Utdanningsnytt.no  /  Utdanning  /  Reportasjer  /  2017  /  Fra krittiden til IT-tiden
Utdanningsnytt.no  /  Utdanning  /  Reportasjer  /  2017  /  Fra krittiden til IT-tiden

Fra krittiden til IT-tiden

Flere kommuner kjøper inn nettbrett til elevene, og regjeringen vil ha mer teknologi og koding i skolen. Forfatter Bjørn Vassnes mener den digitale satsingen ikke er fundert i forskning. – Man spiller poker med en hel generasjon elever, sier han.

Fra krittiden til IT-tiden

Flere kommuner kjøper inn nettbrett til elevene, og regjeringen vil ha mer teknologi og koding i skolen. Forfatter Bjørn Vassnes mener den digitale satsingen ikke er fundert i forskning. – Man spiller poker med en hel generasjon elever, sier han.

Del side


Innholdsfortegnelse

Regjeringen presenterte nylig en ny digital strategi for grunnskolen og videregående opplæring.

– Vi vil at forståelse for koding og teknologi skal inn i læreplanene allerede fra barneskolen. Med denne strategien peker vi inn i et nytt tiår for norsk skole, sa statsminister Erna Solberg da strategien ble presentert på Bekkestua skole i Bærum i Akershus.

Strategien innebærer blant annet at elevene skal «forstå og håndtere algoritmisk tenkemåte og programmering», og regjeringen vil starte et nasjonalt forsøk med koding som programfag i videregående skole. Fra før har regjeringen innført koding som valgfag i ungdomsskolen.

Men forskningsjournalist Bjørn Vassnes vil helle kaldt vann i årene på teknologifrelste utdanningspolitikere. Han har skrevet boken «Homo digitalis», om hva den digitale revolusjonen gjør med oss. Vassnes sier at «all forskning som ser på de større effektene av digitale verktøy i skolen, om det er på individbasis, skolebasis eller på landsbasis, viser at bruk av slike verktøy ikke gir bedre resultater».

– Å gjøre det samme i medisin som vi gjør i skolen, er utenkelig. Ingen legemidler godkjennes for salg uten at de har vært gjennom rigorøse tester i forkant. Men når det gjelder barns hjerner og deres bruk av data i skolen, er ikke det så viktig, sier Vassnes.

Fakta

Dette er saken

  • Flere kommuner kjøper inn nettbrett som lærere og elever bruker i undervisningen, blant annet Bærum, Larvik, Asker, Kongsberg og Hattfjelldal.
  • Regjeringen lanserte nylig sin nye digitale strategi for grunnskolen. De vil blant annet starte et nasjonalt forsøk med koding som programfag i videregående skole.
  • IT-selskapet Atea publiserte nylig en undersøkelse som viser store skiller i bruk av digitale verktøy i grunnskolen. Én av to elever i barneskolen oppgir at de bruker datamaskin eller nettbrett i undervisningen en til to ganger i uken. Tre av ti (28 prosent) sier de bruker det hver dag, mens bare tre prosent hevder de bruker det i hver time.
  • Flere av landene i toppen av PISA-rangeringen er restriktive i bruken av IKT i skolen.

– Burde bli mer skeptiske

Vassnes sier at de landene som har best skole-resultater, som Finland og Sør-Korea, har også vært veldig restriktive med databruk.

– I land som USA, som har vært langt fremme i bruk av digitale læremidler, har det gått ganske dårlig, sier Vassnes, og peker på at USA har investert milliarder i datamaskiner, interaktive tavler og annet utstyr.

Han viser også til forskere som har sammenlignet svenske og finske skoler.

– I en studie nylig publisert i forskningstidsskriftet  Education Sciences,  viser de at svenske elever har langt større problemer med konsentrasjon og selvkontroll enn de finske. De bruker da også mer digitale hjelpemidler og gjør det langt dårligere i internasjonale skoletester, sier Vassnes.

Vassnes mener at det som har kommet frem av forskning på feltet, burde gjøre politikerne og utdanningsmyndighetene mer skeptiske til bruk av data i skolen. Han trekker også frem at IT-gründere og fremstående teknologer i USA sender sine egne barn på Waldorf-skoler med Steinerskole-pedagogikk, der barna ikke bruker data i skolen de første årene. Amerikanske medier som New York Times har skrevet flere saker om IT-gründernes teknoskepsis i skolen.

FOTO: Egil Nyhus

Spiller som politikere

På Vøyenenga skole vest i Bærum i Akershus har lærer Simen Spurkland samfunnsfagtime med klasse 10C. Elevene skal spille spillet «Byen», hvor de får prøve seg som politikere og skal bestemme hvilke tiltak som skal få penger og hvilke tiltak som må strupes.

