Annonse

Joachim Hjellnes, Kristian Berger Nilsen og Andrea Lovise Nygaard satser alle på en karriere som gourmetkokker. Foto: Wenche Schjønberg

Ishavsbyen – skolen der alle skal ses

På Ishavsbyen videregående skole dreier det seg om yrkesfag enten det står norsk eller engelsk på timeplanen. Så er skolen også en ren yrkesskole, med stolte tradisjoner.

Annonse

Følg Yrke på Facebook!

Store glassflater preger inngangspartiet i Breivika. Det nærmer seg tiden da solen aldri går ned. I vestibylen og den åpne kantinen er det godt og lyst.

«Se og bli sett», er ett av skolens valgspråk. Her skal alle ses, enten det er i den mørke eller den lyse årstiden.

Like viktig er yrkesrettingen. Alle fag skal være relevante for programfagene. Teoretiske fellesfag skal være matnyttige for kommende elektrikere og kokker.

 

Trylleformelen

– Vi yrkesretter, går igjen i det både skoleledelse og lærere sier til Yrke. Det gjentas, som et mantra, en slags trylleformel. Målet er at alle fag skal ha relevans og være forståelige for alle. Både lærere og skoleledelse i Tromsø vet at det ikke alltid er sånn, men yrkesretting er i hvert fall målet.

Vi er i Breivika på Nord-Tromsøya, like ved Universitetet i Tromsø og Universitetssykehuset Nord-Norge. Her ligger den største delen av Ishavsbyen videregående. Etter hvert er det meningen at hele skolen skal ligge her. Da skal skolested Rambergan, det som tidligere het Tromsø maritime skole, flyttes fra Rambergan til Breivika.

Samlokaliseringen vil innebære enda større samarbeid mellom lærerne i det daglige.

Les også Yrke besøker Ål videregående: – Det er alltid den voksne som har ansvaret for å bygge relasjonen

 

Samspill

Så er da også samspill for økt gjennomføring, et av valgspråkene som brukes mye på Ishavsbyen.

– Vi samarbeider på flere områder. Vi arbeider med samspill for økt gjennomføring, sier avdelingsleder for elektro, Trond Varsi til Yrke.

– Hva legger dere i det?

– For eksempel at fellesfaglærerne er knyttet til avdelingen, her samarbeider vi med TIP (teknikk og industriell produksjon). Lærerne sitter i vår avdeling, ikke i en egen avdeling for fellesfag. Dermed får de tettere kontakt med programfaglærerne. De vet hva som foregår, hva elevene arbeider med i programfagene sine. Da blir det lettere å yrkesrette, tenker vi. En oppgave i norsk kan for eksempel være å gi en muntlig fremføring til en kunde om et elektrisk anlegg. Da er det fint at elektrolæreren og norsklæreren samarbeider, sier Varsi.

Trond Varsi er avdelingsleder på elektro. Han er opptatt av samspill mellom programfag og fellesfag.
FOTO: Wenche Schjønberg
Fakta

YRKE besøker:

Sted: Tromsø i Troms

Størrelse: Skolen består av det som før het Breivika videregående skole og Tromsø maritime skole og har rundt 800 elever. Det tilbys også fagskole for bortimot 300 studenter. Skolen har i underkant av 230 ansatte.

Utdanningsprogram: Ishavsbyen er en ren yrkes-fagskole.

Yrkesfaglig tilbud:

Helse- og oppvekstfag:

Vg1 helse og oppvekst,

Vg2 helsearbeider, Vg2 barne- og ungdoms-arbeider, Vg2 helseservice,

Vg3 apotektekniker,

Vg3 tannhelsesekretær, Vg3 helsesekretær, vekslingsmodellen i barne- og ungdomsarbeiderfaget og helsearbeiderfaget.

Elektro: Vg1 elektro,

Vg2 data og elektronikk, Vg2 elektro, Vg2 elenergi, Vg2 kulde- og varme-pumpeteknikk, Vg3 maritim elektriker.

Teknikk og industriell produksjon: Vg1 teknikk og industriell produksjon,

Vg2 industriteknologi, Vg2 kjøretøy, Vg2 maritime fag.

Restaurant- og matfag.

Vg1 og 12 tilbud på Vg2.

Voksenopplæring: Tilbud om opplæring i ni fag.

Innføringsklasse: Ettårig forberedende kurs for minoritetsspråklige elever.

 

Næringslivet

Han bruker også begrepet samspill om kontakten skolen har med næringslivet.

– Vi har et eget kontaktforum der skolene og bransjen ved opplæringskontorene er med, sier han.

