Utdanningsnytt.no  /  Utdanning  /  Reportasjer  /  2018  /  Valg av videregående skole påvirker unges alkoholbruk
Utdanningsnytt.no  /  Utdanning  /  Reportasjer  /  2018  /  Valg av videregående skole påvirker unges alkoholbruk

Valg av videregående skole påvirker unges alkoholbruk

Skolevalget påvirker unges alkoholbruk, viser ny forskning. På skoler der mange elever er villige til å bruke mye penger på russetida, der drikker elevene også mest alkohol, alt fra første årstrinn.

Valg av videregående skole påvirker unges alkoholbruk

Skolevalget påvirker unges alkoholbruk, viser ny forskning. På skoler der mange elever er villige til å bruke mye penger på russetida, der drikker elevene også mest alkohol, alt fra første årstrinn.

Del side


Innholdsfortegnelse

Det er store forskjeller i hvor ofte elever i videregående skole i Oslo drikker alkohol. Forskjellene følger skolene. På noen skoler drikker elevene betydelig oftere enn på andre. Hvordan elevene feirer russetida, preger alkoholbruken på alle de tre klassetrinna.

– Skolene påvirker ungdommens alkoholbruk, konkluderer forskerne Anders Bakken, Willy Pedersen og Tilmann von Soest. De er alle tilknytta Nova, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

De har spurt 10.000 elever om alkoholbruk og russefeiring. 33 videregående skoler i Oslo ble bedt om å være med på undersøkelsen, og 30 aksepterte. Forskerne fikk svar fra 72 prosent av elevene ved disse skolene. Altså har 62 prosent av Oslos befolkning mellom 16 og 18 år svart.

Forskerne navngir ikke skolene i studien.

Fakta

FAKTA: Russ og alkohol

Forskningsinstituttet NOVA har samla inn svar om alkoholvaner fra 10.000 elever på 30 videregående skoler i Oslo.

Svara viser at det er store forskjeller i alkoholbruk mellom de ulike skolene.

Skolene i studien er ikke navngitt.

Store forskjeller mellom skolene

Hvilket nabolag ungdommer bor i, har vært sett på som viktig for alkoholbruken de utvikler. Men når forskerne veier dette opp mot foreldrenes alkoholbruk, blir påvirkninga fra naboskap tilnærma borte. Skolens påvirkning derimot, holder seg, også når forskerne har «trukket fra» påvirkning fra foreldre.

Forskerne har bedt elevene svare på om de drikker «aldri», «har smakt noen få ganger». «sjeldnere enn en gang i måneden», «jevnlig, to til tre ganger i måneden» eller «ukentlig». De har ikke spurt om hvor mye elevene drikker ved disse tilfellene. 

Svarene viser at forskjellene er store mellom skolene i elevenes alkoholbruk. På skolene der det drikkes oftest og hardest, sier 60 prosent av elevene at de drikker jevnlig. I den andre enden svarer 10 prosent det samme. Intensiteten i russefeiringa framstår både som en dynamo og et barometer for hvor mye elevene drikker.

Anders Bakken.
FOTO: Kirsten Ropeid

Pengebruk i russetida avgjør drikkinga

For å få et bilde av hva russetida betyr for drikkinga, har forskerne spurt hvor mye penger elevene er villige til å bruke på russefeiringa. Selv om forskerne ikke navngir skolene i studien, trekker Anders Bakken likevel fram Oslo Handelsgymnas og Oslo Katedralskole for å eksemplifisere: – Ved Handelsgym er 68 prosent villige til å bruke 20.000 kroner eller mer. Ved Katedralskolen er 3 prosent villige til å bruke så mye, sier han.

Forskjellene i forventa pengebruk i russetida har klare paralleller til hvor mye alkohol elevene drikker gjennom hele tida på videregående.

– Pengebruken i russetida framstår som det avgjørende for alkoholkonsumet, ikke om man feirer russetida eller ikke, understreker Bakken.

– Mange av elevene ved for eksempel Oslo Katedralskole er også gjerne russ. Men de bruker ikke på langt nær så mye penger. Det er for eksempel mange færre som investerer tid og penger i russebuss. Mange har tvert om en tydelig ironisk distanse til slikt, og presenterer seg som sykkelruss eller trikkeruss. Ved Oslo Katedralskole er alkoholbruken på alle klassetrinn betydelig lavere enn ved Handelsgym, sier Bakken.

