Utdanningsnytt.no  /  Utdanning  /  Reportasjer  /  2019  /  – Bedre norsk med god urdu
Utdanningsnytt.no  /  Utdanning  /  Reportasjer  /  2019  /  – Bedre norsk med god urdu

– Bedre norsk med god urdu

Dawood er fire år og ser fram til å lære å lese på både urdu og norsk når han begynner på skolen. Men det får han ikke.

– Bedre norsk med god urdu

Dawood er fire år og ser fram til å lære å lese på både urdu og norsk når han begynner på skolen. Men det får han ikke.

Del side


Innholdsfortegnelse

Dawood forteller at han tenker på begge språka. Han går i personalbarnehage ved Universitets-sykehuset i Akershus på Lørenskog. Der har han en kamerat han leiker med på urdu. Med de andre barna leiker han på norsk. Ellers snakker han urdu med søsknene, mormor og foreldra.

Dawood er ivrig etter å fortelle små og store i barnehagen hva ting heter på urdu. Ikke minst pedagogisk leder Ingrid Lønnkvist Røri vil gjerne lære:

– Dåst er venn, dåsdon er venner, repeterer hun, og Dawood nikker.

Aller helst ville han at noen voksne i barnehagen kunne urdu, forteller han.

Fra forskerhold er det sterk oppslutning om at barn vi ønsker skal bli flerspråklige, utvikler andrespråket bedre hvis de også får undervisning i morsmålet.

Det vil ikke Dawood få i sitt utdanningsløp.

– Målet med opplæringa blir å styrke det norske språket hans, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet Rikke Høistad Sjøberg (H).

«Bør kunne norsk før skolestart»

«Alle barn som er født og oppvokst i Norge, bør kunne snakke norsk før de starter på skolen», heter det i St.prp. 1 om statsbudsjettet i 2006. Dette er gjentatt flere ganger både i rikspolitikk og lokalpolitikk.

Likevel er tallet på barn som får ekstra støtte i norsk i skolen relativt stabilt. Mellom 2015 og 2019 gikk tallet ned med 761, fra 43.394 til 42.633. Barn har etter opplæringsloven rett til ekstra støtte i norsk til de er i stand til å få utbytte av undervisning.

Ett viktig tiltak har vært gratis kjernetid i barnehagene. Dette ble innført som ei forsøksordning for femåringer i noen barnehager i Oslo i 1998. I 2015 ble det innført i hele landet for fire og fem-åringer, i 2016 for treåringer, og fra kommende høst for toåringer. Barn fra familier med lav inntekt får 20 timer gratis kjernetid i barnehagene. Sjøl om tiltaket er bestemt ut fra familieinntekt, er flerspråklige barn den viktigste målgruppa.

I tillegg er det i år bevilga 20,5 millioner kroner som 24 utvalgte kommuner kan søke om. Pengene skal brukes til å leite opp barn som ikke går i barnehage og motivere familien til å melde dem inn.

Og i ei pressemelding fra oktober i fjor konstaterer Kunnskapsdepartementet at gutter som har fått gratis kjernetid, gjør det bedre på nasjonale prøver i norsk i femteklasse enn gutter med samme bakgrunn som ikke har fått det. Departementet viser til Statistisk sentralbyrås rapport «Oppfølging av barna på femte trinn. Gratis kjernetid i barnehage i Oslo. Rapport 2», fra høsten 2018.

Enigheten blant forskere er stor om at tospråklige barn blir bedre i andrespråket hvis de får undervisning i førstespråket.
FOTO: Tom-Egil Jensen

Små forskjeller i prestasjon

I denne rapporten kan vi imidlertid lese at barn med innvandrerbakgrunn i bydeler med gratis kjernetid presterer i gjennomsnitt ganske likt med barn fra bydeler uten slike tilbud. Når talla brytes ned i grupper, som guttene, kan forskerne se visse forskjeller i favør av barnehagebarna. Det er likevel vanskelig å trekke bastante konklusjoner om årsaken til disse resultata, heter det i rapporten.

Andre undersøkinger har tatt utgangspunkt i sammenligning av kartleggingsprøvene for 1. til 3. trinn. De har vist fordel for barnehagebarna, men også at forskjellen ikke er stor.

At forskjellene i favør av barnehagebarna i beste fall er små, overrasker ikke Sigrun Sand, pensjonert dosent i pedagogikk ved tidligere Høgskolen i Hedmark. I 2003 var hun med og evaluerte de første forsøka med gratis kjernetid som starta i noen bydeler i Oslo i 1998. Sand og kollegene konkluderte med at kjernetid hadde effekt. Dermed tok det av med gratis kjernetid. 304,5 millioner kroner vil være brukt på gratis kjernetid i barnehagene i åra fra og med 2015 til ut 2019.

