Annonse

Åge Hvitstein mener skoleledelsen ved Sandefjord videregående skole bevisst planlegger med for få undervisningstimer. – Dette rammer de svakeste elevene, sier han. Foto: Hans Skjong

Tviler på timetiltak: – Etter mitt syn mangler det mellom 20 og 30 lærere ved skolen

Fire tiltak skal sikre elevene i videregående det antallet undervisningstimer de har krav på. Men lærerorganisasjonene tviler på at det er nok.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

– Det blir en del skritt her hver dag, sier lærer og tillitsvalgt i Utdanningsforbundet Åge Hvitstein og svinger rundt et nytt hjørne, ned enda en gang på Sandefjord videregående skole. 

Skolen er landets største, med nesten 2000 elever. 

Nå er de gått hjem for dagen, etter fem, kanskje seks timers undervisning. Men når de går ut av døra etter endt skoleår, gjenstår det å se om de har fått det antallet timer de skal ha.

Ifølge en rapport fra Nordisk Institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) fra 2016 sier rundt én av ti skolelærere at de planlegger at elevene får færre timer enn læreplanen tilsier (ekstern lenke). Det betyr at rundt 20.000 elever blir berørt årlig. Blant årsakene er idrettsdager, Operasjon Dagsverk, utflukter, Den kulturelle skolesekken og lærerfravær, men flest timer faller bort på grunn av eksamensperioden.  

Hvitstein viser frem timeoversikten i læringsplattformen Skolearena. Der står det at han skal ha 130 timer undervisning i historie, mens læreplanen sier 140 timer. 

– Dette rammer de svakeste elevene, mener han.

 

Fire tiltaksforslag

Regjeringen håper at en ny organisering av skoleåret i videregående skal endre dette. I høst sendte Utdanningsdirektoratet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet ut fire forslag til tiltak de mener kan frigjøre tid.

Forslagene går ut på å komprimere eksamensperioden, trekke eksamen tidligere, slik at det blir enklere for skolene å planlegge undervisningstiden, endre reglene for når standpunktkarakterene settes og endre kravene til skoleårets lengde, slik at all opplæring gjennomføres før eksamensperioden (se faktaboks). 

Fakta

Dette er de fire forslagene til endringer i videregående skole:

 

1.  En komprimert eksamensperiode som oppnås ved at eksamen i alle trekkfag for videregående trinn 3 gjennomføres på to eksamensdager og at det lages to alternative oppgavesett i de sentrale programfagene. 

 

2.  Flytte eksamenstrekket noen uker tidligere i skoleåret for å gjøre det lettere for skolene å planlegge undervisningstiden for elevene. 

 

3.  Endre reglene om standpunktkarakter slik at standpunktkarakter ikke må være satt før lokalt gitt eksamen. 

 

4.  Endre kravene til skoleårets lengde for å muliggjøre at all opplæring gjennomføres før eksamensperioden slik at regelverket ikke er til hinder for gode, komprimerte løsninger lokalt.

 

Da høringsfristen gikk ut 21. mars, var det kommet 250 svar, mange av dem positive. Men selv om lærerorganisasjonene mener dette er endringer i riktig retning, tror de fortsatt ikke elevene vil få undervisningen de har krav på. 

– Jeg tviler på at det vil hjelpe nok, sier Thom Jambak, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet og tidligere lærer i videregående. 

Han får støtte av Rita Helgesen, leder for Norsk Lektorlag. 

– Vi vet at en del rektorer systematisk kutter lærernes ressurser. Og da er det veldig vanskelig å nå målet om at elevene skal få det timetallet de har krav på i fagene, sier hun. 

Sentralstyremedlem Thom Jambak mener flere skoler ansetter færre lærere enn de egentlig trenger.
FOTO: Marianne Ruud

 

– For få lærere

NIFU-rapporten peker på det samme. Ifølge den planlegger én av ti skoleledere med færre timer enn elevene har krav på. På den måten får de budsjettet til å gå i balanse. 

Jambak mener at flere skoler ansetter færre lærere enn de egentlig trenger. Ved å planlegge med færre undervisningstimer får skoleledere timer «til overs» som læreren «skylder» skolen. De timene kan for eksempel brukes til at læreren underviser i et mindre fellesfag på yrkesfag eller vikarierer. 

I et debattinnlegg trekker Jambak frem at en stor svakhet når det gjelder lærernes mulighet til å gjøre en god jobb for elevene, er nettopp at mange skoler planlegger med bortfall av lovpålagte timer for å spare penger.

Rita Helgesen i Norsk Lektorlag sier at når det kuttes fem-seks prosent i timer, må man løpe fortere på jobb. 

– Du får fem-seks prosent mindre tid, samtidig som du får fem-seks prosent mer å gjøre, sier hun. 

