Ny rekord for Utdanning: 289.000 lesere i 2018

På ett år har Utdanning økt antall lesere med 82.000 fra 207.000 i 2017 til 289.000 lesere i 2018, viser nye tall fra Kantar Media. Det ble klart på Fagpressedagen onsdag 28. november. Dermed er Utdanning det tredje mest leste fagbladet i landet bak bladene Motor og Fjell og Vidde, men foran Hus & bolig og Jakt & Fiske.

– Det er veldig gledelig at det øker så kraftig, sier Knut Hovland, avtroppende redaktør i Utdanning. Han avslører at det er ny leserrekord for bladet, og at den forrige rekorden var på om lag 252.000 lesere i 2010.

Roser gravingen

– Utdanning lager journalistikk som er relevant for både gamle og nye lesere, sier Berit Nyman. Hun er nestleder i Fagpressen, foreningen som ivaretar fagpressens interesser.

– Hva er Utdanning flinke på?

– Utdanning er flinke til å lage god gravejournalistikk, sier hun.

– Og hvor har bladet forbedringspotensial?

– Kanskje kan redaksjonen tenke på om det er andre sider ved utdanningsløpet, læreryrket, og relasjonen mellom skole og foreldre som det er viktig å ta tak i, sier hun.

– 289.00 lesere er jo et høyt tall, men vet dere noe om hvor lenge/hvor mye av bladet leserne faktisk leser?

– Det kan jeg ikke svare på. Det kan hende Kantar Media har spurt leserne om det, sier hun.

Utdanning har rettet en henvendelse til Kantar Media om dette, som opplyser at de ikke har undersøkt dette. Redaktør Hovland sier at lesertid ikke har blitt undersøkt nå. Men han sier tidligere undersøkelser viser at gjennomsnittsleseren bruker 30–40 minutter per blad.

Tror bredde kan være forklaringen

Færre utgivelser, men med en større bredde i sakene, kan være noe av forklaringen på leserøkningen, sier Knut Hovland. Han trekker frem gravesaker om langtidsfravær hos grunnskoleelever, og flere saker om barnehagesektoren som eksempler på dette. Han mener bladet må fortsette å gå i dybden i sakene, også de som kan være vonde og vanskelige.

– Samtidig må ikke bladet bli så opptatt av kritisk journalistikk at vi glemmer å skrive om «suksesshistoriene» i Lærer-Norge, sier han.

– Er det en frykt for å bli oppfattet som et «jubelblad» for lærerstanden som gjør at bladet kanskje ikke skriver så mye om slikt?

– Det kan være. Journalister har en tendens til å skrive om «togene som ikke går i rute». Kanskje bør vi skrive mer om de som faktisk går i rute, sier han.

– Unge leser i mindre grad nyheter på papir enn de eldre. Hvordan skal bladet nå ut til unge lesere?

– Når det gjelder fagblad er det litt annerledes enn i «vanlige» medier. Uavhengig av alder vil leserne ha fagblad på papir fordi de er så interesserte i faget sitt. Samtidig blir nettet viktigere og viktigere fremover, sier Hovland.

Årets undersøkelse inkluderer også lesere av ebladet i motsetning til i fjor.

– Må slippe lærerstemmene til

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, syns det er positivt og hyggelig at bladet når ut til flere lesere.

– Jeg mener økningen må tolkes som en bekreftelse på at redaksjonen har truffet sin lesergruppe godt. Det er all grunn til å gratulere redaksjonen, skriver han i en e-post til Utdanning.

– Hva gjør Utdanning godt i dag, og hva kan gjøres bedre for å sikre videre vekst i 2019?

– Jeg tror det aller viktigste er å være relevant for medlemmer og tillitsvalgte. Med det mener jeg å ha saker og tema som lærere, barnehagelærere og ledere er interessert i å lese om. Så er det selvsagt også viktig å være tilgjengelig på flere flater, ikke minst digitalt, sier han.

– Hvor viktig er Utdanning/de andre bladene for å sette læreres utfordringer på dagsordenen, i en mediehverdag hvor også andre medier i stor grad dekker skole- og barnehagespørsmål, og mange lærere deler tanker/frustrasjoner/ideer selv på Facebook og i sosiale medier?

– Det er viktig at bladene våre evner å gå i dybden på ulike politiske og faglige tema knyttet til utdanning, og at de samtidig slipper lærerstemmene til. Lærere er opptatt av det politiske og overordnede, men også av det praksisnære og erfaringsbaserte. Bladet Utdanning bør dekke begge felt godt, sier han.

Artikkelen er oppdatert 30.11 med kommentar fra Steffen Handal. Red.