Varsi er ganske ny som avdelingsleder, han tiltrådte stillingen 15. februar i år. Da jobben ble ledig, ble han oppfordret til å søke, noe som resulterte i at han gikk fra å være programfaglærer og kontaktlærer til å bli mellomleder på en stor skole.

– Hvordan var overgangen? Er dette noe som kan anbefales for andre som vurderer å bli leder?

– Jeg har god støtte i kollegiet, det er spennende og utfordrende, men jeg opplever at lederteamet støtter opp om meg, og jeg har god kontakt med lærere og elever på egen avdeling, sier han.

Trond Varsi og Johan Martin Jensen på elektroavdelingen på Ishavsbyen.
FOTO: Wenche Schjønberg

Men han erkjenner at han ikke har like nær kontakt med elevene lenger, som han hadde som programfaglærer.

– Da hadde jeg 19–20 timer med de samme elevene i uka. Klart, da kom jeg tett på. Det hender tidligere elever kommer innom kontoret her, og jeg går også rundt i klasserommene og snakker med elever og lærere, men det er for lite tid. Sånn er det, sier han.

Les også Yrke besøker Dahlske videregående: Legatskole med stort innslag av yrkesfag

 

Tidlig formidling

Avdelingslederen på elektro er også opptatt av tidlig formidling, et annet mål skolen arbeider mye med. Det dreier seg om å være tidlig med å sørge for at elevene har lærlingplass etter Vg2, og at de gjennom sju ukers yrkesfaglig fordypning prøver å få et forhold til en bedrift, da kommer gjerne læreplassen lettere.

En som er ett år unna arbeidet med å skaffe læreplass, er Dennis Rotvold, elev på Vg1 elektro. Vi har gått fra avdelingslederens kontor til et av klasserommene. Her er det Lego som gjelder.

Dennis Rotvold har bygd en skiheis av lego.
FOTO: Wenche Schjønberg

Dennis har lagd en skiheis ved bruk av Lego.

– Her vil vi at elevene bruker de kreative evnene sine, sier Johan Martin Jensen, kontaktlærer og programfaglærer i dataelektronikksystemer.

 

Lego

– Lego er veldig fint, anvendelig og innbyr til kreativ jobbing, sier han.

Flere av elevene deltar også i turneringen Lego League, og på Ishavsbyen dreier det seg om å bygge Lego og lære elektronikk i en og samme slengen.

Skiheisen er kanskje laget av lego, men er ikke bare et leketøy.
FOTO: Wenche Schjønberg

– Jeg har bygd en skiheis, men plundrer litt med å få elektronikken til å fungere og med å få heisen til å komme seg over toppen, men det skal gå, sier Dennis Rotvold (16) til Yrke.

– Det er ganske avansert det Dennis har bygd her, sier lærer Johan Martin.

Avansert er også det Aleksander Simonsen (16) har laget. Han er allerede så god i elektronikk at han er innleid av skolen til å kurse lærerne i forbindelse med at Ishavsbyen har kjøpt drone til elektroavdelingen.

– Jeg bruker rimelig mye av fritiden min på elektronikk, sier han.

Nå prøver han å få en legobil til å følge linja han har bygd opp ved hjelp av avstandssensorer og en lyssensor.

– Jeg prøver å få den til å virke. Jeg gir meg ikke, sier han.

 

Lærer Jørn Inge Strand sammen med Vg2-elevene Carl-Fredrik Astad, Mathias Boye Norrie og Marcus Andre Jensen.
FOTO: Wenche Schjønberg

Læreplass

Litt lenger borti korridoren holder Vg2-elevene til. Her møter vi blant andre Marcus Andre Jensen som går på elenergi. Han har fått læreplass på Tromsdalen elektro.

– Jeg har hatt alle praksisperiodene mine der, og det er ganske kjekt å ha sikret plassen, sier han.

Akkurat nå trener han sammen med medelevene Mathias Boye Norrie og Carl-Fredrik Astad på å koble opp elektrisitet og varme i et kjøkken. Jørn Inge Strand som er kontaktlærer og programfaglærer er opptatt av at de tre elevene skal vurdere egen arbeidsinnsats, blant annet opp mot planen de la før de startet på jobben og forskrifter og risikovurdering og sluttkontroll.

– Vurdering for læring, er noe vi arbeider aktivt med, sier han.