Ved de videregående skolene øst for indre by er interessen for russefeiring, både med og uten stor pengebruk, liten. Samtidig er alkoholbruken, relativt sett, svært lav.

– Det betyr at to ungdomsskoleelever fra samme gatestumpen og med helt like karakterer kan utvikle svært forskjellige alkoholmønstre i videregående, ut fra hvilken skole de havner på, sier Anders Bakken.

Samtidig er det ikke tilfeldig hvilken skole de søker seg til.

Russebussene er rullende nattklubber.
FOTO: Kyrre Lien/NTB scanpix

– Ta ansvar for skolens alkoholkultur

– Oslo er en ekstremt segregert by. Her finner vi de rikeste og de fattigste, her har vi den største andelen innvandrere og her er det religiøse mangfoldet størst. De videregående skolene speiler det, sier Bakken.

Barn til foreldre uten høyere utdanning finnes framfor alt ved de videregående skolene øst for sentrum. Her går også en stor del av innvandrerungdommen, ifølge Bakken.

Har elevene foreldre med høyere utdanning innen for eksempel utdanning eller humaniora, er sjansene store for at de søker seg til sentrumsskoler der det ikke brukes mye penger på russetid.

– De som feirer den pengekrevende russetida, har gjerne foreldre med høy inntekt og som arbeider med finans og forretning, sier Bakken.

Likevel understreker forskerne at forskjellene i alkoholbruk ved de enkelte skolene ikke utelukkende kan forklares ut fra etnisitet, økonomi eller religion. Normer og verdier, stil og mote preger skolene på ulike måter.

Elevene skaper denne skolekulturen, understreker Bakken.

Forskerne kaller den en skjult læreplan som former mye av det som skjer.

– Bør de ansatte ved skolene føle ansvar for denne kulturen?

– Både skoleledelse, elevorganisasjoner og foreldre bør diskutere hvordan de møter en skolekultur som i høy grad former alkoholvaner, svarer Anders Bakken.

– Alkoholkultur lar seg påvirke

– Nova-forskerne viser at skolemiljøet gir ungdommer oppfatninger om hvordan alkohol skal brukes. Dette er nytt, Ikke mye forskning har kobla skole og alkoholbruk, sier Lillian Bruland Selseng.

Hun er førsteamanuensis ved Høgskolen på Vestlandet og har nettopp forsvart sin doktoravhandling, med rus som tema.

– Arbeidet fra Nova peiker på at alkoholbruk ikke er gitt. Hvor mye alkohol vi skal drikke, når vi skal drikke og hvilken plass alkohol skal ha i livet, det er kulturelt skapt. Hvordan skolemiljøene skaper forståelser for alkoholbruk, har vi visst lite om, sier hun.

– Verken russetid eller private skolefester er, strengt tatt, skolens ansvar. Skal lærere og skoleledelse likevel føle ansvar for elevenes alkoholkultur?

– Alkoholbruk varierer og er i stadig endring. Alle skaper den. Dermed lar den seg påvirke. Jeg synes skolens ansatte bør utnytte det, sier Lillian Bruland Selseng, og fortsetter:

– Det meldes stadig om ulykker, hærverk, slåssing, trakassering og voldtekt fra ungdomsfester. Dette bekymrer oss alle sterkt. Men så godt som alt dette skjer i fylla, understreker Lillian Bruland Selseng.

– Naturligvis er det vondt når enkeltindivid utvikler et alkoholproblem. Men for samfunnet er det ulykkene og volden som gir de store skadevirkningene av alkoholbruk. Mindre alkoholbruk vil gi mindre vold og uhell.

– Fyll er risikabelt for flere enn en sjøl

– De økonomisk privilegerte ungdommene drikker mest. Og vi har kanskje lett for å tro at de er så privilegerte at de klarer seg. Men de har samme risiko for ulykker og vold som andre, understreker hun.

Selseng trekker paralleller til arbeidet med å få færre til å røyke.

– Myndighetene dreiv holdningsskapende arbeid i årevis uten resultat. Først da de retta oppmerksomheten mot de passive røykerne, skjedde det noe. Jeg har kalt de som lider av andres ugjerninger i fylla for passive drikkere. Vi burde være mer opptatt av at fyll er risikoadferd for flere enn en sjøl.

