Annonse

Det er åpent på Dahlske - ingen skal gjemme seg bort. Foto: Wenche Schjønberg

Legatskole med stort innslag av yrkesfag

Det startet som en legatskole for byens fattige barn. Nå er det en kombinert videregående, hvor yrkesfagene i høyeste grad synes.

Annonse

Følg Yrke på Facebook!

Verkstedet på byggfag ruver bak en diger glassrute og er det første som møter besøkende på Dahlske videregående skole i Grimstad..

– Her skal alle ses, ingen skal gjemme seg unna eller gjemmes vekk, sier Anne Marie Thunestvedt, avdelingsleder for yrkesfag.

Både hun og rektor Kåre Blålid er opptatt av fellesskap og visjonen for skolen «Dahlske tar deg videre».

– Har du gått på Dahlske videregående er og blir du dahlsk, gjentar så å si samtlige Yrke snakker med.

Det er den dahlske identiteten, holdningen, etikken og metoden de snakker om. Den de mener binder skolen sammen. Og ikke minst den dahlske prosenten.

– Vi har 85 prosent som fullfører og består videregående. Det kaller vi Dahlske-prosenten, sier en smilende rektor Kåre Blålid til Yrke.

Han sitter rett innenfor resepsjonen i Tønnevoldsgata. Den innebygde gata er sentrum for hele skolen og munner ut i et innvendig torg som er samlingsplass når det skjer noe spesielt på Dahlske. Preget av glassvegger går igjen når du står midt nedi gata. Herfra er det utsikt til verksteder, bibliotek, arbeidsrom og klasserom på de forskjellige programfagene.

Elevene Marin Kragseth på bakken og Kevin Henriksen oppe i lufta trener på mast.
FOTO: Wenche Schjønberg

 

Kjelleren

De eneste som ikke har fått plass i det synlige landskapet i første og andre etasje, er Tip (teknikk og industriell produksjon).

– Dessverre ble det slik. Det var rett og slett størrelsen vi hadde til rådighet som begrenset oss, sier avdelingslederen.

Bygget er fra 2006 etter at fylkestinget i Aust-Agder tre år tidligere vedtok å slå sammen tre store Grimstad-skoler, nemlig Frivoll videregående som tilbød helsefag, Sørlandet tekniske fagskole som var teknisk fagskole og også yrkesskole med byggfag, elektrofag og mekaniske fag, og Dahlske videregående som tilbød allmennfag, musikk, dans og drama og service og samferdsel.

– Vi er svært stolte av skolen vår. Vi er et resultat av en sammenslåing av tre veldig tydelige kulturer. Men mener at sammenslåingen har vært en suksess, sier rektor Blålid.

– Hvorfor vil du betegne det som en suksess?

– Vi har klart å skape en felles identitet. Her deltar alle, alle underviser og bidrar. Vi opplever det også som en styrke at vi har en god bredde i porteføljen. Kombinerte skoler har kommet dårlig ut i enkelte undersøkelser. Slik opplever ikke vi det. Vi mener vi speiler bredden av samfunnet og ser det som en styrke at vi har både studiespesialisering, yrkesfag og fagskole, sier han.

Rektoren viser også til at det nesten ikke forekommer hærverk på skolen.

– Jeg mener det er et tegn på at alle er glade i skolen vår. Vi tar felles vare på den, sier Blålid.

Korsang høres ofte i de åpne lokalene på skolen.
FOTO: Wenche Schjønberg

 

 

Korsang

Han og avdelingsleder Thunestvedt mener også at det er en fordel å ha fagene musikk, dans og drama på skolen.

– Ikke minst på arrangementer som de årlige juleavslutningene. Du kan tenke deg for en stemning vi får når vi slukker lysene i Tønnevoldsgata og samles for å høre nydelig korsang, sier Anne Marie Thunestvedt.

Lyden av korsang preger også skolen dagene Yrke er besøk selv om det ikke er noen arrangementer disse dagene. Elevene øver på scenen i enden av gata.