 

Aleksander Simonsen er så elektro-kyndig at han er leid inn av skolen som dronelærer for lærerne. Her er han i gang med elektronikken på en bilbane.
FOTO: Wenche Schjønberg

Helsefag

Også på helse- og oppvekstfag er det aktivitet. I gangen sitter ti elever. De er i gang med en norskoppgave, denne gangen ikke spesielt yrkesrettet, det dreier seg om analyse av en egen valgt novelle. Men elevene bekrefter at flere av tidligere oppgaver i fellesfag har hatt emner i seg som sammenfaller med det de lærer i helse- og oppvekstfag på Vg1. Blant annet har de hatt utregning av medisiner i matematikk, tekst om demens i norsk og om ulike helseskader på engelsk.

Flere av elevene har planer om å ta helsefagarbeider først, og deretter studere til sykepleier. Noen skal bli ambulansearbeidere, andre tenker på spesialistutdanning som jordmor.

I gangen på helse- og oppvekstfag møter Yrke disse elevene. De er akkurat ferdig med en oppgave i norsk.
FOTO: Wenche Schjønberg

Marianne Sandvik leder avdelingen. Hun sier til Yrke at lærerne jobber tett med oppfølging av elevene, med å tilpasse undervisningen til hver enkelt og med å yrkesrette all undervisning.

For Ishavsbyen er det også viktig med tett kontakt med det som skal bli elevenes arbeidsplasser.

Les også Yrke besøker Bryne videregåande skule: Endelig samboere godt plantet i «yrkesfagland»

 

Sykehus og barnehage

– Vi er så heldige at vi har UNN (universitetssykehuset) like i nærheten, og vi samarbeider også godt med barnehagene i Tromsø, sier Sandvik.

Hun er også opptatt av godt foreldresamarbeid.

– For å bli godt kjent med elevene er det viktig at vi har en tett relasjon til foreldrene, sier hun.

Litt lenger bort i korridoren trener helsefagelever på yrkesutøvelse.

Kine Larsen og Benedikte Hansen, begge fra Tromsø, går Vg2 helsefagarbeider. Nå gir de hverandre stell, akkurat slik de gjør og skal gjøre med pasienter og eldre ute i felt.

Lærerne Harrieth Andreassen og Tone Aasheim observerer mens Kine Larsen trener på å stelle Benedikte Hansen.
FOTO: Wenche Schjønberg

 

Begge har allerede sikret seg læreplass, Kine har fått plass på Sør-Tromsøya sykehjem, mens Benedikte har fått læreplass på Mortensnes sykehjem.

– Etter fagbrevet har jeg tenkt meg rett på påbygg. Jeg tenker på å ta videre utdanning som vernepleier eller sykepleier, da får jeg større muligheter enn som helsefagarbeider, sier Kine Larsen til Yrke.

Benedikte har arbeidet en del på lukket demensavdeling, og innrømmer at hun opplevde det som skummelt å skulle begynne å jobbe på lukket avdeling. Hun måtte presse seg selv litt.

– Det holder ikke bare å ta trygge valg. Jeg tenkte det var skummelt, men har opplevd det som koselig, men av og til litt utfordrende å arbeide der. Det har også vært viktig med besøk av lærer og veiledning under praksisperiodene, sier hun.

Harrieth Andreassen er sykepleier og kontaktlærer på Vg2 og Tone Aasheim er helsefagarbeider og vikar på Vg2. Begge bekrefter at de har en viktig oppgave med å følge opp elever i praksis.

– Klart oppfølging og kontakt er viktig. Det bruker vi mye tid på, sier de to.

 

Å trene på å gi pleie er viktig for elevene som skal bli helsefagarbeidere. Her er det Benedikte Hansen som får stell av Kine Larsen.
FOTO: Wenche Schjønberg

Maritime fag

Det tar tid å komme igjennom en så stor yrkesskole som Ishavsbyen, og skoledagen er brått over. Dagen etter starter Yrke inne i byen, på Rambergan der det som tidligere het Tromsø maritime skole holder til sammen med Fagskolen i Troms avdeling Tromsø. Fagskolen tilbyr både tekniske og maritime fag og helsefag, helsefagene er imidlertid lokalisert til Breivika.

– Fagskolen er i stor endring, det blir spennende, sier Harry Arne Haugen som er avdelingsleder for fagskolen som blant annet utdanner kommende sjøkapteiner og maskinsjefer.

– Laveste sertifikat du kan ta hos oss er styrmann eller maskinist, dette er en ettårig fagskole. Vi tilbyr også høyere sertifikat, i ledelse, maskinoffiserer klasse tre og dekksoffiserer klasse tre, sier han.

 

Samarbeid

To som har planer om en karrière til sjøs, er Per Morten Engvik (17) og Aksel Hind Andresen (18), begge fra Tromsø. De går Vg2 maritime fag.

– Dette er en god skole med et godt miljø. Med gode lærere som har erfaring fra sjøs, sier de to.