 

– Mangler mellom 20 og 30 lærere

Lærer Åge Hvitstein mener ledelsen ved hans skole flatt kutter sju prosent av undervisningstimene. Han forteller at lærerne må ta andre småfag eller være vikar. 

– Det blir masse merarbeid, selv om stillingsbrøken min fortsatt er 100 prosent. 32 elever ekstra i et fag betyr 32 flere elevsamtaler, mange flere prøver å rette, foreldremøter og planlegging til timene, sier han.

I tillegg vil elever som har fått 130 timers undervisning, «konkurrere» på eksamen mot elever fra andre skoler som kan ha fått de timene som de skal ha.

Hvitstein mener timekuttet egentlig betyr at skolen mangler lærere.  

– Etter mitt syn mangler det mellom 20 og 30 lærere ved skolen. 

– De fleste skoler har stramme budsjetter. Er ikke dette et eksempel på skoleledelsen gjør det beste de kan med midlene de har?  

– Rektor er jo lojal mot fylket og gjør jobben han er satt til å gjøre. Men når de klarer seg med midlene de får, signaliserer man jo også at man greier seg med det budsjettet, sier han.   

– Og jeg har hørt argumentet om at en idrettsdag kan være relevant for mange fag. Men jeg tviler på at den er så relevant for historiefaget. 

 

– Etter mitt syn mangler det mellom 20 og 30 lærere ved skolen, sier lærere Åge Hvitstein
FOTO: Hans Skjong

 

Mener elevene får timene de skal ha

Harald Møller er rektor ved Sandefjord videregående skole. Han sier at elevene skal ha sitt årstimetall. 

– Der er vi helt enige med organisasjonene. Men det er samtidig slått fast at det ikke er et en-til-en-forhold mellom elevenes rettmessige krav til timer og lærernes undervisning i det samme faget, sier han og legger til: 

– Det skyldes at det er en rekke aktiviteter som er med å bygge opp under fagene, men hvor lærerne ikke er inne og underviser i klasserommet. Det kan være en aktivitetsdag, eksamensdager eller ekskursjoner, sier han. 

– Åge Hvitstein problematiserer hvor vidt idrettsdag er relevant for historie. 

– En idrettsdag vil ikke være relevant for alle fag, men vi tenker at det i det store hele og vil gå opp. Andre ekskursjoner vil være relevante for andre fag. Når vi har gått inn og sett på dette, mener vi at elevene får det rettmessige timetallet de skal ha, sier han. 

Han avviser at skolen planlegger for at timer skal falle bort. 

– Men vi planlegger at en del andre aktiviteter kommer inn, sier han. 

 

Bruker lærerressursene

På spørsmål om det egentlig mangler lærere, svarer Møller at det «handler om å bruke den rammeoverføringen vi har, mest mulig effektivt». 

– Vi bruker lærerressursene til delingstimer, støttetimer, og til en rekke andre tiltak. Det vi vinner et sted, bruker vi i klasserommet et annet sted. 

Han sier at noen lærere vil få flere grupper å forholde seg til, mens andre kan få færre. 

– Jeg sier ikke at vi treffer på merket i alle tilfeller. Vi kan ende opp med at noen elever får noen flere timer, og noen får litt færre. 

Assisterende fylkesdirektør for utdanning i Vestfold fylkeskommune, Hans Kristian Voje, mener det går greit få til nok undervisningstimer på videregående trinn 1 og på yrkesfag. 

– Men på vg2 og vg3 i de studiespesialiserende utdanningsprogrammene er det mer utfordrende, sier han. 

– Det har bakgrunn i at lærerne får regnet som undervisningstid de timene de faktisk underviser. Det er veldig krevende å oppfylle kravet til undervisningstimer i alle fag når skoleåret er 190 dager. 

Leder i Skolelederforbundet, Stig Johannessen, sier han generelt ikke har fått noen signaler om at planlegging av færre undervisningstimer egentlig er skjult lærermangel. 

– Timebygging som prinsipp handler om å planlegge bruken av alle lærerressursene på en best mulig måte, sier Johannessen. 

 

Vil ikke definere undervisningstimer

Kunnskapsdepartementet mener de fire tiltakene som har vært på høring, vil kunne legge til rette for en bedre utnyttelse av skoleåret.  

– Vi mener det vil bidra til at elevene får den undervisningen de har krav på, skriver statssekretær Tom Erlend Skaug (H) i en e-post. Han legger til at det ikke er greit å planlegge for færre timer undervisning, og beskriver årsaken til at det skjer som "sammensatt". 

Skaug mener likevel at det ikke er aktuelt å foreslå en definisjon i loven av hva en undervisningstime skal være. 

– Jeg mener det skal være rom for alternative dager som idrettsdager og Operasjon Dagsverk-dager innenfor dagens rammer. Jeg har tillit til at de enkelte skolene finner gode løsninger, i samarbeid mellom skoleleder og lærerne, sier han.

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!