Å innføre skjenkebevilling på russetreff, og med det forbud mot å ha med egen alkohol, er foreslått for å få ned alkoholbruken blant russ. Motargumentet er at da vil russen drikke på uautoriserte treff der det ikke er vakter, som det er på russetreffa. Dermed blir det mindre kontroll og mer vold og ulykker.

– Høres det logisk ut?

– Det er i tråd med innvendinger mot andre tiltak for å minske alkoholbruk, som at det vil bli mer hjemmebrent, eller mindre kontroll. Og det skjer. Den største konsekvensen er likevel at forbruket går ned. Vanskeligere tilgang gir mindre bruk, sier Lillian Bruland Selseng.

Jonathan Voldberg Hyttemoen (til høyre) er russe-president ved Oslo Handelsgymnasium. Henriette Hannisdal er visepresident, og Aleksander Lembourn er pr-sjef. Alle er med på russebuss, og de er svært takknemlige for fellesskapet som oppstår rundt bussen.
FOTO: Hans Skjong

– Kan ikke ta alkoholen ut av russefeiringa

– Du kan ikke ta alkoholen ut av russefeiringa, sier Henriette Hannisdal bestemt.

Hun er visepresident i russestyret ved Oslo Handelsgym, og tar imot Utdanning på skolen sammen med presidenten Jonathan Voldberg Hyttemoen og pr-sjef Aleksander Lembourn.

Bakgrunnen for besøket er Novas undersøkelse som viser at Oslo Handelsgym har flest elever som er villige til å bruke mye penger på russetida av alle skolene i Oslo. 68 prosent er villige til å bruke 20.000 kroner eller mer.

De tre i russestyret er ikke overraska.

– Relativt mange er med på en russebuss, sier Henriette.

De som vil være med på en buss, må være villige til å bruke penger. De tre er på tre forskjellige busser. Aktiviteten rundt bussene tar til allerede i første klasse.

– Det viktige med bussen er ikke pengebruken, men samholdet som skapes rundt oss på bussen. Et fellesskap som vil følge oss hele livet, sier Aleksander Lembourn.

– Når du er med på en buss, er du med på å forvalte rundt én million kroner. Det er mye lærdom og erfaring i det, legger Jonathan Voldberg Hyttemoen til.

De aller fleste jobber ved sida av skolen for å finansiere russebussen.

– Det er de som tar sikte på studier der det kreves svært høyt karaktersnitt for å komme inn. Da veit jeg at foreldre har sagt at de betaler hele russefeiringa, slik at barna kan konsentrere seg om skolearbeidet, sier Henriette, som sjøl jobber i en smoothie-bar.

Det er ikke vanskelig å få jobb, meiner de tre.

– Bruk nettverket ditt, eller ta jobb hos far. Å ha jobberfaring er dessuten viktig å ha på en CV, råder Jonathan.

– Skaper ikke grupperinger rundt busser klikker og motsetninger i skolemiljøet, heller enn fellesskap?

– Trafikklovene setter grenser for hvor mange som kan være med på en buss, minner Henriette om.

– Derfor kan ikke alle som vil være med på en buss, få lov. Det var ikke moro da vi stemte over hvem som skulle være med. Noen måtte stemmes ut. Men den som virkelig vil være på en buss, får en plass. Oslo vest og Bærum har så mange russebusser at det er plass til alle som vil, sier hun.

Ingen av bussene ved Oslo Handelsgymnas er det de tre kaller «reine hg-busser». Elever fra andre skoler, mest fra Oslo vest, er med. At russebuss-miljøet overlapper skolegrensene og er betydelig større enn skolemiljøet, er en del av det morsomme ved å være på buss, ifølge de tre.

Samtidig understreker de at «løs-russ», russ uten buss, er helt ok.

– Men det vil ikke være noen busser ved for eksempel russetreffet på Tryvann. Bussene møtes andre steder, sier Jonathan.

Å begå seksuelle overgrep under russefeiring vil føre til fullstendig utfrysing, meiner russestyre-representantene ved Oslo Handelsgym.
FOTO: Hans Skjong

– Russefeiringa var villere før

– Hvordan henger russetid og alkohol sammen?

– Du kan ikke tar alkoholen ut av russefeiringa, sier Henriette.

Dermed går vi gjennom skadevirkningene av alkohol og russ som det har vært mye oppmerksomhet rundt, særlig ulykker og uønska sex. De tre har svarene klare: Den som forgriper seg og tvinger seg til sex, vil bli sosialt utstøtt. Det aksepteres ikke. 

