«Det internasjonale arbeidet er i stor grad avhengig av engasjerte lærere og deres innsats»

Internasjonale forhold er i økende grad blitt en del av vår hverdag. Arbeids- og næringsliv er mer påvirket av internasjonale prosesser, befolkningen er blitt mer sammensatt, og i den politiske debatten er nasjonalstatens grenser og folks bevegelser på tvers av disse grensene sentrale tema.

 

"Opplæringens verdigrunnlag sier at skolen skal åpne dører mot verden og ivareta kulturelt mangfold."

 

Internasjonalisering gjelder også skolehverdagen og den fremtiden skolen skal forberede elevene til. Opplæringens verdigrunnlag sier at skolen skal åpne dører mot verden og ivareta kulturelt mangfold. Samtidig er kvalitet i utdanningen høyt på den utdanningspolitiske agendaen.

Internasjonalt utdanningssamarbeid kan være et viktig virkemiddel som kan bidra til økt kvalitet i utdanningen både når det gjelder utvikling av faglig innhold og kompetanse til å håndtere et mer kulturelt sammensatt samfunns- og arbeidsliv.

Internasjonalisering i form av internasjonalt utdanningssamarbeid kan bidra til bedre innhold i undervisningen og økt læringsutbytte og dermed være et virkemiddel i arbeidet med nasjonale satsinger.

Internasjonalt utdanningssamarbeid kan gi både lærere og elever mulighet til refleksjon om egen situasjon og praksis, bidra til kompetanseutvikling og medvirke til at skoler utvikler bedre læringsmiljø og arbeidsmiljø for både lærere og elever. Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU) forvalter ulike støtteordninger som kan finansiere slikt samarbeid. 

 

"Den sentrale forutsetningen er at det er noen ildsjeler som ønsker å drive med internasjonalt utdanningssamarbeid."

 

Hvilke faktorer og forutsetninger er viktige for at internasjonalt utdanningssamarbeid skal gi best mulig utbytte for skolene?

På bakgrunn av intervjuer med lærere og skoleledere på videregående skoler og deltagelse på seminarer, er det noen faktorer som peker seg ut på tvers av aktiviteter og prosjekter.

Den sentrale forutsetningen er at det er noen ildsjeler som ønsker å drive med internasjonalt utdanningssamarbeid. Når ildsjelene får god  administrativ  støtte og aktivitetene er forankret i skolens strategier og  ordinære praksis, kan bruk av virkemidler til internasjonalt utdanningssamarbeid bidra til økt kvalitet i skolen.

I det følgende skal jeg gå litt nærmere inn på disse forutsetningene, og i tillegg si noe om motivasjon for og utbytte av denne type arbeid.

 

Internasjonalisering – et mangfold av aktiviteter

Internasjonalisering kan ta mange former og omfatter et mangfold av aktiviteter og finansieringskilder. Rammene, omfanget og ambisjonene for de ulike aktivitetene og prosjektene varierer relativt mye.

Noen prosjekter er avgrenset i tid, finansiering og omfang, slik som prosjekter med avgrensede problemstillinger og/eller for å starte et samarbeid eller delta på kurs. Andre prosjekter omfatter flere partnerorganisasjoner og mange ulike aktiviteter over flere år.

Noen aktiviteter er finansiert av skolen selv supplert med egeninnsats fra elevgruppen, andre aktiviteter er eksternt finansiert av ulike ordninger og virkemidler.

Det økonomiske handlingsrommet for de ulike aktivitetene vil derfor variere relativt mye og påvirker hvor omfattende arbeidet kan være. Flere skoler kombinerer ulike former for prosjekter og aktiviteter i sitt internasjonale arbeid.

 

"Innenfor yrkesfag gir faget «prosjekt til fordypning» en god mulighet for utenlandsopphold."

 

Utenlandsopphold som kjerneaktivitet

De mest brukte ordningene for utdanningssamarbeid er knyttet til relativt korte utenlandsopphold på yrkesfag og ulike former for språkreiser og tematiske prosjekter i hovedsak innen studieforberedende studieprogram.

Mobiliteten omfatter også lærere i varierende omfang, både for å følge elever og hospitere ved skoler og praksissteder. Samarbeidet foregår ofte over mange år med flere av de samme institusjonene.