Aksel har vært utplassert på Hurtigruta MS «Nordkapp», der han også har fått læreplass.

– Etter at jeg har tatt fagbrev som matros, ønsker jeg meg utenriks, og så tenker jeg på å ta fagskolen, målet er å bli maskinist, sier han.

Lærer Per Morten Brennvik (til høyre) peker og forklarer og gir kommandoer, mens blivende matroser Aksel Hind Andresen og Per Morten Engvik følger godt med.
FOTO: Wenche Schjønberg

Vi står på «broen» på Rambergan. Skolens simulator tar oss først inn til Oslo havn, deretter er vi i hardt vær lenger ute i Oslofjorden.

Kontaktlærer, skipper og navigatør Per Morten Brennvik gir kommandoer.

«Midtskips», sier han.

Per Morten Engvik gjentar.

«Kom styrbord til 07 tre grader», sier læreren.

Elev Per Morten gjentar.

– Det er slik vi trener, sier læreren.

– Vi trener på virkelige situasjoner. Våre elever skal forstå og gjenkjenne kommandoene.

Han mener utdanningen på maritime fag gir gode muligheter for elevene.

– Vi har en god situasjon for læreplasser nå i Nord-Norge. Og det er gode muligheter til å ta videreutdanning på fagskolen.

Selv holder han seg oppdatert ved å ta vakter på blant annet hurtigruta.

 

Rektor Asbjørn Rikardsen på Ishavsbyen mener det handler om å spille hverandre gode og å utnytte eget potensial.
FOTO: Wenche Schjønberg

Hospitere

En slik trang til å holde seg oppdatert er noe blant andre rektor Asbjørn Rikardsen setter stor pris på. Han mener både bransjefolk og skoleansatte burde hospitere mer hos hverandre – lære mer av hverandre.

– For eksempel skulle fellesfaglærerne hatt mulighet til å bli sendt på sjøen en stund, når de underviser elever i maritime fag så bør de vite hva fagene dreier seg om, sier han.

– Vi hadde alle hatt godt av å kunne hospitere mer hos hverandre. Bransjefolk bør inn i skolen, opplæringskontorene kan komme tettere, vi må ut i næringslivet, sier han.

– Høres dyrt og tidkrevende ut?

– Handler om å ha vilje til å prioritere. Det må vi ville, svarer han.

Som rektor på en yrkesfagskole er han svært opptatt av at fellesfaglærerne yrkesretter.

– Vi har sett rapporter som konkluderer med at det betyr noe for elevene at for eksempel norsklæreren også bryr seg om elevens fremtid som fagarbeider, og bryr seg om elevens læring i eget fagområde, sier han.

Rikardsen har en fortid som profesjonell musiker og henter mye inspirasjon fra den bakgrunnen.

– Hvert individ må øve seg og finne metoder for å læring. Da er egenvurdering veldig viktig. Alle må vi reflektere rundt vårt eget potensial, og det er dette potensialet vi må ta utgangspunkt i, hver enkelt elevs progresjon, sier han.

 

Kokk og stuert

Oppfølging av elever er også viktig på restaurant- og matfag, en etasje litt lenger ned. Her er det kokk og stuert Erik K. Jæger som styrer skuta.

– Jeg har jobbet på restauranter, i hoteller, på hurtigruta, i Nordsjøen og utenriks. Etter 16 år på kjøkken var det godt å få luftet hue litt, nå styrer jeg skuta her, sier han til Yrke.

Elevene på restaurant -og matfag shaker gjerne drinker.
FOTO: Wenche Schjønberg

Totalt leder han rundt 30 lærere, og som Varsi er han opptatt av innholdet i begrepene samspill for bedre læring og yrkesretting av fellesfagene.

– Elevene får en relasjon til fellesfagene og lærerne når vi jobber tett sammen, blant annet ved at fellesfaglærerne er med ut på kjøkkenet. Det er viktig, sier han.

Det er for eksempel mye matematikk i matlaging, og en norsklærer kan like godt lære en blivende servitør å presentere en meny, som å lære han eller henne diktanalyse. Engelsk er også et svært nødvendig fag.

– Du kommer ikke langt med en utenlandsk gjest om du ikke behersker formidling av menyen på engelsk, sier Jæger.

 

To blivende gourmetkokker, Joachim Hjellnes og Andrea Lovise Nygaard i samtale om norske råvarer.
FOTO: Wenche Schjønberg

Dilemma

Han er også opptatt av overgangen ungdomsskole og videregående og mener at her er det mye å ta tak i.