Ulykker tas det forholdsregler mot. Bussene har innleide sjåfører som ikke deltar i festinga. Bussdeltakerne tures om å ha en alkoholfri tur der de har oppsyn med at ting går skikkelig for seg. Ellers gjelder hensynsfullhet og sunn fornuft.

– På dette området har jeg inntrykk av at russetida er litt som et trafikkselskap. Alle snakker om det når bussen ikke kommer. Men når bussene går som de skal, er det ingen som snakker om det, sier Jonathan.

Ulykker skjer, men ikke i større omfang blant russ enn ellers, meiner han.

– Men en god oppkjøring til eksamen kan ikke en slik tre ukers drikkeperiode være?

– Jeg skal presentere særemnet mitt i norsk midt under russefeiringa. Da er jeg ikke med og ruller kvelden før. Alle tar slike hensyn, alle ønsker å være i form til eksamen, sier Henriette.

Både russefeiringa og annen festing ved skolen var villere før, meiner de tre.

– Ryktet sier at Handelsgym er en skikkelig party-skole, men det stemmer ikke lenger. Ledelsen har tatt grep, sier Jonathan, og gir inntrykk av å være svært tilfreds med de nye tilstandene.

– Vi har fått relativt strenge regler rundt russefeiringa. Det er for eksempel ikke lov å ta på russebuksa før en bestemt dato. Samtidig tar skoleledelsen hensyn til russefeiringa. Ledelsen er streng og samarbeidsvillig på samme tid, sier han.

– Flere mener at når russefeiringa planlegges med så stor omhu og over så lang tid, blir forventningene skyhøye. Høye forventninger fører til mye drikking. Er det rett?     

– Russetida varer i tre år. Den starter samtidig med skolestart i første klasse. Den er ikke bare de siste tre ukene før eksamen i tredje klasse. Derfor er det så mye som er spesielt med russetida. Vi trenger ikke drikke så mye for å oppleve at russetida er spesiell, sier Henriette. 

Russefestinga er særlig intens rundt russebussene, ifølge politiet.
FOTO: Kyrre Lien/ntb scanpix

Politiet er på vakt

– Vi er bekymra under russetida, sier Monica Mørk.

Hun er seksjonsleder for Ungdomsseksjonen ved Bergen Sentrum politistasjon.

Det finnes ingen statistikk over ulykker, vold og seksuell trakassering som er knytta til russefeiring. Likevel er politiet på vakt.

– Festinga er særlig intens rundt russebussene. Vårt inntrykk er at når noe med bussen skal markeres, som at den får navn, for eksempel, feires det med alkohol. Samtidig framstår det som at mye av russefestingen inkluderer alkohol. Russen har sjøl formidla til politiet at de må ha en god grunn for ikke å drikke på russearrangementer, sier hun.

Øl og vin har de unge gjerne prøvd før, men russefeiringa er ofte det første møte med brennevin.

– Så de veit ikke hvor mye de tåler, sier Mørk.

– Det vi er redde for, og som vi ser skjer, er at kjekke, greie ungdommer gjør dårlige valg i fylla, fortsetter hun.

– Dømmekraften svekkes, overmotet øker. De finner på ting som er meint å være morsomme, men som er svært risikofylte. Og så er vi naturligvis redde for at de skal de skal sovne i ei grøft en hustren vårnatt, sier Mørk.

– Hva med vold og seksuell trakassering?

– Slåssing og hærverk forekommer, men ikke i påfallende grad, svarer hun, og fortsetter:

– Derimot er vi svært opptatt av å formidle til de unge at når jentene blir fulle, svekkes ofte deres evne til å si nei til sex. Både kroppsspråk og talespråk blir utydeligere. Samtidig har fulle gutter vanskeligere enn edru gutter for å oppfatte jentenes reaksjoner. Dette, sammen med større åpenhet for hvem man har sex med, der vennskapsex er blitt ganske vanlig, kan fort skape vonde situasjoner, understreker Monica Mørk.

– Undersøkelsen fra Oslo viser at intensiteten i russefeiringa er parallell med hvor mye elevene drikker i alle de tre åra på skolen. Har dere merka det?

– Vi har ikke registrert arrangement for yngre elever som gjenspeiler dette. Men vi har forstått at å kontakte tredjeklasse-elevene for å forberede russetida, er for seint. I første klasse har mange begynt å bestemme hvem som får være med på bussen.