Nylig vedtok kommunen å fortsette med sin 1:1-satsing, som vil si at alle elever i kommunen får hvert sitt nettbrett til bruk i skolen. Innen utgangen av 2018 skal alle elever og lærere ved barne- og ungdomsskoler i Bærum ha hvert sitt nettbrett.

Spurkland forklarer hvordan bruk av digitale verktøy forenkler lærerhverdagen.

– Det handler om at når jeg lykkes med det digitale universet, får jeg en mer strukturert hverdag, og kommunikasjonen blir mer effektiv og tilgjengelig. Samtlige elever får bedre mulighet til å holde seg oppdaterte. Digitale verktøy effektiviserer hverdagen min, og den styrker den didaktikken som jeg vil gjennomføre, sier Spurkland.

Elevene Elias Barstad og Oskar Holand Gillebo sier spillet er vanskelig, men samtidig artig. 

– Det er morsommere, man blir motivert av det. Når du ser en arbeidsbok, blir du litt sånn «ahh, kjedelig», sier Gillebo.

Elev Oddne Skjærstein sier det er «lettere å huske ting når man har det gøy». Han syns alle elever i Norge burde ha nettbrett.

I løpet av 2018 får alle elever og lærere i Bærum kommune hvert sitt nettbrett til bruk i skolen. Elev Oddne Skjærstein (t.v) sier det er «lettere å huske ting når man har det gøy». I midten Kristoffer Karlsen og lærer Simen Spurkland til høyre.
FOTO: Hans Skjong

Vil trekke de lange linjene

En som er mer skeptisk til utrullingen av nettbrettene i skolen, er Svein Sjøberg.

– Vassnes kommer med gode, forskningsbaserte motforestillinger i en debatt som ellers ofte preges av en veldig ensidig opphaussing av digital teknologi, sier Sjøberg, som er professor emeritus ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.

– Jeg prøver å se litt historisk på det og trekke de lange linjene. Dagens IKT-entusiasme føyer seg inn i en lang rekke av nye teknologier som hele tiden har varslet at den tradisjonelle lærerrollen er død, og at læreren skal bli overflødig, sier Sjøberg, og sier bruk og implementering av IKT i skolen historisk sett har vært preget av skandaler og feilsatsinger, «særlig når det offentlige skal ta initiativ».

– Jeg var selv med på dette fra starten på tidlig 1980-tall. Da mente mange at man ble akterutseilt hvis man ikke lærte seg å programmere i BASIC eller LOGO i barneskolen. Det betyr ikke at historien må gjenta seg, men jeg tenker at skoleverket og utdanningspolitikere må holde hodet litt kaldt når det gjelder IKT-satsinger, sier Sjøberg, som presiserer at han ikke er imot teknologi.

– Tvert imot, jeg er selv storforbruker av teknologi både i jobben og på fritiden. Men det er viktig å huske på at bak ønsket om mer IKT inn i skolen, er det enorme kommersielle krefter som vil selge sine produkter og tjenester til skoleeiere. Når markedskreftene er så sterke, er det viktig at politikerne er kritiske til de glansede tilbudene, sier Sjøberg, som mener debatten ofte blir polarisert.

– Enten vil man ha flere nettbrett inn i skolen, eller flere lærere inn. Politikere som vil være dagsaktuelle, kan jo nesten ikke si at de er imot økt bruk av IKT i skolen, sier Sjøberg, som heller vil ha flere og enda bedre lærere.

FOTO: Egil Nyhus

Skryt fra IKT-senteret

Trond Ingebretsen og Vibeke Kløvstad er henholdsvis direktør og kommunikasjonsdirektør ved Senter for IKT i utdanningen (SIKT).

De synes begge det er et strategisk viktig trekk at regjeringen har kommet med en digital strategi i skolen. Ingebretsen mener strategien er svært viktig for å sette fart på arbeidet med å utvikle digital kompetanse på en systematisk måte i utdanningssektoren. Kløvstad sier at strategien vil være et svært viktig bidrag for å utjevne de digitale skillene som eksisterer mellom kommuner, skoler og innad på skolene. 

– Vi har over en del år utviklet og opparbeidet oss et kunnskapsgrunnlag som viser at når forutsetningene er til stede, bidrar IKT positivt, sier Ingebretsen, som mener Vassnes velger å se bort fra at flere studier bekrefter dette.