Innenfor yrkesfag gir faget «prosjekt til fordypning» en god mulighet for utenlandsopphold. Alle elevene skal ha en periode med praksis i en virksomhet.

Forskjellen for de elevene som er koblet til utvekslingsprogram, er at praksisen foregår i virksomheter utenlands i stedet for hjemme. Mobilitet blir dermed en utenlandsvariant av den praksisen som vanligvis er en del av det etablerte undervisningsopplegget.

Utvekslingen er finansiert av eksterne midler og kan gi elevene en kvalitativt god praksis og en nyttig utenlandserfaring.

 

"Innen studieforberedende program er ulike former for språkreiser utbredt."

 

Innen studieforberedende program er ulike former for språkreiser utbredt. Mobilitet i forbindelse med språkfag er i varierende grad avhengig av ekstern prosjektfinansiering. Dette dreier seg ofte om relativt korte opphold borte, 1–2 uker.

Slike utenlandsopphold kan på ulike måter kobles eller utvikles til andre former for samarbeid med de involverte institusjonene. Andre typer prosjekter kan gå over flere år og ha et mer spisset tematisk og faglig fokus.

Dette kan brukes til å utvikle undervisningsopplegg og supplere det faglige innholdet, blant annet ved å få belyst et tema fra nye perspektiver. I tillegg får elever en viktig utenlandserfaring.

 

Uten ildsjeler, ingen internasjonalisering

For at skoler skal drive med et visst omfang av internasjonalt utdanningssamarbeid, blir det ofte fremhevet at uten ildsjelene blir det lite av slike aktiviteter.

Internasjonalt utdanningssamarbeid krever andre arbeidsformer enn det som er knyttet til tradisjonell undervisning. Det gjelder for eksempel søknadsskriving, administrasjon og oppfølging av prosjekter, reisevirksomhet, følge opp elever som er utenlands og være vertskap for tilreisende.

Internasjonalisering dreier seg ofte om oppgaver ledelsen ved skolene sier de ikke kan pålegge lærerne. Derfor er de avhengig av at lærere påtar seg slike oppgaver mer eller mindre frivillig.

Uansett hva slags aktiviteter det internasjonale arbeidet omfatter, er det i stor grad avhengig av engasjerte lærere og deres innsats.

 

"Det er av stor betydning at det internasjonale arbeidet er forankret i skolens ledelse, planer og praksis."

 

Ledelse, tid og penger

For at ildsjelene skal kunne drive med sitt internasjonale engasjement er det av stor betydning at det internasjonale arbeidet er forankret i skolens ledelse, planer og praksis.

Dette vises gjennom hvordan det legges til rette for arbeidet i form av ressurser og fleksibilitet, og hvordan lærerne opplever at arbeidet og innsatsen blir sett og anerkjent på skolen.

Å avsette ressurser i form av tid og penger er noe som skoleledere og lærere ser som avgjørende for å få til internasjonalt utdanningssamarbeid.

Etablering av prosjektsamarbeid, skriving av prosjektsøknader og rapporter og oppfølging av prosjekter, fremstilles som ekstra krevende hvis det ikke er satt av ekstra tidsressurser og/eller en ansvarlig person for arbeidet.

Det kan også være snakk om frikjøp av lærere med ansvar for større prosjekter. I tillegg dreier det seg også om ressurser til å finansiere vikarmidler og andre utgifter.

Selv om prosjekter skolene deltar i er finansiert eksternt, påpekes det at det ofte er nødvendig å supplere med egne ressurser.

Noen rektorer trekker frem at de må være villige til å sette av ekstra midler til dette arbeidet, og at det er en investering de gjør fordi de mener at arbeidet er viktig. Det kan dreie seg om å bruke ekstra midler til besøk til potensielle prosjektpartnere, mottak av gjester, supplere reiseutgifter og til uforutsette utgifter.

 

"Fleksibilitet i skolens organisering og lærernes holdninger gjør det internasjonale arbeidet lettere."

 

Tilretteleggingen dreier seg også om hvor fleksibel organisasjonen er når det gjelder å skaffe vikarer og tilpasse timeplaner og oppgaver både for lærere og elever.

Fleksibilitet i skolens organisering og lærernes holdninger gjør det internasjonale arbeidet lettere.

 

Motivasjon og utbytte

Hva er det som motiverer lærerne? Det internasjonale arbeidet kan ha ulike former, men uavhengig av tematikk og prosjektinnhold, blir det å reise og møte lærere og elever fra andre land fremhevet som det som gjør dette arbeidet attraktivt og givende.

