Er Utdanningsforbundet tilpasset virkeligheten?
«Våre omgivelser er i kontinuerlig endring. Våre utfordringer har stadig ny karakter. Dette krever at vi har evne til å utvikle organisasjonen i takt med både eksterne og interne utfordringer.» Dette står å lese i «Vi utdanner Norge» fra 2015. Spørsmålet mitt er: Evner vi å utvikle organisasjonsdemokratiet riktig?
* Asle Jahren er hovedtillitsvalgt for Utdanningsforbundet Ullensaker.
Det var fascinerende å følge valgene på fylkesårsmøtene i Utdanningsforbundet Akershus og Utdanningsforbundet Viken nå nylig. I valg med over 300 stemmeberettigede, der kjennskapen til foreslåtte kandidater ikke var så god, var det nesten umulig å rikke på valgkomitéens innstilling, mens det i valg med 20–60 stemmeberettigede viste seg mulig å vinne flertall for andre løsninger enn valgkomitéens. Midt oppe i denne spennende og fascinerende valgprosessen fikk jeg øynene opp for et demokratisk problem for medlemmene i fylkeskommunene.
Utdanningsforbundets tillitsvalgtapparat over lokallagsnivå er valgt ved indirekte valg. Lenger ned i organisasjonen velges de tillitsvalgte direkte av medlemmene. Unntaket er HTV-er i fylkeskommunen, som velges i en prosess som kan oppleves som en parodi på representativt demokrati. Her velges ikke HTV-ene av medlemmene, men av videregående- og FAS-delegater på fylkesårsmøtet. Disse delegatene er valgt av lokallagsårsmøtene. Det vil i praksis si, først og fremst av grunnskolemedlemmer. Dette oppfatter jeg som et demokratisk problem, og mener medlemmene fortjener at valgordningen blir vurdert på nytt.
Det er også andre sider ved Utdanningsforbundets struktur, nominasjonsprosesser og valgordninger vi bør ha et kritisk blikk på, og eventuelt forbedre om nødvendig, for å styrke medlemsstemmen inn i organisasjonsdemokratiet. Mye av det arbeidet Sentralstyret har gjort siden Landsmøtet 2019 for å bedre organisasjonsdemokratiet, har gått på å få de strukturene vi har i dag til å fungere bedre. Dette arbeidet har virket positivt og det er bra, men det kan hende det er noe å hente også på endring av strukturene.
Region- og kommunereformen har tvunget fram noen endringer i Utdanningsforbundets organisasjonsstruktur, for eksempel nye Utdanningsforbundet Viken og antall styremedlemmer i dette fylkesleddet. Reformen har også tvunget fram endringer i Representantskapet, ettersom det er blitt færre fylkeslag. Her blir det diskutert å fylle opp med 16 representanter uavhengig av fylkeslagstilhørighet.
Representativt demokrati og valg av styrer i blokk, gir Utdanningsforbundet en god sikkerhet for at små grupper ikke kan kuppe organisasjonen. Jeg er redd for at ordningene i tillegg er fagpolitisk konserverende, og at det blir lite vitalitet i utskiftingen av personer i sentrale verv. Jeg synes Utdanningsforbundet bør vurdere f.eks. om vi fortsatt skal ha indirekte valg av Sentralstyret. Med de teknologiske mulighetene som finnes i dag, kunne medlemmene valgt ledelsestrioen direkte, hvis vi tror det vil styrke organisasjonsdemokratiet.
Lokallagsnivået vårt er best tilpasset medlemmer ansatt i kommunene. For medlemmer i kommuneoverskridende virksomheter blir lokallaget derfor ikke like funksjonelt. Det betyr at Utdanningsforbundet kontinuerlig må se på om videregående medlemmer og medlemmer i store barnehagekjeder, bør være organisert i egne lokallag utfra en annen geografisk oppdeling enn kommunene.
Konklusjonen på en diskusjon om den organisasjonsstrukturen, de nominasjonsprosessene og de valgsystemene vi har, er gode nok, utelukker jeg ikke at kan bli ja. Vi bør uansett ta diskusjonen!