Men i opptrappinga av gratis kjernetid tok man ikke hensyn til hele rapporten fra forskerne på Hamar.

– Ta hensyn til hva barna kan

– Opplegget burde i en helt annen grad tatt hensyn til morsmålet og det barna allerede kunne om språk, sier Sigrun Sand i dag.

– Den språklige delen var altfor dårlig faglig fundert. Å lære et andrespråk er noe helt anna enn å lære et morsmål. Disse barna har alt begrepsforståelse og setningsoppbygging på morsmålet inne. Dermed kan de mye når de kommer i barnehagen. Det var det ikke tatt hensyn til i opplegget i barnehagen.

Men barna trivdes i barnehagen, og oppholdet var bra på mange vis, sier Sand, og konstaterer at det politikere og andre tok til seg den gangen, var at barnehage fungerte, og så droppa de kritikken av at bedre språkarbeid kunne gitt mye større effekt.

17 år seinere sier forskerne det samme som i 2003, og de viser til situasjonen i dag.

– Vi er nysgjerrige på det barna kan, ikke minst morsmålet, sier styrer Kristin Amine Sund (til høyre). Her sammen med pedagogisk leder Ingrid Lønnkvist Røri og Dawood.
FOTO: Tom Egil Lund

To toppers isfjell

Fra barnehagelærerutdanninga ved Universitetet i Tromsø skildrer universitetslektor Anja Pesch språket til tospråklige barn som et isfjell med to topper. Hun skreiv sin doktoravhandling om flerspråklighet i barnehagen.

– Bare toppene av isfjellet er over vannet. Det er dem vi ser, men de to toppene henger sammen og er avhengige av hverandre, sier hun og forteller at hun har lånt isfjell-bildet av den canadiske forskeren Jim Cummins.

– Hvis vi i barnehagen bare ser på norskkunnskapene til en flerspråklig fireåring, er faren stor for at vi understimulerer barnet og ikke gir det nok utfordringer, fordi vi ikke tar hensyn til hele språkkompetansen, altså alt det av isfjellet som vi ikke ser. Det kan hemme hele språkutviklinga, også den norskspråklige, sier hun.

I sitt doktorgradsarbeid har Pesch blant anna sett på stortingsmeldinger, rammeplan og temahefter om arbeidet i barnehagen.

Her meiner hun å se en inkonsekvens i hvordan flerspråklighet behandles.

Et spenningsfelt

Det slås fast at flerspråklighet er positivt. Men samtidig er stor oppmerksomhet rettet mot barnas norskferdigheter. Noen ganger framstilles morsmålet som verdifullt i seg sjøl, andre ganger er det et middel til å lære norsk.

– Slik blir det vanskelig å vite når og hvordan morsmålet bør brukes. Det er et spenningsfelt i dokumentene som vi kan se igjen i barnehagene, sier Anja Pesch.

Hun illustrerer dette med å fortelle om barnehagen som har hengt opp velkomsthilsener på mange språk og flagg fra alle nasjonene som er representert blant barna. I arbeidet med barna var imidlertid mye retta inn på norsk. 

– Hva gjør man som barnehagelærer hvis man vil styrke et morsmål man ikke kan?

– Det problemet blir ikke lettere av at styringsdokumentene også gir ulike føringer for hvordan tospråklige assistenter skal brukes og hvilken kompetanse de har, sier Anja Pesch og fortsetter:

– Det finnes likevel noen knep.

– Må læres via interesser

Hun ramser opp:

– Å gjøre seg litt kjent med språkforskjeller mellom norsk og morsmålet, reflektere over dem sammen med barna, bruke foreldre og tolker, bruke de språk man kan selv, ha bøker på flere språk som barna kan få låne hjem.

– Vi har sett at særlig lokalpolitikere vil ha språkgrupper og snakkepakker for at barna skal lære norsk?

– Det passer med tankegangen om at når alle får det samme, lærer de det samme. Slik er det jo ikke. Barn kan godt være helt uinteressert i snakkepakker og språkgrupper. Da lærer de lite av dette. Som med all anna læring i barnehagen må språklæring ta utgangspunkt i hva barna er interessert i, sier hun.

