Utdanningsnytt.no  /  Utdanning  /  Reportasjer  /  2019  /  Om fire og et halvt år blir Frida akkurat det bygda hennes trenger
Utdanningsnytt.no  /  Utdanning  /  Reportasjer  /  2019  /  Om fire og et halvt år blir Frida akkurat det bygda hennes trenger

Om fire og et halvt år blir Frida akkurat det bygda hennes trenger

På Dyrøy i Troms er halvparten av lærerne uten dokumentert kompetanse i faget de underviser. Nå satses det på selvforsyning i nord.

Om fire og et halvt år blir Frida akkurat det bygda hennes trenger

På Dyrøy i Troms er halvparten av lærerne uten dokumentert kompetanse i faget de underviser. Nå satses det på selvforsyning i nord.

Del side


Innholdsfortegnelse

– Hvor mange av dere kommer til å jobbe på lokalskolen når dere er ferdige?

Spørsmålet ropes ut til de 27 lærerstudentene som har forelesningspause i Kunnskapssenteret på Finnsnes. Hender skyter i været, så mange at de er vanskelige å telle.

– Eh, hvor mange skal IKKE jobbe på lokalskolen?

To armer heves. Den ene tilhører 21 år gamle August.

– Æ e flyttbar, roper han. Medstudentene ler.

– De e ikkje æ, sier Therese. Hun er den andre som rakk opp hånda.

– Jeg skulle gjerne jobba på lokalskolen, men den er lagt ned, forklarer hun.

Dermed blir det mest sannsynlig nabobygda som får en nyutdannet lærer om fire år. 

 

Selvberging i nord

Til tross for snøstorm og mørketid prøver kommunene i Midt-Troms å dyrke fram det de trenger: Utdanna lærere som ikke flytter fra bygda. Ute er det beinkald vinter, men inne i det lyse auditoriet har 27 framtidige lærere samlet seg.

I Troms er én av fire lærere uten kompetanse i faget de underviser, viser tall fra GSI. Dyrøy kommune er på bunn. Over halvparten av lærerne tilfredsstiller ikke kravene i kompetanseforskriften. Frida Sveinsdatter Sæbbe er en av dem.

– Jeg fikk jobb som kontaktlærer på skolen i fjor. 100 prosent stilling, forteller hun.

Det var drømmejobben, men likevel måtte hun takke nei til deler av den. Frida er nemlig en av studentene som kom inn på grunnskolelærerutdanninga på Finnsnes høsten 2018.

Heltidsstudiet er nett- og samlingsbasert, og hun kunne ikke takke ja til både studieplass og kontaktlærerjobb på Elvetun skole. Løsningen ble delt, og travel.

– Jeg jobber halv tid og studerer full tid. Så jeg har litt å gjøre, kan du si, sier Frida og tar en slurk av vannglasset.

Hun har ikke tid til kaffe, må snart inn igjen til forelesningen. Frida sitter i kafeen i Studiesenteret på Finnsnes. Det er torsdag, og samlingsuka for lærerstudentene er snart over. I en uke har de hatt undervisning og forelesninger fra morgen til sen ettermiddag. Studentene har lært om å undervise barneskoleelever i engelsk og matematikk. 

– Det er artig å samles sånn som dette. Vi får litt mer klassefølelse, sier 24-åringen.

- Jeg trives så godt i Dyrøy, sier Frida Sveinsdatter Sæbbe. Det fristet lite å dra til Tromsø for å ta lærerutdanninga.
FOTO: Foto: Sonja Holterman

Ville bli i hjembygda

Dyrøy, hjemplassen hennes, ligger en times kjøring fra Finnsnes. Og der vil hun fortsette å bo, både mens hun studerer og når hun skal jobbe som utdannet lærer.

– Jeg var litt i tenkninga i fjor. Lurte på hva jeg skulle gjøre. Jeg vil ikke flytte, men så hadde jeg også veldig lyst til å bli lærer, forteller hun.

Frida har allerede studert statsvitenskap i Tromsø.

– Men jeg var snar til å flytte hjem. Jeg trives så godt i Dyrøy, forklarer hun.

Vel hjemme fikk hun jobb på den lokale skolen. Hun trives med yrket, men kjente at det å flytte tilbake til Tromsø og bo der i fem år for å ta lærerutdanning, ikke var noe for henne.

– Det er så dyrt å bo i Tromsø, og så ville jeg jo helst bo hjemme, sier hun og ler.

Så kom løsningen; Studiesenteret på Finnsnes kunne i samarbeid med Universitetet i Sørøst-Norge (USN) fra høsten 2018 tilby lærerutdanning.

– Jeg søkte og kom inn, og jeg kunne ikke vært mer fornøyd.

Under samlingsuka blir det ikke jobbing. Denne uka er det bare studier. Lærerutdanningen på Finnsnes går på normert tid, fem år. Det er nettundervisning to dager i uka og samlinger to ganger i semesteret.