Litt lenger borte dominerer et portrett av kaptein og skipsreder Peter Dahl. Han satte av 18.000 riksdaler i sitt testamente til et legat til skole for byens fattige barn. Dette gjorde det mulig for Dahlske skole å ta imot sine første elever i 1796. Dahlske er den nest eldste legatskolen i Norge, etter Trondhjems borgerlige realskole, som ble åpnet i 1793.

Faglærer Ole Sørensen og elev Lars Johnsen på byggeplass.
FOTO: Wenche Schjønberg

 

Legat

Mens Peter Dahl har gitt navnet sitt til skolen, er skipsreder O.T. Tønnevold minnet i Tønnevoldsgata. Sørlandet tekniske fagskole ble stiftet i Grimstad i 1918 takket være et legat fra skipsreder Tønnevold på 400.000 kroner. Fortsatt er skolen knyttet til de to legatene, og hvert år deles det ut to priser fra Peter Dahls legat til elever ved Dahlske videregående, én for sterk faglig prestasjon og én for sterkt sosialt engasjement.

– At prisen er todelt gjør at alle kan strekke seg etter den. Prisvinnerne bestemmes av skolens samarbeidsutvalg, der også elevene er representert. Dette bidrar også til et felles engasjement om skolen, sier rektor Blålid som viser til at satsingsområdet for Dahlske dette skoleåret er relasjonsbygging, metodebevissthet og strukturutvikling.

Gunnbjørg Engehagen leder fagskolen.
FOTO: Wenche Schjønberg

 

YFF

Yrkesfaglig fordypning er en viktig del av opplæringen på Dahlske. Drøyt fire kilometer fra skolen, på det nye Stine Sofie-senteret drevet av Stine Sofie-Stiftelsen, er noen av Dahlske-elevene på utplassering.

Lars Johnsen fra Grimstad går Vg2 elektro. Nå er han inne i det som skal bli administrasjonsbygget på det nye senteret og trekker kabler.

Ole Sørensen har vært lærer på yrkesfag elektro i snart 44 år. Han har gjort utallige bedriftsbesøk, samtalt med elever, snakket med opplæringskontorer og med fagfolkene på bedriftene som tar imot praksiselever. Nå er han på enda et slikt besøk. Det er en viktig del av jobben hans. Besøke elever. Spørre om hvordan de har det. Om det går greit. Om de lærer noe. Om de blir brukt i praktisk arbeid. Om det er noe de trenger.

Slik er det også denne dagen da Ole Sørensen snakker med eleven.

– Jeg forsøkte å ringe deg i går, men fikk ikke tak i deg. Hvordan går det her? spør faglæreren.

– Det går bra, jeg får være med på litt forskjellig, svarer eleven.

 

Det er en hyggelig tone på Dahlske! I midten Monika Øgård som leder helse- og servicefag.
FOTO: Wenche Schjønberg

Matpakke

Samtalen spinner videre rundt hva Vg2-eleven på elektro blir satt til av arbeidsoppgaver, og om han har husket å ha med matpakke.

– Ja, visst, jeg har med meg både snurt niste og termos, svarer elektroeleven.

– Det er mye å tenke på når elevene er utplassert. Vi vil at de skal ha det bra, at de skal gi et godt inntrykk og få en god kontakt med bedriften som er viktig for senere læreplass, og at de skal lære mest mulig og bredt, sier Sørensen.

Han understreker hvor viktig det er at elevene ikke bare har faglig kunnskap, men også sosial kompetanse.

– Den sosiale biten er nesten det viktigste. Faget kan de lære. Men det sosiale må være på plass, det ser arbeidsgiver på, som elektrikere skal de jo være en slags selger for bedriften, sier Sørensen.

På vei tilbake til skolen utdyper faglæreren:

– Jeg tror det er dette jeg vil savne mest når jeg går av med pensjon. Disse besøkene ute på arbeidsplassene, det å snakke med og følge opp elevene.

Elevene, f.v. Christina Fjelldal fra Rykene, Ida Helleland fra Grimstad og Nora Tønnesøl Blom fra Fevik i gang med mappejobbing på helse- og sosialfag. Lærer Jorunn Ramberg står bak.
FOTO: Wenche Schjønberg

 

Fagskolen

Sørlandets fagskole ligger i gangavstand fra Dahlske. Fagskolen tilbyr studier i tekniske fag og i helse- og oppvekstfag. Skolen er samorganisert med Dahlske videregående, det er rektor på Dahlske som også er rektor for Fagskolen.