Hun forteller om noen minoritetsspråklige gutter som lekte godt sammen på sitt eget språk og var lite opptatt av hva de andre holdt på med. Helt til de en dag tilfeldigvis var ute og kjørte bil med en ansatt. Da ville de lære navnene på ting i bilen. Det kunne den voksne bare på sitt eget språk. Slik var gjennombruddet for at disse guttene begynte å interessere seg for å lære det andre språket. 

– Hvorfor tror du politikerne ikke vil styrke norsken gjennom morsmålet?

– En grunn er trolig at det vil bli dyrt. Samtidig tror jeg den ulike oppfatningen mellom politikere og forskere i synet på morsmålet kommer av ulik oppfatning av hva språk er. For politikerne kan det virke logisk at hvis man konsentrerer seg om ett språk, vil det gå fortere å lære. Men forskerne er som sagt opptatt av at språka et flerspråklig individ bruker, har et felles grunnlag. Å styrke dette fundamentet gjennom morsmålet vil også styrke andrespråket, sier Anja Pesch.

Halvparten av barna i personalbarnehagen til Universitetssykehuset i Akershus på Lørenskog snakker to språk, og de ansatte skal kunne si hei og ha det på alle språka.
FOTO: Tom-Egil Jensen

Én gruppe følges opp i to språk

Tospråklige barn som snakker både samisk og norsk, får likevel tett oppfølging på begge språk i norsk barnehage og skole.

– Hvilke erfaringer har dette gitt oss?

Spørsmålet går til professor i språkvitenskap, Ole Henrik Magga. Han har også vært president i Sametinget og leder for FNs permanente forum for urfolkssaker.

– Erfaringene bekrefter teoriene om at begge språka tjener på å bli utvikla parallelt. Språkene støtter hverandre. Men stopper vi utviklinga i det ene språket, vil det påvirke utviklinga av det andre i negativ retning, sier Magga.

– Kan vi gå ut fra at når det gjelder for samisk og norsk i Finnmark, gjelder det også for urdu og norsk på Lørenskog?

– Ja. Det finnes ikke noe språk som har særtrekk som gjør at dette ikke vil gjelde for dem.

– Du begynte sjøl på skolen i en klasse der ingen av barna forsto hva læreren sa. 

– Ja. Mange av klassekameratene mine lærte i praksis ingenting, sier Magga.

– Men jeg var utrolig heldig.

– Grundig bekrefta i forskning

– En venn og jeg forsto raskt pluss og minus og lærte oss talla. Vi fikk begge en voldsom interesse for matematikk. Til slutt hadde vi regna oss fram til tekststykkene, der barn gikk på butikken og kjøpte to av ditt og tre av datt. Vi forsto at for å få regne mer måtte vi skjønne teksten. Med den erkjennelsen på plass ble det viktig å lære norsk, sier Ole Henrik Magga.

Bente Ailin Svendsen sier det samme som Magga. Hun er professor i norsk som andrespråk ved Senter for flerspråklighet ved Universitetet i Oslo.

– Barn må få mye og tett oppfølging på førstespråket i skole og barnehage for å kunne utvikle et godt andrespråk. Det er godt og grundig bekrefta i forskning, understreker hun.

Bente Ailin Svendsen har holdt ei lang rekke kurs for lærere om flerspråklighet, og hun underviser lærerstudenter i flerspråklighet.

– Lærere sier gjerne om de flerspråklige elevene sine at de mangler begrepsforståelse. Men ofte er problemet bare at eleven ikke kan ordet på norsk, sier Svendsen, og fortsetter:

– Kan barnet begrepet på det ene språket, er det ikke så vanskelig å lære ordet for dette på det andre språket, sier hun og fortsetter: 

– Klarer ikke lærerne å skille mellom hva som er språkproblemer og hva som er lite utvikla norsk, kan imidlertid uheldige misforståelser oppstå.

To språk som ressurs

– Lite utvikla norsk hos et barn med god språkforståelse kan for eksempel oppfattes som dysleksi, sier hun.

Hun understreker at det tar tid å lære språk, mye mer tid enn det er tatt høyde for i politiske mål, som for eksempel at alle barn skal lære norsk før skolestart.

– Samtidig forventer vi at skolen gjennom utdanning skal jamne ut sosiale ulikheter. Det skjer jo ikke når flerspråklige barn ikke får med seg innholdet i tekstene de leser fordi de ikke har fått nok språkstøtte. Dette handler om alles rett til å delta i demokrati og samfunnsutvikling. Vi bør ikke tillate at folk ikke får utvikla seg slik de kunne, fordi de ikke har fått utvikle seg språklig, sier Bente Ailin Svendsen.