 

Fakta

Ansatte lærere i grunnskolen som bare har videregående skole, er høy i nord. I Nordland har 10,3 prosent av lærerne så lav utdanning. I Troms er det 9,3 prosent og i Finnmark 8,8 prosent. Dette viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

 

Tallene viser at de nordligste fylkene ligger langt over resten av landet når det gjelder ansettelser av lavt utdannede lærere, bortsett fra Oslo og Akershus. I disse to fylkene har 12,9 og 9,8 prosent av lærerne bare videregående skole eller mindre. I hele landet samlet har 7,6 prosent av lærerne så lav utdanning.

 

Tall fra GSI viser samme trenden. I Finnmark dekkes 9,5 prosent av årsverkene av ansatte som ikke oppfyller de nye kompetansekravene om fordypning i sentrale undervisningsfag. I Troms er det 6 prosent og i Nordland 6,9 prosent.

 

Kilde: Grunnskolens informasjonssystem, SSB

Lykkelig rektor i Dyrøy

Rektor Venke Heide på Elvetun skole gir Frida fri med et smil. Elvetun er en av skolene i kommunen som ligger på bunn når det gjelder utdannede lærere i barnetrinnet. I Dyrøy har bare 46 prosent av lærerne i barneskolen kompetanse i faget de underviser, viser tall fra GSI.

– Jeg er veldig glad for at hun gjør det her, sier Heide.

 Hun vet hvor vanskelig det er å få lærere til bygda.

– Rekrutteringa til småbygdene er vanskelig. Lærerne som kommer hit, blir kun i kortere perioder.

Hun tror det er flere grunner til at de «importerte» forsvinner fort.

– De har jo ikke noe nettverk her fra før, og da kan det jo være vanskelig å finne seg til rette i bygda.

Det er der Frida skiller seg ut.

– Jeg både tror og håper at hun blir her på skolen i mange år framover, sier rektor Venke Heide, og legger til at hun også håper Studiesenteret på Finnsnes vil fortsette å utdanne lærere.

– Vi har to assistenter på skolen som har snakka om at de vil ta lærerutdanninga. Begge er unge og kommer fra bygda, sier Heide.

Frida Sveinsdatter Sæbbe vil fortsette i jobben på Elvetun skole når hun er ferdigutdannet grunnskolelærer.
FOTO: Sonja Holterman

Forhåpningsfulle skolesjefer

I dag er det sju kommuner i Midt-Troms. Alle sju er med på å støtte lærerutdanninga økonomisk, og alle får lærere tilbake. Studentene kommer fra så å si hele Midt-Troms, både fra de små og litt større plassene i området. 

– Ja, de er fra Dyrøy, Lenvik, Storsteinnes, Mefjordvær, Narvik og mange andre plasser, sier lederen for Studiesenteret på Finnsnes, Vidar Gunnberg.

Det er hjemkommunene til de framtidige lærerne han ramser opp. Kommuner med forhåpningsfulle skolesjefer. Om fire og et halvt år får de mest sannsynlig en ferdig utdannet lærer til skolen. En lærer som allerede bor i bygda, som har familie der og som vil undervise i mange år framover. 

– Det er tungt å rekruttere lærere til en liten skole på Senja. Skolene må normalt lyse ut stillingene flere ganger, og når de endelig får en lærer, er det ofte unge, eventyrlystne som synes det er eksotisk med ett år eller to i nord. Og så må stillingen lyses ut igjen, sier Gunnberg.

 

Han mener selvberging er en bedre måte å bøte på lærermangelen.

– Vi må utdanne voksne folk som allerede bor her. Sjansen for at du da får en stabil og god lærer er hundre ganger større enn om du importerer en sørfra.

Studiesenterlederen viser til tallene de har fra sykepleierutdanninga på Finnsnes. Her er nesten alle av dem som er utdanna sykepleierne de siste 20 årene, fortsatt i jobb i Midt-Troms.

– Gjennomføringsandelen ved desentralisert sykepleierutdanning på Finnsnes er litt over 80 prosent, omtrent samme nivå som på universitetene.

Ifølge Gunnberg er det helt avgjørende for mange litt voksne folk at studiet kan tas lokalt. Få av de 27 studentene på Finnsnes ville tatt lærerutdanning om den ikke kom til Midt-Troms.

– En mor eller far er bundet til hjemplassen. De ønsker ikke å være borte fra familien hele uka. Kanskje har de ikke råd heller, sier han.

Anniken Gjendahl (26) er en av dem han prater om. Hun står i kafeen på Finnsnes, med minstebarnet på armen. Fra før av har hun to. Anniken har tatt Eline (6 måneder) opp av vogna, og nå sendes hun fra arm til arm.

– Hun er heldigvis veldig rolig, sover mye og er stort sett fornøyd. Så da kan hun jo få bli med, sier trebarnsmoren.

Hun har jobbet på Finnsnes barneskole i flere år.

