Annonse

Det koster å skaffe seg en bunad. En herrebunad koster gjerne rundt 60.000 kroner på grunn av alle sølvknappene og den forseggjorte vesten, mens kvinnebunader ligger på rundt 40.000. I snitt tar det fem-seks måneder å gjøre en bunad klar. Alt flere menn ønsker seg bunad, forteller bunadtilvirkerlærling Marie Terese Storteig fra Bodø, lærling ved Husfliden Moss. Foto: Terje Hansteen

Marie Terese er inspirert av bestemor og vil ta vare på kulturarven

Hun er inspirert av sin bestemor som i mange år sydde bunader. Nå vil Marie Terese Storteig (24) gjøre sitt for å sikre norsk kulturarv for fremtidige slekter.

Annonse

Følg Yrke på Facebook!

I perioder er det svært hektisk hos Husfliden i Moss, som rett før mange konfirmasjonshelger, eller 17. mai. Lærling Marie fra Bodø innrømmer at det er hektisk, men samtidig veldig gøy. 13 bunader skal hun alene montere. For Marie handler bunader om en viktig kulturarv.

Det var ikke gitt at jenta fra Bodø skulle gi seg i kast med et toårig læreløp som bunadtilvirker. Men til høsten har hun etter all sannsynlighet fullført løpet og avlagt den nødvendige svenneprøven. Det hele startet nordpå, med først et år på design og håndverk, deretter et år med barne- og ungdomsarbeiderfag, før Marie tok påbygning til generell studiekompetanse. Så satte hun kursen sørover. Men ikke til Moss.

 

Egenvurdering sentralt

– Jeg gikk to år ved moteskolen Esmod, hvor jeg fikk fagbrev i modelisme og design. Jeg hadde ikke råd til et tredje år ved skolen, så da tenkte jeg; hva gjør jeg nå? Jeg hadde i alle år vært inspirert av min bestemor som i mange år sydde bunader. Dessuten likte jeg også veldig godt å drive med søm, og min mor er fra Moss, så da endte det med at jeg tok en telefon hit til Husfliden Moss og spurte om å få en lærlingplass. Siden jeg har gått ved Esmod, får jeg fratrekk i læretiden med ett år. Men jeg må likevel ta en privatisteksamen nå i vår, for å innfri kravene til utdanningen, forteller Marie som ikke er alene som lærling ved Husfliden Moss. Stine Formoe Olsen fra Fredrikstad startet der i fjor høst.

– Samsvarer det du lærer her med det du lærte på videregående?

– Hadde jeg tatt design og håndverk Vg2, hadde det nok blitt mer samsvar. Det jeg gjør her er ganske forskjellig fra det jeg lærte første året på design og håndverk, men samtidig vil jeg jo påstå at noe av det jeg lærte er nyttig. For eksempel dokumentering. Det vil si å dokumentere eget arbeid fra idé til ferdig produkt og fortløpende vurdere min egen læringsprosess. Pluss at jeg har halvårssamtaler. Det var nyttig å lære vurdering veldig tidlig, fordi det forventes av oss som lærlinger.

 

FOTO: Terje Hansteen

Lang liste med krav

Marie skal oppnå en hel rekke delmål underveis i sin læreperiode. Det handler både om produksjon og tradisjon, samt kulturhistorie og kundebehandling. Det dreier seg om å lage arbeidsomtaler, produsere ulike bunadstyper, bruke ulike sømteknikker, utføre reparasjoner og omsøm, beherske ulike broderi-teknikker, gjøre greie for bunadtyper og historien bak, kunne stilhistorie, kunne utføre nødvendig vedlikehold av utstyr og regne ut pris på produkter og tjenester. Blant annet. Lærekurven har vært bratt, innrømmer hun.

– Hvilke egenskaper vil du si er viktige for den som skal bli bunadtilvirker?

– Tålmodighet, ler Marie og forteller at det er en lang prosess å lage en bunad.

– Man må være nøye, kritisk til eget arbeid, klare å samarbeide med andre, ha formfølelse, kunne snakke med kunder og være løsningsorientert. Det er dessuten strenge regler for hvordan man lager en bunad. Selv er jeg også veldig opptatt av kulturarv, folkeskikker, drakthistorie og generelt opptatt av mote. Og jeg er opptatt av gjenbruk og å lage noe som varer, og da kom jeg ikke på noe annet enn bunad.

 

Vil videreføre en arv

Marie understreker at alle bunader har en historie, alle har en verdi og alle er fine på sin måte. Tidligere likte hun for eksempel ikke østfoldbunaden, men nå har hun lyst til å lage sin egen. Fra før av har hun en blå nordlandsbunad.

– Ting dør lett ut, og det er vårt ansvar å videreføre arven. Bunad har en større betydning enn at man skal se bra ut på 17. mai. Nå brukes bunad også i begravelser, konfirmasjon og i bryllup. Bunad burde være det fineste man har.

– Hva vil du si er mest utfordrende med det du holder på med som bunadtilvirkerlærling?

– Brodering og montering av linskjorter. Jeg brukte nylig tre uker på én linskjorte, de som er drevne bruker bare én uke. Man må også venne seg til en stillesittende jobb og være bevisst på å stå og å gå. Det kan lett bli slitasjeskader, for det er et statisk arbeid.

– Og hva liker du best?

– Det å kunne sy hele dagen. Det funker ikke å sitte foran en pc hele dagen. For meg er det håndverk som gjelder! sier Marie med overbevisning.

Marie er godt fornøyd med Hus-fliden Moss som lærlingbedrift. Miljøet er veldig godt, og man kommer som man er, sier hun. Og drømmejobben når hun endelig står med svennebrevet i hånda til jul eller på nyåret en gang?

– Faktisk har jeg allerede fått tilbud om jobb her, og jeg kommer til å slå til. Jeg kan også tenke meg å bli yrkesfag-lærer. Det betyr i så fall tre år på deltid. Eller kanskje så bare fortsetter jeg å jobbe her, og gjerne med ansvar for en lærling.

 

For dårlig opplæring på skolen

– Å ta inn lærlinger er en viktig jobb, sier bunadtilvirker Line Hammersborg, som er ansvarlig for Maries opplæring.

Selv tok hun svenneprøven i fjor, etter å ha jobbet ved Husfliden Moss i seks år. Fra tidligere har hun svennebrev i kjole og drakt.

– Marie er vår første lærling. Skal vi fortsette å produsere bunader i Norge, må vi bare lære opp nye. De gamle damene dør ut. Vi har mye å gjøre her, så det er krevende å ha ansvaret for en lærling, men alle ansatte involveres i opplæringen og oppfølgingen. På skolen blir det altfor generell og dårlig opplæring etter min mening, og det betyr igjen at hver lærlingbedrift må bruke mer tid på hver lærling.

Utdanningsnytt på Facebook!

Nyhetsbrev


Meld deg på!


 
 

Fakta

Dette artikkelen var først publisert i Yrke nr. 3/2016

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.

Velkommen tilbake!

Fakta

Dette artikkelen var først publisert i Yrke nr. 3/2016