– Han bruker en del eksempler som mange foreldre og voksne kjenner seg igjen i, som at barna burde være i mer aktivitet enn å sitte med data og tv, og bruker det som argument for at skolen bør være «teknologifri sone», sier Ingebretsen.  

Ingebretsen og Kløvstad peker blant annet på at 20 av 176 kompetansemål i matematikk krever bruk av digitale verktøy.

– I Senter for IKT i utdanningen har vi vært opptatt av å samle gode praksiseksempler på hvordan det digitale kan bidra til at barn og unge lærer på en bedre måte, sier Kløvstad.

Svein Sjøberg
FOTO: William Gunnesdal

Å skrive for hånd

Vassnes sier at når man skriver noe for hånd, i stedet for på et tastatur, lager hjernen et bilde i flere sentre av hjernen.

– Du lærer ting grundigere ved å skrive for hånd. Det du lærer fysisk, ved å bruke kroppen motorisk, med hender eller ved å synge, husker du også bedre, sier Vassnes.

Kløvstad ved SIKT peker på fordelene ved digitale læremidler på dette punktet.

– Mange elever, særlig gutter som ikke ennå har utviklet det finmotoriske grepet man trenger når man skal forme bokstaver, bruker ufordelaktig mye energi på å lære å skrive en bokstav for hånd. Dette bør de begynne med når de er modne for det, ofte litt senere. I stedet bør man motivere elevene med å lære bokstavene via mange ulike kanaler, blant annet ved å ha muligheter til å trykke og lytte til lyden av bokstaven, sier Kløvstad.

Ingebretsen viser frem en video av en elev som bruker et digitalt læremiddel som hjelper eleven med å isolere lydene og bokstavene i et ord. Ved å trykke på skjermen på bokstaven «å» i «måne», kan eleven isolere lyden av bokstaven og slik lære å lese raskere.

– Forskning viser også at det beste er å skrive med penn på en digital flate, det vil si kombinere det å bruke håndbevegelsen og lyd. Det er altså ikke snakk om enten eller i spørsmålet om «digital vs. analog» læring, sier Ingebretsen. Han trekker frem andre fordeler med digitale læremidler.

– Det er for eksempel ikke så stigmatiserende for en elev med lærevansker og dysleksi å få lest opp teksten via en app eller et annet program inne i klasserommet som det er når eleven hele tiden må gå ut av klassen og sitte i grupperom alene, sier han.

– Dessuten viser noen av de beste praksis-eksemplene at digitale læremidler kan bidra til å gi den enkelte elev umiddelbare tilbakemeldinger mer tilpasset elevens nivå enn det tradisjonelle skolebøker kan. Dette er dessuten noe den enkelte lærer ikke har muligheter til å klare med en hel klasse, og må tilpasse innholdet til den enkelte, sier Ingebretsen.

Trond Ingebretsen og Vibeke Kløvstad ved Senter for IKT i Utdanningen (SIKT) trekker frem flere fordeler med digitale læremidler i skolen. - Noen av de beste praksiseksemplene viser at digitale læremidler kan bidra til å gi den enkelte elev umiddelbare tilbakemeldinger mer tilpasset elevens nivå enn det tradisjonelle skolebøker kan, sier Ingebretsen.
FOTO: Hans Skjong

Store forskjeller mellom skoler og kommuner

Slik professor emeritus Svein Sjøberg påpekte, er det store kommersielle krefter involvert i digitale læringsmidler. Internasjonalt går slike læringsmidler under navnet «Educational Technology», forkortet «EdTech». Ifølge det britiske magasinet The Economist skal markedet for «EdTech» i Nord-Amerika og Europa vokse fra 585 milliarder kroner i 2014 til om lag 935 milliarder kroner i 2019.

Går man tilbake til den norske konteksten, har enkelte kommuner allerede investert stort, slik som Bærum, mens andre kommuner og skole-eiere ikke har ressurser til å gjøre det samme.

Nils Ola Bark er kommunikasjonsdirektør i IT-selskapet Atea. Han sier det er store forskjeller mellom kommunene i bruk av digitale læremidler.

– De som vokser opp i Bærum eller Larvik, har et helt annet tilbud enn elever i kommuner som mangler vilje og evne til å investere i digitale læringsverktøy. Barna i slike kommuner havner bakpå, og de vil få et digitalt handikap. Ifølge World Economic Forum vil to av tre elever som starter i førsteklasse denne høsten, ende opp i yrker som ennå ikke er funnet opp, sier Bark.

Atea har derfor i samarbeid med IKT Norge og andre samarbeidspartnere nylig tatt til orde for «Barnas digitale rettigheter».