Flere av lærerne har selv positive opplevelser fra utlandet i ungdomstiden og ønsker å gi elevene sine tilsvarende.

 

"Lærerne forteller med stor entusiasme om hvordan enkelte elever utvikler seg både faglig og personlig gjennom opphold i utlandet."

 

På spørsmålet om hva lærerne ser som det overordnede formålet med internasjonalisering, forteller de med stor entusiasme om hvordan enkelte elever utvikler seg både faglig og personlig gjennom opphold i utlandet.

De mener at elevene har behov for å få løftet blikket og bli eksponert for erfaringer med å være utenlands på egenhånd.

Dette gir elevene mulighet til å kunne se egen situasjon litt utenfra og få en bedre forståelse og toleranse for andre. I tillegg kommer forbedring av språkkunnskaper og andre faglige ferdigheter. Å belyse et felles tema med utgangspunkt i ulike land, gir en ekstra læringsdimensjon.

Lærerne trekker frem historiene om elevene og deres utvikling som en svært viktig motivasjon for deres eget engasjement i arbeidet.

For egen del fremhever de betydningen av samarbeid og diskusjoner med kolleger i utlandet fordi det gir muligheten for refleksjon, og for å se egen situasjon og praksis i et nytt perspektiv. Slik får de innspill og nye ideer til undervisning.

Flere trekker frem at deltagelse i slike prosjekter på den måten kan betraktes som en form for videreutdanning, og noe som gir motivasjon og inspirasjon til eget arbeid.

 

"Flere skoler har institusjonalisert arbeidet og kompetansen gjennom å ha en internasjonal koordinator i varierende stillingsprosent med ansvar for arbeidet."

 

Internasjonaliseringsarbeid krever kompetanse

Å drive internasjonalt utdanningssamarbeid krever kunnskap og kompetanse og er i stor grad avhengig av enkeltpersoners engasjement og interesse.

Det dreier seg om kompetanse til å skrive søknader og rapporter, utvikle og gjennomføre prosjekter, og utvikle og vedlikeholde relasjoner til partnere. I tillegg dreier det seg om å ha kunnskap om hvilke virkemidler som kan være aktuelle.

For aktører som ikke har vært involvert i slikt arbeid før, kan det være nyttig å avsette tid og ressurser for å bygge opp slik kunnskap.

Flere av dem som er involvert i internasjonalt utdanningssamarbeid, forteller at de har utviklet kunnskap og kompetanse om internasjonalisering og virkemidler over mange år.

Det kan ta tid å utvikle denne type kompetanse og nettverk. Dagens aktiviteter innen internasjonalisering er derfor ofte et resultat av erfaringer fra tidligere prosjektdeltagelse.

Flere skoler har startet med enkle utvekslingsprosjekter, eller har blitt invitert med av andre, før de har begitt seg inn i andre typer prosjekter. Skoler som har erfaring med internasjonalisering, kombinerer også ulike typer virkemidler og prosjekter i sitt arbeid.

Når en skole har både lærere og administrativt ansatte som har opparbeidet seg nettverk, erfaring og kompetanse innen feltet, blir det lettere å videreføre og utvikle det internasjonale arbeidet ved å søke, eller bli invitert inn i nye prosjekter.

Flere skoler har institusjonalisert arbeidet og kompetansen gjennom å ha en internasjonal koordinator i varierende stillingsprosent med ansvar for arbeidet. Dette skaper kontinuitet i arbeidet samtidig som kompetansen som bygges opp, blir videreført.

Skolene som har en slik koordinator, fremhever at det er av avgjørende betydning for det internasjonale arbeidet. Institusjonalisering gjennom å ha avsatt en stillingsandel til koordinator og eventuelt andre som deltar i arbeidet, er også en markering fra skolens side om at det internasjonale arbeidet er viktig.

 

"Ved noen skoler hvor det internasjonale arbeidet prioriteres sier lærere at dette gjør at de opplever det som ekstra positivt å jobbe ved akkurat denne skolen."

 

Internasjonalisering som profilering

Noen skoler bruker satsing på internasjonalt arbeid, særlig knyttet til å gi elever mulighet til å dra utenlands, som en del av profileringen og markedsføringen av skolen for å rekruttere elever. Gjennom å slik profilere skolen viser skolene at de mener at dette arbeidet er viktig.

