Lederduoen i det nye fylkeslaget Innlandet:

Fylkesleder Rannveig Theisen og nestleder Thore Johan Nærbøe. Foto: Jørgen Jelstad.
Fylkesleder Rannveig Theisen og nestleder Thore Johan Nærbøe. Foto: Jørgen Jelstad.

Advarer mot å kutte i budsjettene til de nye fylkeslagene

Lokallagene er nøkkelen til gjennomslagskraft, og de er avhengige av god støtte fra fylkeslagene. Det mener lederne for det nye stor-fylkeslaget Innlandet.

Publisert

Utdanningsforbundet Oppland og Hedmark er historie. Fra august er Innlandet det nye fylkeslaget. Nyvalgt fylkesleder Rannveig Theisen og nestleder Thore Johan Nærbøe har flyttet inn i nye kontorer på Hamar.

– Fylkeslaget blir sterkere fordi vi blir flere tillitsvalgte med frikjøp. Jeg håper vi klarer å bli enda synligere og gjøre en enda bedre jobb for medlemmene, sier Theisen.

De får imidlertid et stort geografisk område å dekke.

– Oppland og Hedmark er to store fylker, og vi blir mange lokallag med store avstander. Så vi må finne en god måte å håndtere det på, sier Theisen.

Havnebyen Hamar

Noe av det tøffeste i prosessen har vært hvor fylkeskontoret skal ligge.

– Det har jo blitt sagt at Hamar er en havneby, for alt havner i Hamar, sier Theisen og ler.

Slik ble det også til slutt med fylkeskontoret til Utdanningsforbundet Innlandet. Men de håper å gjøre kontoret til en god møteplass for lokallagene, ettersom de nå også får egne kurslokaler.

– Det viktigste for oss er at medlemmene og lokallagene føler at dette kontoret også er deres, sier Theisen.

– Lokallagene må fungere

Både Theisen og Nærbøe trekker fram lokallagene som navet i organisasjonen.

– Da jeg ble fylkesleder i Oppland, var det første jeg gjorde å dra ut og besøke alle lokallagene. Det er tidkrevende, men man er nødt til å bli kjent med lokallagene og lederne der ute, sier Theisen.

– Det er en investering som lønner seg, sier Nærbøe og nikker.

Theisen sier hun brenner for å få engasjert grasrotnivået.

– Fylkeslaget må være en god støtte for lokallagene, slik at de igjen klarer å engasjere medlemmene ute på arbeidsplassene. Det gir oss større gjennomslagskraft for våre saker. Vi må få lokallagene til å fungere best mulig, sier Theisen.

Nærbøe følger opp med å si at de hele tiden må jobbe med organisasjonen slik at det er medlemmene der ute som bestemmer retningen i arbeidet.

– Da trenger vi fylkesstyrer, lokallag og et sentralledd som er ute og møter medlemmer. Det er gjennom å møte mennesker at utvikling skjer, sier Nærbøe.

Han mener den plasstillitsvalgte er en nøkkel til å få dette til.

– Vi må gjøre lokallagene og plasstillitsvalgte i stand til å drive den aktiviteten vi ønsker, med jevnlige klubbmøter og annet arbeid på arbeidsplassene, sier Nærbøe.

Usikker økonomi

Med sammenslåingen følger imidlertid en viss usikkerhet om framtidig økonomi.

– Vi får beholde alle midlene fra begge fylkeslagene ut 2019. Så må landsmøtet og representantskapet bestemme hvordan det blir videre, så det vet vi ikke ennå, sier Theisen.

Lederduoen håper de får muligheten til å være såpass mange frikjøpte tillitsvalgte også videre.

– Alt dreier seg jo til syvende og sist om å være nok folk til å kunne være til stede for et medlem som har behov for det i en eller annen sammenheng, sier Nærbøe.

Theisen sier de får mange tilbakemeldinger fra lokallagene om at de er veldig avhengig av støtten de får fra fylkeskontorene.

– Vi gjør en tabbe dersom vi kutter mye på fylkesnivå etter sammenslåingene, sier hun.

Flere krevende 9a-saker

Én av sakene som har krevd mye ressurser de siste årene er personalsaker knyttet til paragraf 9a.

– Rettssikkerheten for lærerne er en utfordring i disse sakene. Vi må se nærmere på praktiseringen av den paragrafen, sier Theisen.

De forteller om lærere som ikke får innsyn i saker hvor de er anklaget for noe, og hvor de dermed heller ikke får mulighet til å komme med sin versjon av eventuelle hendelser.

– Antallet slike saker har økt i begge fylkeslagene. Det er ressurskrevende arbeid, men veldig viktig, sier Theisen.

– Hvilke konsekvenser kan slike saker få for lærerne?

– Vi har enkelte alvorlige konsekvenser. For eksempel har noen lærere mistet jobben, sier Theisen.

Mer regionalt samarbeid

Nå har de et fylkeskontor med langt flere ansatte samlet på ett sted.

– Vi blir flere tillitsvalgte som kan jobbe med politikk, med lønn og arbeidsvilkår og profesjonsutvikling. Det gleder vi oss til å være med å sette i gang, sier Nærbøe.

De er allerede i gang med å teste ut noen modeller for mer regionalt samarbeid, ettersom avstandene blir store.

– Jeg tror lokallagene er innstilt på å samarbeide mer i regioner, hvor mellomstore og små lokallag kan jobbe på tvers for å styrke egen organisasjon, sier Theisen.