Videregående skoler er i snitt mest fornøyd med utstyret på restaurant- og matfag. Ill.foto: Patrick Moore, Free Images

Videregående skoler er mest fornøyd med utstyret på restaurant- og matfag

Videregående skoler er i snitt mest fornøyd med utstyret på restaurant- og matfag og dårligst fornøyd med utstyret de kan tilby elevene på service og samferdsel, ifølge en bred nasjonal kartlegging.

Rapporten «Godt nok eller best mulig?» er gjort på oppdrag av Utdanningsdirektoratet og bygger på undersøkelser som er gjort på samtlige videregående skoler i Norge høsten 2015 og våren 2016.

Denne artikkelen er også publisert i Yrke nr. 4/2016

 

Den viser at skolene i Sogn og Fjordane mener de har det beste utstyret. Mens nabofylket Møre og Romsdal ligger i bunn.

Skolene er selv bedt om å vurdere utstyrssituasjonen. De er gjennomgående positive «både når det gjelder utstyrets relevans for kompetansemålene i læreplanene og det utstyret elevene møter når de går ut i lære.», heter det i rapporten.

 

Forskjeller

Likevel er det betydelige forskjeller mellom utdanningsprogram og programområder.

Gjennomsnittlig er det restaurant- og matfag som er mest tilfredse med eget utstyr. På en skala fra +2 til -2 gir skolene restaurant- og matfag en skår på 1,31 poeng. Utstyret på service og samferdsel oppleves som det dårligste. Her er poengberegningen bare 0,59.

Imellom disse er design og håndverk (1,18), idrettsfag (1,14), studiespesialisering (1,12), helse- og oppvekstfag (1,09), naturbruk (1,08), bygg- og anleggsteknikk (1,05), medier og kommunikasjon (1,04), elektrofag (0,91), musikk, dans og drama (0,82) og teknikk og industriell produksjon (0,75).

 

Arbeidsmaskiner

Når det kommer til programområdene på Vg2 skårer de teknologitunge fagene dårligst. Her får et programområde som Vg2 arbeidsmaskiner bare en skåre på 0,40, mens Vg2 kokk- og servitørfag som kommer best ut, får en skåre på 1,31.

I rapporten vises det til at områder som skiller seg ut er der det er behov for mange store og kostbare utstyrskomponenter. «Dette gjelder kanskje særlig innenfor programområdene Vg2 arbeidsmaskiner og Vg2 industriteknologi», heter det i rapporten som peker på at utstyr i skolen fort blir foreldet sammenlignet med utstyret som benyttes i arbeidslivet og at det derfor vil foreligge et kontinuerlig behov for fornying.

 

Best og verst

Målt etter fylker er skolene i Sogn og Fjordane, Hedmark og Aust-Agder de mest tilfredse. Her får utstyret en skåre på 1,3, 1,25 og 1,22 poeng.

I den andre enden av skalaen er Nord-Trøndelag (0,92), Troms (0,79) og Møre og Romsdal (0,74).

Imellom disse kommer Telemark (1,08), Hordaland (1,05), Akershus (1,05), Oppland (1,05), Sør-Trøndelag (1,03), Vest-Agder (1,09), Buskerud (0,99), Vestfold (0,97), Rogaland (0,95), Finnmark (0,95), Østfold (0,95), Oslo (0,95) og Nordland (0,92).

 

Ikke nok tid

Rundt hver tredje lærebedrift er skeptiske til om elevene får nok tid til å lære seg utstyret de skal håndtere. Samtidig mener nesten halvparten av lærebedriftene at lærerne har nok kompetanse til å lære bort utstyret.

Dette går fram av undersøkelsen som opplæringsansvarlig i lærebedriftene har fått, for programmene på yrkesfag.

Lærebedriftene er spurt om de mener at elevene har tilgang til det viktigste utstyret, om utstyret er oppdatert, om elevene får nok tid til opplæring i å bruke utstyret, samt om de mener lærerne har nok kompetanse til å lære elevene utstyret.

42,5 prosent av de spurte svarer at de er helt enige eller enig i at skolene har tilgang på det viktigste utstyret. 39,3 prosent er verken enig eller uenig, mens 18,3 prosent er helt uenig.

 

Kompetente lærere

Rundt en tredel av de spurte er helt eller enig i at utstyret er oppdatert (32,7 prosent), 45,2 prosent er verken enig eller uenig, mens 22 prosent er uenig eller helt uenig i at utstyret er oppdatert.

Knappe 25 prosent av de spurte mener at elevene får nok tid til opplæring, 43,1 prosent er verken enig eller uenig, mens rundt en tredel (32,2 prosent) mener elevene ikke får nok tid til opplæring.

Hele 48,4 prosent av lærebedriftene mener lærerne har nok kompetanse, 37,9 har ingen mening, mens 13,8 prosent er uenig eller helt uenig i at lærerne har nok kompetanse.

Powered by Labrador CMS