Satsing på internasjonalisering som en viktig del av skolens profil kan også ha en positiv betydning for hvordan lærerne oppfatter skolen og arbeidsmiljøet.

Ved noen skoler hvor det internasjonale arbeidet prioriteres sier lærere at dette gjør at de opplever det som ekstra positivt å jobbe ved akkurat denne skolen.

Internasjonalisering kan dermed også bidra til et positivt arbeidsmiljø og til å tiltrekke gode og engasjerte lærere.

 

Prosjektarbeid

Internasjonalt arbeid er i stor grad basert på prosjektarbeid og ekstern finansiering. Det betyr at aktivitetene kan bli liggende litt på siden av skolens ordinære og etablerte praksiser.

Ved å utvikle prosjekter som bygger opp under satsinger og arbeidsmåter som skolen allerede er involvert i, kan erfaringer fra prosjektene lettere kanaliseres tilbake til skolenivået og dermed gi en merverdi.

Derfor er det viktig å forankre prosjekter i skolens strategier, planer og satsingsområder slik at aktivitetene og/eller erfaringene fra prosjektene, kan bli en del av skolens ordinære aktiviteter og praksiser.

En utfordring med ekstern finansierte prosjekter er imidlertid at aktiviteter kan stoppe opp hvis finansieringen opphører. 

 

"Fylkesadministrasjonens forståelse og prioriteringer av arbeidet kommer tydeligst til uttrykk i form av hvilke ressurser de har knyttet til internasjonalisering."

 

Skoleeiers rolle

Arbeidet med internasjonalisering i videregående opplæring, både innhold og omfang, blir påvirket av faktorer på ulike nivåer.

Nasjonal utdanningspolitikk knyttet til læreplaner, læreplanmål og nasjonale satsinger har stor betydning for det som foregår i undervisningen og innad på skolene.

Skolelederne ved den enkelte skole har stor grad av autonomi når det gjelder interne prioriteringer, men fylkeskommunen som skoleeier kan på ulike måter motivere og legge til rette for at skolene skal bruke internasjonalisering som et virkemiddel.

Fylkeskommunen kan bidra gjennom å forankre prioritering av internasjonalt arbeid i egne strategier og planer og synliggjøre mulige koblinger til nasjonale strategier. Dette kan dreie seg om å utforme virkemidler og ha uttalte forventninger til skolene når det gjelder internasjonaliseringsarbeidet.

Fylkesadministrasjonens forståelse og prioriteringer av arbeidet kommer tydeligst til uttrykk i form av hvilke ressurser de har knyttet til internasjonalisering i form av stillinger, oppgaver og støtteordninger.

Fylkeskommunen kan velge å legge til rette og motivere for internasjonalt utdanningssamarbeid gjennom å bidra med kompetanse til veiledning i søknadsprosesser og rapportering, og på ulike måter være informasjonskanal og skape nettverksarenaer for skoler for erfaringsutveksling og samarbeid.

 

Internasjonalisering løfter blikket og åpner dører mot verden

Internasjonalisering i form av ulike typer internasjonalt utdanningssamarbeid kan bidra til bedre innhold i undervisningen og gi økt læringsutbytte og kan dermed være et virkemiddel i arbeidet med nasjonale satsinger.

Det kan gi både lærere og elever mulighet til refleksjon om egen situasjon og praksis og medvirke til at skoler utvikler bedre læringsmiljø og arbeidsmiljø. Ikke minst viktig er det at skolene, lærerne og elevene åpner seg mot verden.

 

"Bruk av virkemidler til internasjonalt utdanningssamarbeid kan bidra til bedre kvalitet i skolen."

 

Gjennom å gi god støtte til entusiastiske lærere, sette av øremerkede ressurser og ha en god og strategisk forankring i ledelsen og skolens ordinære praksis, kan bruk av virkemidler til internasjonalt utdanningssamarbeid bidra til bedre kvalitet i skolen.

I dagens situasjon er internasjonalt samarbeid kanskje viktigere enn noen gang. Dette er arbeid som bidrar til å skape relasjoner og forståelse på tvers av landegrenser i stedet for å sette opp murer og utvikle proteksjonistiske holdninger.

 

• Agnete Wiborg er seniorrådgiver ved Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU)