Annonse

Ola Peter Gjessing (foran) og elever fra Norges Gymnasiastsamband demonstrerte 22. august 1986 utenfor Nationaltheatret mot for mange elever per skoleklasse. De krevde maksimum 27 elever per klasse. Foto: Frode Pedersen, Aftenposten/NTB Scanpix

I år streiker norske elever for klimaet – og det er ikke første gangen de protesterer

I 1986 aksjonerte Norges Gymnasiastsamband mot overfylte klasserom. Over tretti år senere ble lærernormen vedtatt. Elever har protestert, aksjonert og vunnet fram. Derfor gir de seg ikke.

Annonse

I år ble et trippeljubileum feiret på Elevtinget. Det er 100 år siden Norges første elevråd ble etablert, og 60 år siden Norges Gymnasiastsamband (NGS) ble stiftet. Og Elevorganisasjonen fylte 20 år i år.

I sin åpningstale til Elevtinget sa nåværende leder Agathe Waage:

– Elevene på Hartvig Nissen pikeskole i Oslo la grunnlaget for dagens elevråd. De dannet det første i 1919. Den gangen var det en radikal tanke. Bakgrunnen for at elevrådene ble stiftet, var følelsen av å bli overkjørt av de voksne.

 

Oppfordrer elever til demonstrere

Som leder i Bergen mobiliserte Waage også til kamp mot fraværsgrensen i 2016.

– Det var utrolig å oppleve elevengasjementet som blomstret frem. Sammen med Sosialistisk Ungdom planla vi elevstreiker i Hordaland. Da hele Torgallmenningen i Bergen sentrum ble fylt av sinte elever den maidagen i 2016, kjente jeg virkelig at dette er grunnen til at jeg stilte til vervet som fylkesleder, sier hun. 

– Elevene møtte opp for å fortelle daværende kunnskapsminister, Torbjørn Røe Isaksen, at han måtte lære seg å lytte til elevene, ikke bare når det passet ham.

Fra talerstolen på Elevtinget oppfordret Waage dessuten til å delta i ungdomsopprøret som ble startet av den svenske klimaaktivisten Greta Thunberg. Ifølge Natur og Ungdom deltok 40.000 ungdommer i klimastreik på 70 steder i Norge 13. mars.

Nå planlegges det ny storstreik den 24. mai. 

 

I 2016 demonstrerte elever landet rundt mot fraværsgrensa i videregående skole. Her fra demonstrasjonen utenfor Stortinget.
FOTO: Marianne Ruud

 

Aksjonerte for lærernorm i 1986

I november 2017 ble lærernormen vedtatt i Stortinget. Men kampen mot overfylte klasserom er ikke ny. En fredag i august 1986 oppfordret Norges Gymnasiastsamband til boikottaksjon.

– 15.000 elever i den videregående skolen nektet å delta i undervisningen i protest mot høye elevtall i klassene, opplyste sentralstyremedlem Tore Evang i Norges Gymnasiastsamband (NGS) til NTB i 1986.

Evang er i dag pilot og bor med familien sin i Sverige. På spørsmål om aksjonen, sier han:

– Mange av sakene vi kjempet for i NGS, var uavhengig av kostnad. Vi syntes utdanning burde være en investering og ikke en utgift. Erna Solberg er jo selv tidligere styremedlem i NGS, så jeg tror det var helt greit for henne å gå med på lærernormen. Lærertetthet er en viktig sak for bedre mulighet for elevene til å lære, men like viktig er arbeidsmiljøet for både lærere og elever.

 

Leverte sine krav

Noen av elevene aksjonerte i en time, mens andre boikottet undervisningen hele dagen. Ifølge Evang ble bare 5000 elever oppfordret til å delta. Så mange gikk i klasser med mer enn 27 elever. Men ved flere skoler deltok alle elever på de allmennfaglige linjene, viste en oversikt NGS samlet inn.

– Vi ville markere vår misnøye med departementet. Flere enn 27 elever i klassene betyr dårligere undervisning, og vår aksjon var en støtte til medlemmene i Norsk undervisningsforbund (NUFO) som aksjonerte tidligere i denne uka, uttalte Evang som satt i styret. Leder var Ola Peter Gjessing, i dag bydelspolitiker for Høyre i Oslo.

Daværende kirke- og undervisningsminister Kirsti Kolle Grøndahl fikk overrakt en løpeseddel av elevene utenfor regjeringskvartalet. Hun ga elevene skriftlig beskjed om at departementet ikke kunne garantere en øvre grense på 27 elever høsten etter, slik NGS og medlemmene i Norsk Undervisningsforbund (NUFO) krevde.

– Vi kjempet også for mange saker av ideologiske grunner, sier Evang, som også satt som leder for Operasjon Dagsverk. 

 

Boikottet nasjonale prøver

I april 2004 gikk Elevorganisasjonen ut og oppfordret til boikott av de nasjonale prøvene, som ble innført under utdanningsminister Kristin Clemet (H). Som motreaksjon truet hun elevene med nedsatt ordenskarakter. Året etter fortsatte bråket.

– Elever som boikotter de nasjonale prøvene kan få nedsatt standpunktkarakter. Boikott av de nasjonale prøvene betyr at elever boikotter sin egen utdanning, uttalte utdanningsminister Kristin Clemet (H) til NTB.

Hun kalte boikottaksjonen et tillitsbrudd fra Elevorganisasjonen, ettersom Elevorganisasjonen var deltatt i utformingen av de nasjonale prøvene for 2005. Daværende leder Solveig Tesdal kalte det en provokasjon fra Clemet, og mente elevene hadde liten innflytelse over utformingen av prøvene.

Bildet viser elever ved videregående skoler i Oslo som demonstrerte mot kostbare skolebøker 26. august 1998. Her trenger demonstrantene seg inn i Kirke- og undervisningsdepartementet.
FOTO: Foto: Roar Vestad, NTB Pluss/NTB Scanpix

 

Demonstrere for gratis lærebøker til elever i videregående

Både i 2002 og i 2004 demonstrerte elever for gratis lærebøker i videregående skole. Høsten 2005 lanserte Jens Stoltenberg (Ap) en pakke på seks punkter for å bedre forholdene for elever i videregående skole. Det første punktet var gratis skolebøker til elever i videregående.

Jens Stoltenberg har i likhet med Erna Solberg en fortid som sentralstyremedlem i NGS. Som statsminister fikk han gjennomslag for gratis lærebøker i videregående skole.

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!