebook!

Fakta

Denne artikkelen er også publisert i Yrke nr. 1/2017

 

 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!

Fakta

Denne artikkelen er også publisert i Yrke nr. 1/2017