Annonse
Debatt

For lærermangelen er et stort problem, men det er lærerflukten også. Det virker som om politikerne begynner i feil ende, skriver forfatterne av dette innlegget. Arkivfoto: Utdanning

«Praksis forbereder oss ikke nok på yrket»

Regjeringen er like gjerrig med praksis i lærerutdanningen som Onkel Skrue er med penger. Læreryrket er et praktisk yrke. La utdannelsen gjenspeile dette!

Del side


Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

Kristine Hvål Hoff, Stine Engelsen Melkeråen, Lisa Amundsen og Regine Skråmestø er tredjeårsstudenter ved lærerutdanningen for 5.-10. trinn ved Høgskulen på Vestlandet, avdeling Bergen 

 

I praksisperiodene må vi dele timene, elevene og praksislæreren mellom flere studenter. Vi blir stengt inne i bøttekott med tung luft for å planlegge undervisning. I vår framtidige utopi som ligger ti meter nedi gangen, kan vi høre euforiske latterhyl fra lærerne, der vil vi være. Det høres kanskje dumt ut, men vi vil lære, med nytraktet kaffe og varme kopiark rett fra skriveren. Vi studenter ønsker flere praksisdager, med en hverdag der vi integreres inn i et usminket kollegium, der vi også får ta del i de «kjipe» administrative oppgavene. Ta del i foreldresamtaler, lese individuelle opplæringsplaner, trekke dårlig kaffe, delta i teammøter og utviklingssamtaler. Per dags dato er dette uoppnåelig med de gitte dagene vi har i praksis.

 

Det er frustrerende når vi lærer så mye i praksis, at bare 100 praksisdager deles ut over fire år. De resterende 660 dagene skal vi selv sitte på skolebenken og lese om hvordan man blir en god lærer. Dette er egentlig ganske paradoksalt når vi lærer om teorier som påstår at læring gir mest effekt gjennom praktisk arbeid. «Å lære gjennom å gjøre», som den anerkjente pedagogen John Dewey stod for, er visst bare noe vi skal føre med oss videre inn i klasserommet, ikke noe vi selv får praktisere.

Samtidig som vi pugger læringsteorier og Læreplanverket for Kunnskapsløftet, er vi bekymret for hvordan vi mestrer administrative oppgaver i lærerrollen. Det er god hjelp i professorer, første–amanuenser og forskere og utvilsomt gjort grundig arbeid i forelesningene, men praksisdelen av dette faller til dels bort. Nyere forskning har vist at praksis er en viktigere og mer kritisk komponent i lærerutdanningen enn tidligere antatt. Vi må gjøre oss erfaringer selv, ikke bare lese oss opp på pensum og observere andre. Ifølge Marit Ulvik, professor ved Universitetet i Bergen, får studenter en ny og mer nyansert og kompleks forståelse for lærerrollen i praksis.

 

Vi er redd for det såkalte praksissjokket. I løpet av årene på lærerutdanningen har vi som studenter fått høre om den voldsomme overgangen fra studiet til arbeidslivet i skolen. Vi er forberedt på at læreryrket er noe mer enn det vi opplever gjennom praksisperioder og forelesninger. Vi tror at mer praksis inn i utdanningen vil lette på dette sjokket for oss lærerstudenter.

Det en hard overgang fra skolebenken til ... ja, skolebenken. Få lærerstudenter føler seg rustet til hverdagen som er i vente. Mobbing, foreldresamarbeid, og det praktiske rundt skolehverdagen er uklart. Forskning viser at hver tredje lærer slutter i yrket etter fem år. Utdanningsforbundet trekker frem flere årsaker til at nyutdannede lærere velger å slutte. Den ene årsaken er at det er mange sider ved lærerrollen de ikke ble godt nok forberedt på; for eksempel administrative oppgaver, stor arbeidsmengde og høyt tempo. De trekker også fram at utdanningen ikke i tilstrekkelig grad utfordret dem til å problematisere flere av dilemmaene som vil dukke opp i yrket. Tiden etter endt lærerutdanning kan bli forklart som et synk-eller-svøm-fenomen. Mer praksis vil forhåpentlig forberede oss bedre på yrket og hjelpe oss å svømme.

 

Regjeringen har valgt å satse mye på læreryrket i det siste. Dette har resultert i at lærerutdanningen er blitt en femårig utdanning med integrert master. Med den nye satsingen «Lærerløftet – på lag for kunnskapsskolen» ville man tro at de kommende lærerne vil få mer praktiserende arbeid, men nei. Regjeringen fokuserer mer på fagkompetansen. Studentene som tar master, har fått 15 dager mer praksis enn vi uten integrert master. Det vil si at de har 115 dager praksis fordelt på fem år. Til sammenligning har sykepleiere dobbelt så mange praksisdager, politistudenter tre ganger så mange.

Nå er det tid for å ta tak i de virkelige problemene i lærerutdanningen. Er det rett at ministre som mangler utdanning knyttet direkte til læreryrket, det vil si jus og markedsføring, skal bestemme antall praksisdager vi trenger for å bli ferdig utdannet? Vi ser det samme, år etter år, som en evig runddans, at lærere flykter fra jobben. Vi synes det blir feil å gjøre utdanningen mer attraktiv gjennom mer støtte, som et forsøk på å få flere lærerstudenter.

 

 

For lærermangelen er et stort problem, men det er lærerflukten også. Det virker som om politikerne begynner i feil ende. De gjør læreryrket til en masterutdanning, men er fortsatt like nitne med praksisdagene. Kanskje vi hadde beholdt flere nyutdannede lærere i skolen, dersom de fikk oppleve yrket på nærmere hold gjennom mer praksis? 

Høyere utdanningsminister Iselin Nybø synes ikke det er dumt med mer praksis i utdanningen, men hun mener at det blir for dyrt. Løsningen trenger ikke å være så vanskelig. Bodil Kjesbo Risøy, programansvarlig for grunnskolelærerutdanningen ved Høgskulen på Vestlandet, mener at det ikke nødvendigvis må bli så kostbart. Studenter i slutten av studiet kan overta en lærers arbeid og frigjøre denne i noen uker. Slik får studenten reflektert over seg selv som lærer i møte med alle rollene; undervisning, planlegging og oppfølgning av skoleutvikling. Uten praksislærer trenger ikke dette å bli så dyrt.

Vi er snart ved veis ende i utdanningen vår. Likevel er vi bekymret for at vi har feil oppfatning av lærerrollen. Vi ønsker mer praksis for å kunne kjenne alle læreryrkets sider, både de positive og negative. 100 dager over fire år dekker forståelig nok ikke vårt behov for praksis.

 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!