Tidligere var fagskolen plassert på Dahlske.

– Vi fikk egne lokaler i fjor. Det var absolutt viktig for oss. Jeg mener det er mest riktig at vi holder til i egne lokaler og at det er markert et tydelig skille mellom oss og videregående. Vi tilbyr høyere utdanning og drives etter et annet lovverk enn videregående skole. Når det gjelder godkjenning av studier, forholder vi oss til NOKUT. Vi har dessuten et eget styre som er ansvarlig for oss, sier Gunnbjørg Engehagen som leder fagskolen.

– Men er det da hensiktsmessig at dere er samorganisert med Dahlske videregående? Burde dere ikke heller ha vært en selvstendig institusjon?

 

Bygg-elevene Vetle Henriksen og Jonas Birkedal kommer rett fra jobbing i en låve tilbake til skolen.
FOTO: Wenche Schjønberg

Status

– Jo, det mener jeg absolutt. Vi har et godt samarbeid med alle som jobber på Dahlske, og det er en fordel at vi har felles administrasjon. Men det mest naturlige hadde vært at vi var en selvstendig skole, sier hun.

– Dette har blant annet å gjøre med fagskolens status. Folk skal skjønne at her tilbyr vi høyere utdanning, og da hører vi ikke hjemme under en videregående skole, mener Engehagen.

Blant studentene på Sørlandets fagskole er Silje Marcussen fra Fevik. Hun er helsefagarbeider og ansatt i 81 prosent stilling hjemmesykepleien i Fevik, men tar nå videreutdanning i psykisk helsearbeid og rusarbeid. Utdanningen går på deltid, to dager i uka over to år. Marcussen kombinerer fagskolen med jobben i hjemmesykepleien.

– Hvorfor vil du bruke mer tid på utdanning når du allerede har en jobb?

– Jeg opplever rett og slett et behov for mer kompetanse. Flere av brukerne våre har psykiske lidelser. Jeg har behov for å lære mer om dette og opplever allerede at jeg har fått en annen forståelse av for eksempel problemer som angst, sier Marcussen som er førsteårs student.

– Jeg er rett og slett kjempemotivert for å lære mer, sier hun.

FYR i praksis. Fagkoordinator for service og samferdsel, Ida Kristine Larsen, sammen med elevene Nasir Safi, Vegard Lillejord og Celine Stensvand som er i gang med å lage hudkrem - her lærer de både naturfag og servicefag.
FOTO: Wenche Schjønberg

 

Rus

Problemer som rus og psykiske vansker kan også ruskonsulent Christine Fredriksen Vasstøl mye om. Hun bruker ord som lavterskel og en åpen dør som nøkkelord om sitt arbeid på Dahlske.

– Jeg tenker det er bra at elevene har mulighet til å snakke med meg om de vil. Selv om jeg ikke vil påstå at det er et stort rusproblem på denne skolen sammenlignet med andre skoler, så er det viktig at ungdommene har mulighet til å få kunnskap om hva de sier ja eller nei til når det kommer til rus, sier hun.

Ruskonsulenten er på skolen én dag i uka, og hun tar også imot elever på kontoret sitt på rådhuset dersom de ønsker at samtalen skal være mindre synlig i skolemiljøet.

 

Fagbrevene må bestå

På Dahlske er helse- og servicefag slått sammen i en egen avdeling som Monika Øgård leder. Yrke møter Ødegård sammen med Ida Kristine Larsen som er fagkoordinator for service og samferdsel og Jorunn Ramberg som er fagkoordinator for helse- og oppvekstfag.

Samtlige er opptatt av YFF og de mulighetene det gir for at elevene finner sitt område i fag med mange mulige yrkesveier. Dette er noe det jobbes mye med på Dahlske, samt FYR og arbeid med mapper som driver elevene gjennom pensum i stedet for at det bare satses på fag og prøver.

Larsen og Øgård brenner også for at fagbrevene i servicefagene består.