Siden de unge har planlagt og gleda seg så lenge, blir russefestene noe mer enn vanlige fester. Det betyr ofte mer drikking, ifølge Mørk.

– Politiet i Vest politidistrikt holdt informasjonsmøte for russeforeldre i år. Var det vellykka?

– Rundt 150 møtte. Det vurderer vi som lite, men vi tar deler av skylda sjøl. Neste år skal vi planlegge bedre. De som kom, var svært interesserte. Hovedbudskapet vårt var at russeforeldre bør være innstilt på å dra ut og hente hjem fulle ungdommer, sier Monica Mørk.

Tormod Korpås
FOTO: Utdanning

– Skolen må satse på russestyret

– Skolen både kan og bør ta ansvar for elevkulturen på skolen. Det betyr å ta ansvar for russefeiringa, sier Tormod Korpås.

Korpås har permisjon fra stillinga som rektor ved St. Olav videregående skole i Sarpsborg mens han sitter i sentralstyret i Utdanningsforbundet.

– Russefeiring er ikke skolens oppgave. Men det trenger ikke stå i opplæringsloven at skolens ledelse skal legge til rette for en trygg og hyggelig russefeiring. Det er opplagt at vi skal det, sier Korpås.

Han har ett konkret råd, som han sjøl har praktisert siden 2011, og som nå brukes flere steder i Østfold: – Ta ansvar for at det velges et russestyre i et valg som omfatter alle avgangselevene, sier han.

– Da hindrer vi at russestyret blir et mer eller mindre sjøloppnevnt organ for en gjeng eller gruppering som slik får eie russefeiringa. Dermed har vi laga en buffer mot klikkdannelse og ekskludering. Hos oss har vi lagt valget opp litt som amerikansk valgkamp, det synes elevene er gøy, sier han.

Ifølge Korpås gjelder det å minimere spillerommet til kommersielle firma som selger russerekvisita, formidler salg av russebusser, hjelper med sponsorer til bussene og arrangerer russetreff.

Disse firmaene skaffer seg gjerne lokale kontaktpersoner, eller «agenter», som Korpås kaller det, blant elevene. Firmaene står også bak nettsider der det fortelles om ulike russeopplegg, og der avgangselevene kort sagt kan lære å være russ. Slik får firmaene lett styringa på russefeiringa.

– Dette kan et lokalt forankra russestyre demme opp for. Derfor må russestyret være på plass før firmaene etableres seg i det nye russekullet, understreker Korpås.

– Russestyret har kontakt med skoleledelsen og med lokale myndigheter. Hvis det for eksempel avtales tidlig med kommune og politi at 14. mai holdes et lokalt russetreff, bør skolen organisere seg slik at elevene kan avspasere i tilknytning til treffet.

– Får vi til slikt, vil det bli mindre forlokkende å reise til Oslo for russetreff. På et lokalt treff vil det være mange kjente, lav inngangsbillett, overskuelige forhold og kort vei hjem, sier Korpås.

Samtidig meiner Korpås at skolene må slå ned på skikker der russen plager andre elever.

– På vår skole kunne russ tidligere fange inn yngre elever, kjøre dem til et vann for å gjøre dem våte, ta fra dem skoa og la dem gå hjem. Det var liksom noe russen hadde lov til. Men vi gjorde det klart at sikt er lovbrudd og vil bli anmeldt. Det har fungert, sier Tormod Korpås.

– Er det slik, at på skoler der russefeiringa står sterkt, der lærer ungdom, allerede fra første klasse, å drikke?

– Gjør de virkelig det? Drikkepresset er der. Likevel viser all statistikk at alkoholbruken hos ungdom går ned, sier han, og fortsetter: – Samtidig må vi erkjenne at russetida begynner første dag i første klasse. Retningslinjer for russefeiring må være tema på første foreldremøte første høsten.

– Vil vi bidra til en trygg, morsom og inkluderende russetid er to ting viktige å huske på, sier Korpås.

– Det ene er at alle nye russekull består av unge mennesker som ikke har vært russ før. De er mottakelige for råd og hjelp. Med råd og hjelp kan vi dytte feiringa i den retninga vi ønsker. Det andre vi må huske, er at skal de unge ta imot hjelp fra oss, må de være trygge på at vi unner dem ei fin russetid, sier Tormod Korpås.

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!