– Vi vil bevisstgjøre politikere, skoleledelse, lærere og foreldre om konsekvensen av å skape et gap mellom de som får tilgang til digitale læringsverktøy, og de som ikke får det, sier Bark.

Atea publiserte nylig en undersøkelse som viser store skiller i bruk av digitale verktøy i grunnskolen. Én av to elever i barneskolen oppgir at de bruker datamaskin eller nettbrett i undervisningen en til to ganger i uken. Tre av ti (28 prosent) sier de bruker det hver dag, mens bare tre prosent hevder de bruker det i hver time, viser undersøkelsen som er laget av Respons Analyse på oppdrag for Atea.

– Dere er en bedrift som på lik linje med andre selskaper ønsker å tjene penger på det dere driver med. Er ikke oppropet om økt og jevnere bruk av IT i skolen bare et ønske om å selge mer IT-infrastruktur til skoleeiere? 

– Som Norges største IT-leverandør har vi selvsagt mange skoleeiere som kunder. Men vi har også et samfunnsansvar i kraft av denne rollen og føler derfor et genuint ansvar for å bidra til at oppvoksende generasjoner tilegner seg teknologi-kompetanse, sier Bark.

Elevene i klasse 10 C ved Vøyenenga skole i Bærum skal spille spillet «Byen». Her får de prøve seg som politikere og bestemme hvilke tiltak som skal få penger og hvilke tiltak som må strupes.
FOTO: Hans Skjong

– Forskningen er delt

Gjør man et dypdykk i dette temaet, vil man etter hvert innse at det er svært ulike meninger om bruk av IKT i skolen. «Alle» etterlyser mer forskning om bruk av digitale læremidler i skolen.

Forskningsjournalist Vassnes mener at tilhengerne av økt bruk av digitale verktøy i skolen stort sett viser til anekdotiske bevis.

– Hvis du setter inn energi og ressurser på enkeltforsøk med data i skolen, er det klart du vil få positive effekter en stund. Det er et kjent fenomen fra forskningen og kalles Hawthorne-effekten, sier Vassnes.

Cathrine Tømte er forsker ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU). Hun er prosjektleder for et treårig forsk-ningsprosjekt som omfatter følgeforskning på digital læring i grunnskolen i Asker kommune i Akershus. Der skal skoleverket ha et digitalt løft i skolen. Alle elever skal få sin egen digitale enhet, det vil si såkalt 1:1-dekning.

Hun sier at forskningen er delt når det gjelder teknologibruk i skolen.

– Såkalte metastudier, som samler sammen og analyserer andre effektstudier, peker på at elever ikke lærer mindre, av og til lærer de noe mer, når de har hatt 1:1-dekning. Andre studier peker på at noen elevgrupper kan bli distraherte i slike situasjoner.

– Med 1:1-dekning vil skoler, lærere og elever ha tilgang til digitale læringsressurser og kunne variere og tilpasse undervisningen til den enkelte. Det blir en sømløs prosess der digitale læringsressurser inngår som en av flere pedagogiske strategier, sier Tømte og peker på at lærernes digitale kompetanse varierer i Asker-skolen i likhet med i mange andre kommuner. 

- Det er først nå, med nettbrett til alle elevene og programvare som fungerer, at jeg kan ta ut det fulle potensialet i denne læringen, sier lærer Simen Spurkland, som her veileder Andrea Toledo (t.v.) og Anne Sofie Eriksen.
FOTO: Hans Skjong

– Se til utlandet

– Hvilken sammenheng er det internasjonalt mellom bruk av IKT i skolen og resultater i den omdiskuterte PISA-rangeringen?

– Landene som topper rangeringene, er svært restriktive i bruken av IKT i skolen. Det er nesten en negativ sammenheng mellom bruk av IKT og testresultater på PISA. Politikere bør se på advarslene som kommer fra PISA om bruk av IKT i skolen, sier Svein Sjøberg.

Ett av landene som har vært restriktive i bruk av IKT i skolen, er Sør-Korea, et land som også jevnt over gjør det godt i PISA-undersøkelsen.

Professor Sun-Geun Baek ved Seoul National University utdyper dette.

– I Sør-Korea bruker elever i grunnskolen og videregående skole sine egne nettbrett, datamaskiner og andre digitale enheter hjemme, i stedet for å bruke dem i skolen. Nesten alle elever har disse hjemme og bruker dem bare når det er nødvendig i skolen, skriver Baek i en e-post til Utdanning.

Svein Sjøberg synes det er interessant at politikere som ofte skjeler til PISA-rangeringene i jakten på å forbedre skolen, ikke samtidig ser hvilke land som ligger på toppen av rangeringene.

Han trekker også frem en annen politikerfavoritt, nemlig John Hatties «Visible Learning», som rangerer effektene av ulike pedagogiske virkemidler.

– Den boken har hatt stor innflytelse på norsk skoledebatt og -politikk, men i Hatties bok kommer IKT som pedagogisk verktøy langt ned på listen over virkemidler «som virker». Faktisk under den grensen som han mener er interessant, sier Sjøberg.

Han påpeker at Norge er det eneste landet som har opphøyet «digitale ferdigheter»til en «grunnleggende ferdighet.»

– Norge er ikke noen digital sinke. Vi er faktisk på topp når det gjelder bruk av IKT både privat og i skolen. Den store Eurobarometer-undersøkelsen viser at ingen andre land er i nærheten av Norge når det gjelder utbredelse av IKT i arbeidslivet, sier Sjøberg.

Statssekretær: – Skyttergraver i debatten

Statssekretær i Kunnskapsdepartementet Magnus Thue (H) mener debatten om IKT har litt for steile kanter.

– Vi har i fire år blitt kritisert for å være digitale pessimister, men registrerer nå at vi blir kritisert for det motsatte. Generelt synes jeg det er litt for mye skyttergraver i debatten rundt IKT. Jeg opplever at Bjørn Vassnes først og fremst kritiserer bruk av digitale verktøy som metode til læring i fag, ikke at elevene trenger ferdigheter som digital dømmekraft, kildekritikk eller at elevene skal ha bedre teknologiforståelse. I hvilken grad IKT bør brukes som metode, overlater jeg til skolene og fagfolkene. Når det gjelder digital dømmekraft og teknologiforståelse, er det helt klart nødvendig, både nå og – enda mer – i fremtiden, sier Thue.

Tilbake på Vøyenenga skole i Bærum deler lærer Simen Spurkland flere tanker om IKT i skolen over en kaffe.

Han sier han har brukt IKT i skolen i 17 år, men at det er først de siste årene at han har hatt alle de teknologiske forutsetningene til stede for å bruke læremidlene optimalt. Han snakker om «trekanten», nemlig maskinvare, programvare og lærernes digitale kompetanse. For at digital undervisning skal fungere, må alle sidene i trekanten fungere, sier Spurkland.

– Tidligere har det ikke eksistert reelt faglig fundert og kvalitetsmessig god nok programvare. Eller så har det manglet nok PC-er til alle elevene. Det er først nå, med nettbrett til alle elevene og programvare som fungerer, at jeg kan ta ut det fulle potensialet i denne læringen, sier Spurkland.

Han mener Vassnes burde observere Spurklands undervisning.

– Vassnes’ synspunkter kan fremstå som snevre og fundert på et premiss og en virkelighetsbeskrivelse jeg ikke kjenner igjen. Hadde vi drevet med det eksempelvis Vassnes beskriver, ville jeg ha kritisert oss jeg også, sier Spurkland.

– Det blir veldig urimelig hvis lærere ikke får lov til å prøve seg frem med bruk av slike læremidler. Vi må tørre å gjøre feil for å komme frem til hvordan man best kan bruke digitale læremidler i undervisningen, sier Spurkland.

Handal: – Innkjøp må ha god forankring

Steffen Handal
FOTO: Utdanning

Leder i Utdanningsforbundet, Steffen Handal, skriver i en e-post at det er viktig for forbundet at lærere og skoleledere som kjenner konteksten på hver skole, må spille en avgjørende rolle i pedagogiske veivalg.

– Dersom store avgjørelser, som for eksempel nettbrett til alle, tas på politisk nivå uten god nok forankring i skolen, kan det lett bli feil, sier Handal, og legger til:

– Vi oppfordrer alle kommuner som vurderer innkjøp av ny teknologi, om å forankre disse beslutningene ute i skolen. Sett av god tid til prosessene. Vurder læremidler og verktøy kritisk og grundig. Dere har størst sjanse til å lykkes dersom lærere og skoleledere selv legger premissene og definerer behovet for endring, sier han.

Handal mener det gir liten mening å diskutere hvorvidt digitale læremidler generelt gir bedre eller dårligere læring.

– Det vi må diskutere, er hvordan digitale læremidler kan bidra til bedre læring innenfor enkelte fag og fagområder. Slike diskusjoner bør foregå blant lærere og ledere, og vi trenger mer og bedre forskning som bakgrunn for diskusjonene, sier Handal, og fortsetter:

– For oss handler altså ikke dette om økt brukt av digital teknologi i seg selv, men om å ta i bruk digital teknologi på en god måte i ulike situasjoner, sier han.