– Bransjen ønsker serviceinnstilte og høflige medarbeidere som har etikk og moral i bunn. Vi opplever at fagbrevene våre blir etterspurt. Vi har god kontakt med flere av de største kjedene, som ønsker seg elever på YFF og som ønsker elever som vil ta fagbrev, sier Larsen engasjert.

Hun er også opptatt av FYR-prosjektet (Fellesskap, yrkesretting, relevans).

– Vi kjører tverrfaglige oppgaver der vi kan. For eksempel har vi hatt et FYR-prosjekt om laging av hudkrem i fellesfaget naturfag for elevene på service og samferdsel, sier hun.

 

Julia Evelyn Jåvold Løvland elsker å skru. Her sammen med faglærer Asle Øygarden.
FOTO: Wenche Schjønberg

Mapper

På helse- og sosialfag er Jorunn Ramberg også opptatt av tverrfaglig satsing.

– Vi bruker mye mappeundervisning. Vg1-elevene våre må igjennom 12 mapper, alle mappene er forskjellige og dekker et bredt område som elevene skal igjennom på Vg1. Akkurat nå er de for eksempel i gang med mappen barnehage, der de arbeider praktisk mot en barnehage for å få innsikt i hvordan det arbeides i barnehager og hva en barne- og ungdomsarbeider gjør, sier Ramberg.

Hun sier at elevene stort sett er veldig positive til mappene. De ulike mappene gir dem mulighet til å dykke ned i et yrke, og til å finne ut om dette er noe de vil gå videre med på Vg1 eller absolutt ikke vil gå videre med.

– Det er viktig at elevene finner sin retning og at retningen ikke bestemmes av om dette er et fag vi tilbyr eller ikke. Jeg kunne ønske vi kunne tilby flere fag på Vg2. Dessverre kan vi bare tilby helsefagarbeider på Vg2, men jeg er opptatt av at vi skal anbefale elevene våre at de følger egne ønsker når de velger Vg2, sier hun.

 

Livsglede

I Grimstad er skolen også engasjert i prosjektet Livsglede for Eldre, livsgledeforeldre.no

– Vi samarbeider med sykehjemmene der våre elever deltar som livsgledene og aktivitetsvenner, sier Monika Øgård.

Dette er bare et av flere felt der Dahlske samarbeider med lokalmiljøet i Aust-Agder.

Fagkoordinatoren på service og samferdsel er for eksempel opptatt av samarbeidet med opplæringskontorene og med rådgivere på ungdomsskolen.

– Samarbeidet med rådgiverne er utrolig viktig. Jeg kunne kanskje tenkt meg et eget årsverk på fylkesnivå som kunne avlastet rådgiverne og holdt kurs for foreldre til tiendeklassinger som kunne bevisstgjort dem på hvilke valg ungene deres har. Altfor mange ender opp på studiespesialisering fordi de ikke helt vet hva de vil, og fordi foreldre da ofte råder dem til å ta studiespesialisering. Jeg vil heller si at: Tar du et fagbrev, så har du i hvert fall en utdanning. Påbygg er det mulig å ta senere, sier Larsen engasjert.

Thea Larsen som går på musikk, dans og drama styrker seg med litt gratis frokost før skolestart.
FOTO: Wenche Schjønberg

 

Bygg og påbygg

Vetle Henriksen som går på Vg2 byggfag. Etterpå vil han ut i lære i to år.

– Jeg vil bli tømrer, men har også tenkt å ta påbygg. Det er ikke sikkert at jeg alltid vil arbeide som tømrer, sier han til Yrke.

Sammen med Jonas Birkedal, som også går på byggfag Vg2, har han vært ute på utplassering og vært med på å senke gulvet i en diger låve.

– Jeg liker at det er mye praksis i undervisningen. Jeg liker også å arbeide ute, det går helt greit, sier Jonas Birkedal som har tydelig sagflis på jakka etter en lang dag på arbeid.

Neste skoledag yrer det igjen av liv i gata inne på skolen der kantina nå er området de fleste går innom på vei til praksis eller undervisning. Før en dag ute, eller en dag med mye skolen inne, er det greit å ha god frokost å gå på. Det har videregående i Grimstad tatt til følge ved å tilby både elever og ansatte en god gratis frokost hver morgen.

Frokosten består av korn og melk.

– Jeg burde nok stått opp tidligere flere dager og spist før jeg dro av gårde. Men da er det flott å vite at det er mulig å få i seg noe raskt her, sier Thea Larsen som går på musikk, dans og drama.

 

Skrur seg til helse

På TIP er Vg1-elev Julia Evelyn Jåvold Løvland litt senere i gang med å skru.

– Det er det jeg alltid har hatt lyst til, jeg vil lære meg å skru og mekke. Men målet mitt er å bli barne- og ungdomsarbeider, sier hun.

– Så Vg1 på TIP er bare et kort sidespor?

– Ja, men da har jeg i hvert fall lært mer om teknikk, slik jeg ønsket meg, sier hun:

– Selv om jeg blir barne- og ungdomsarbeider kan jeg jo fortsette å mekke.

Medelevene Jørgen Sørhagen og Daniel Skovdal er imidlertid sikre på at de vil bli mekanikere.

– Hva er mest interessant?

– Alt egentlig, bortsett fra teori, det hater vi, svarer de to.

De mener at det kunne vært mye mer praksis på skolen. Gjerne hele uka, sier de to.

Rikke Køhler er utdannet mekaniker, men også miljøarbeider. På Dahlske er hun ansatt som miljøarbeider.

– Jeg tror det er en fordel at jeg kan mekanikk, da forstår jeg bedre hva de holder på med når jeg går rundt og hjelper og bistår, sier hun.

Hun mener det er viktig at skolen har miljøarbeidere. Flere har spesielle behov og det er en fordel for alle at det satses ekstra på et godt skolemiljø.

 

Anne Marie Thunestvedt tar en prat med Jorunn Ramberg som er fagkoordinator for helse- og oppvekstfag på galleriet over gata.
FOTO: Wenche Schjønberg

Oljeuavhengig

Det er faglærer Asle Øygarden helt enig i. Han er også godt fornøyd med at Rikke Køhler også er mekaniker og dermed ikke fremmed for fagene det undervises i når hun er på TIP.

– Men hvor lett er det å finne læreplasser nå, i en region som merker sitt til oljekrisen?

– Vi merker at det er blitt lite grann vanskeligere. Men fortsatt er hovedregelen slik at de som vil, de får læreplass. Vi har også en stor industri her på Sørlandet som ikke er oljeavhengig, sier Øygarden.

To etasjer lenger opp er Vg1 elevene på helsefag i ferd med å legge fram sin mappeoppgave i tema barnehage.

Tre jenter viser hva de har lært og kjemper for best mulig karakter i møte med faglærer Tone Karlsen.

 

Fisken i det røde hav

Jentene demonstrerer hvordan de i møte med barna i Tønnesvoldskogen barnehage brukte sangleken «Fisken i det røde hav» for å skape kontakt. De ikke bare forteller om leken, de både synger og leker den, i presentasjonen av mappeoppgaven.

Så går elevene, Ingebjørg Vigre, Dilja Gudnadottir og Stine Marie Thomassen gjennom andre erfaringer fra barnehagen, om kosthold, om leker som kan styrke barnas både fin- og grovmotorikk og om hvordan de opplevde ordforrådet til barna, og eksempler på forskjellen på de minste og de største i barnegruppa.

Lærer Tone Karlsen er absolutt fornøyd.

– Jeg opplever at dere har fått med dere veldig mye. Dere viser også refleksjon gjennom å ha et kritisk syn på barnehagedagen, som at barna bare får varm mat en dag i uken, og at dere selv tok initiativ til å avbryte leken når dere merket at barna ble for uoppmerksomme. Veldig bra, sier Karlsen som der og da ikke vil røpe karakteren.

– Karakteren avhenger også av en individuell samtale jeg skal ha med hver enkelt nå etterpå, hvor hver og en av dem skal få presentere det de har lært i oppgaven barnehage, sier hun.

 

Nyhetsbrev




Les mer om nyhetsbrevet her



 
 

Utdanningsnytt på Facebook!

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________