– Her har vi utfordringer. Ungdomsskolen er en helt annen verden enn Vg1. Flere elever kommer hit og er tydelig preget av en kultur hvor de ikke må ta ansvar selv, slik de må hos oss. Det krever tett oppfølging fra oss, og det går utover andre og motiverte elever, som kanskje ikke får nok utfordringer, nok oppbakking, sier han.

Blant prosjektene Ishavsbyen arbeider med, er et matkulturprosjekt der skolen lærer opp barnehageansatte i enkel matlaging. Skolen deltar også på matfestivalen SMAK i Tromsø, og samarbeider også tett med hurtigruta.

– Fra høsten åpner vi også restaurant fra klokka 15 til 18 en dag i uka.

– Er det forenlig med timeplanen?

– Ja, det er fullt mulig. Da må elevene gå på skole fra 12 til 20. Det er ikke noe stress, de må jo også vende seg til arbeidstidene som er i denne bransjen, svarer han.

 

Blivende kokker

En som behersker engelsk, og ikke minst fransk, er Andrea Lovise Nygaard. Hun er straks ferdig med restaurant- og matfag og sikter mot å bli gourmetkokk.

Joachim Hjellnes, Kristian Berger Nilsen og Andrea Lovise Nygaard satser alle på en karrière som gourmetkokker.
FOTO: Wenche Schjønberg

Andrea (19) har allerede kommet langt i den blivende kokkeverdenen. Hun har vært på utveksling på prestisjetunge Lycée hôtelier la rockerne, men valgte å avbryte og kom hjem til Norge og Tromsø igjen.

– Vi var bare fire som ble tatt ut fra hele Norge. Det var kjempespennende. En fantastisk mulighet. Det er viktig at norske elever vet om muligheten, sier hun.

Hun sier at hennes største drøm er å bli kokk. Nå har hun blitt tilbudt læreplass på hurtigruta MS «Finnmarken» der hun også var utplassert i fjor.

– Der likte jeg meg kjempegodt, sier hun.

En annen som skal gå lærlingtida si på «Finnmarken» er Joachim Hjellnes (17).

– Jeg gleder meg veldig, sier han.

Han har også vært på utplassering, på Tjuvholmen Sjømagasin i Oslo.

– Der var jeg utplassert i to uker. Jeg trivdes veldig godt. Jeg fikk jobbe med fisk og skalldyr som jeg interesserer meg veldig for og fikk gode tilbakemeldinger, sier han.

 

Michelin

Utplassert har akkurat Kristian Berger Nilsen også vært.

– Jeg fikk være to uker hos Michel Roux jr i London, og fikk jobbe med kjøkkenteamet hans. Det var svært spennende og lærerikt å se hvordan de gjør det på en tostjerners Michelin-restaurant, sier han.

Læretida skal han gå på Emmas Drømmekjøkken i Tromsø, som han karakteriserer som en av de beste restaurantene i Norge.

– Ishavsbyen er en veldig fin skole som gir gode muligheter. Kokk er et bra yrke, sier han.

Knut-Harald Johansen og Per Gunnar Nilsen er faglærere på Vg2 kjøretøy og mener selvsagt bilfagene er inngangsporten til et bra yrke.

– Vi har få jenter her, men har rekruttert flere dyktige blant annet til delelagerfaget, sier Nilsen.

De to lærerne prater mye om hvor viktig praksisplassen er for elevene, og hvor viktig det er å skape grunnlag for en god læreplass på utplassering.

Kontakten med bransjen er derfor viktig.

God stemning mellom lærer og elev på kjøretøy.
FOTO: Wenche Schjønberg

 

 

Jente

Alexandra Johansen er en av de få jentene på bilfag.

– Da jeg gikk på ungdomsskolen tok jeg en test hos rådgiver og kom ut med at jeg burde begynne på kunst og håndverk. Ingen rådet meg til bilfag, men det var det jeg ville, sier hun.

Alexandra Johansen trener på feilsøk på bilfaget. Lærer Knut-Harald Johansen på kjøretøy gir veiledning.
FOTO: Wenche Schjønberg

Svein Richardsen som leder TIP på Ishavsbyen mener det er viktig å rekruttere til industriteknologi selv om det har vært litt vanskelig å skaffe læreplass de siste årene.

– Hvis ikke vi rekrutterer kommer vi på etterskudd, det har vi sett i perioder før med svingninger. Det viktigste rådet jeg kan gi til elevene er dra ut der det er tilbud om læreplass. Vær fleksibel. Si ja. Vær villig til å flytte på deg, sier han.

Følg Utdanningsnytt på Facebook!

Nyhetsbrev


Meld deg på!


 
 

Fakta

Denne artikkelen er også publisert i Yrke nr. 2/2017

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________