– Jeg ble så glad da lærerutdanninga kom til Finnsnes, forteller hun.

Peer Andersen er instituttleder på Universitetet i Sørøst- Norge, men noen uker i året er han på Finnsnes og foreleser i matematikk. Vidar Gunnberg (t.h) er leder for Studiesenteret i Midt-Troms.
FOTO: Sonja Holterman
Fakta

I løpet av de tre første studieårene tar studentene de tre obligatoriske emnene norsk, matematikk og PEL (pedagogikk og elevkunnskap) hvert på til sammen 30 studiepoeng (to bokser i modellen).

 

I tillegg velger de to valgfag, hver på 30 studiepoeng. De fleste fagene går over to semestre. Det er også mulig å velge profesjonsretta pedagogikk eller et skolerelevant fag.

 

Av fagene studentene tar de tre første årene, skal ett av dem utvides med 30 studiepoeng, så de får et fordypningsfag på i alt 60 poeng.

 

I fjerde studieår tar de ytterligere 30 studiepoeng PEL, samtidig som de starter med masterfordypning i fordypningsfaget sitt.

 

Femte studieår fullfører de masterfordypningen. Denne omfatter en masteroppgave. I de fleste fag utgjør denne 45 studiepoeng. I kunst- og håndverk er den 60 og i norsk 30 studiepoeng.

Det inngår 115 dager obligatorisk praksis fordelt over fire år.

Kommunene bidrar

– Jeg jobber som assistent og har sett lærernes hverdag, forklarer Anniken Gjendahl.

Og den hverdagen fristet.

– Jeg har drømt om å bli lærer, men har ikke hatt mulighet til det. Med unger, mann og hus her på Finnsnes kunne jeg ikke dratt til Tromsø i fem år.

Lokalutdanninga ble redningen.

Mange av studentene på lærerutdanninga har gjort som Anniken, nemlig jobbet som assistenter i den lokale skolen.

– Det er mange ufaglærte i skolen som ønsker seg en utdannelse, men som ikke får det til rent praktisk, sier leder for studiesenteret, Vidar Gunnberg.

Når de ufaglærte utdanner seg, er det ikke bare de selv som er tilfreds. Også rektorene på småskolene er fornøyd. På Elvetun skole har klassen til Frida vikar denne uka. Det ordner rektor mer enn gjerne. 

– På skolen er de glade for at jeg tar utdannelsen, så de legger til rette for meg, sier Frida.  

– Jeg tror flere, blant annet mange av assistentene, vil benytte seg av lokalutdanninga. Folk har familie og unger, og det er ikke enkelt å flytte på seg. Her prøver de å gjøre det så enkelt som mulig for oss. Vi kan både bli boende og få en god utdannelse.

Koordinator Janne Madsen ved Universitetet i Sørøst-Norge forteller at opplegget på Finnsnes er organisert litt annerledes.

– Vi tar samlingene her oppe, og studentene får praksisskoler i området her. Målet er å forsyne regionen med flotte lærere, sier Madsen

Anniken Gjendahl (26) har med seg lille Eline på forelesning på Finnsnes. – Jeg kunne ikke tatt lærerutdanninga, om den ikke kom hit til Finnsnes, sier Anniken
FOTO: Sonja Holterman

- Utdann voksenbefolkningen!

Hver samling varer en uke, og da er det forelesere fra Notodden som har kommet opp for å lære studentene å bli lærere. Vidar Gunnberg ved Studiesenteret mener at de nett- og samlingsbaserte utdanningsinstitusjonene ikke konkurrerer med universitetene om ungdommen.

– Det er veldig få unge som utdanner seg her. Vi anbefaler ungdommer til å reise til en større by og oppleve studentlivet og alt det flotte det innebærer både faglig og sosialt. Universitetene må kjøre sitt opplegg og utdanne folk innenfor alle sektorer. Vi konkurrerer ikke med dem. Men for å bøte på lærermangelen i regionen er desentraliserte og samlingsbaserte tilbudet et flott alternativ, mener Vidar Gunnberg.

– For våre studenter er det enten nettstudier eller ingenting. Studentene her hadde ikke blitt lærere uten dette, mener han.

Gjennomføringsandelen på de andre studiene på senteret er høy. Noen faller fra i starten, men nå satser de på at alle de 27 gjenværende faktisk blir lærere.

– Ungdomskullene er i ferd med å minske, og spesielt i distriktene har vi et underskudd på ungdom å utdanne, men se på voksenbefolkningen. Der er det et voldsomt potensial, sier Gunnberg.

Det gjelder ikke bare utkantene, men også i sentrale strøk, mener han.

– I hele landet sitter det godt voksne folk som kunne tenkt seg å ta en utdannelse og bli lærere eller et annet profesjonsyrke, men de er ofte bundet til stedet de bor. Rett utdanningene inn mot dem, så kan man blant annet redusere lærerkrisen, spår Gunnberg.

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!