– Er det så farlig å snakke urdu som en femåring, hvis man snakker norsk som en voksen?

– For den som trass dårlig førstespråkstøtte har klart å utvikle et sterkt norsk språk, er det kanskje ikke det. Men som samfunn mister vi innbyggere som kan delta profesjonelt på norske vegne på arabisk, urdu eller andre språk i det internasjonale samfunnet.

– Der duger det ikke å snakke som en femåring.

Anbefaler å omdisponere

– Hvorfor er det så stort skille mellom politikere og forskere i synet på førstespråkets plass i språkopplæringa?

– Politikk er fordeling av goder. Derfor kan politikerne la være å høre på forskerne. Flere lærere og annen støtte til flerspråklige barn vil koste penger.

– Vil det ikke koste svært mange penger, med så mange språk som nå er representert i norsk skole og barnehage?

– I 2016 var det 228 språk i Osloskolen. Men nitti prosent av elevene dekker ti språk. Så ja, det vil koste penger, men mye kan også gjøres ved å omdisponere midler. Det er uansett snakk om en prioritering, sier Svendsen.

– Du har fortalt at du i diskusjoner om flerspråklighet aldri bruker ordet «morsmål». Hvorfor?

– Vel, på polsk heter det «farsmål». Men jeg bruker «førstespråk» mest fordi jeg begynte å arbeide i dette feltet tidlig på 1990-tallet. Da var debatten sterkt polarisert. Den som sa «morsmål» ble oppfatta som en forsvarer av innvandring, og da spora debatten av, sier Bente Ailin Svendsen.

Dawood er ivrig etter å fortelle små og store i barnehagen hva ting heter på urdu. Her sammen med styrer Kristin Amine Sund.
FOTO: Tom-Egil Lund

Viser til flere tiltak

Tilbake i Kunnskapsdepartementet sier statssekretær Rikke Høistad Sjøberg at morsmålsopplæring og tospråklig fagopplæring kan være nyttig og viktig.

– Men jeg er ikke språkforsker og overlater den faglige diskusjonen til andre, sier hun.

Hun trekker fram at det er satt i gang flere tiltak for å øke bevisstheten om nytten av tospråklig fagopplæring, og at det er utarbeida ulike apper og ordbøker som kan hjelpe nyankomne eldre barn med fagord og uttrykk.

– I overordna del av det nye læreplanverket blir det slått fast at flerspråklighet er en verdi, sier hun.

– Samiske barn får undervisning på både første- og andrespråket. Har resultatet av dette vist oss at teorien om at første- og andrespråket støtter hverandre, er rett?

– Samisk har en helt annen posisjon enn urdu i norsk skole, sier Høistad Sjøberg.

– Morsmål en privatsak

Leder av Utdannings- og forskningskomiteen på Stortinget, Roy Steffensen fra Frp, mener morsmålsundervisning er en privatsak.

– Fremskrittspartiet har alltid vært imot morsmålsundervisning. Det er ikke noe staten skal måtte bekoste, sier han.

Steffensen meiner det ikke er entydig at å støtte morsmålet støtter norskferdigheter, og viser til en undersøkelse fra 2016 der flere tospråklige barn meinte morsmålet var mindre viktig og også krevende.

– Skolen utnytter ressursene bedre ved å satse på tilrettelagt norskundervisning framfor morsmålsundervisning, sier Steffensen.

Tilbake i barnehagen til Dawood på Lørenskog reflekterer styrer Kristin Amine Sund over hvordan de tar imot de flerspråklige barna, som er omtrent halvparten av ungene i barnehagen.

– Jeg har lite erfaring med å arbeide med flerspråklige assistenter, og da er det vanskelig å si at jeg savner det, sier hun.

– Men vi skal ta imot alle barn med respekt og nysgjerrighet for det de kan. Det omfatter også morsmålet. Vi ønsker at alle ansatte skal kunne si hei og adjø på alle språka vi har representert. Vi spør og graver hos foreldra for å lære ord og uttrykk, og vi prøver for eksempel å ha bøker i barnehagen på flere språk. Har vi lest ei bok på norsk i barnehagen, kan de få låne den med seg hjem på morsmålet, sier hun, og fortsetter:

– Samtidig er det viktig at barna sjøl bestemmer hvem de er. Vi har barn her der familien har bodd på Lørenskog i tre generasjoner. Barnet sier likevel at det er tyrkisk. Samtidig kan barn som er født utafor Norge si at, Lørenskog, det er der de kommer fra, sier Kristin Amine Sund.

 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!