Foreldreeide barnehager har over en milliard kroner i banken

– Vi er konservative og budsjetterer hvert år med lavere inntekter enn vi ender opp med. Blant annet fordi finansieringsordningen er uforutsigbar, sier styreleder og forelder Tone Strugstad Kongsro.

Daglig leder Mette Hellstrøm har ledet barnehagen helt siden starten. Hun understreker at også de har opplevd trangere tider.

– På de første styremøtene bestilte vi pizza fra Peppes, men på et tidspunkt bestemte vi at det hadde vi ikke råd til, så det ble Grandiosa i noen år. Etter hvert kom Peppes tilbake igjen, sier Hellstrøm som et illustrerende eksempel på utviklingen.

Gjennom de siste årene har de brukt store summer på å ruste opp ute- og inneområder. Samtidig har de siden 2011 doblet egenkapitalen til over 13 millioner kroner. Det fører dem inn på topp-ti-listen over foreldreeide barnehager med mest oppsparte midler. Egenkapitalen i regnskapene er i stor grad penger man har i banken og nedbetalte eiendomsverdier. Den gode økonomien blir lagt merke til.

– Vi har blitt forsøkt kjøpt opp av alle de store private barnehagekjedene, sier Hellstrøm og titter bort på hunden som har blitt med på jobb denne dagen og slapper av i hjørnet.

– Hvert år får vi nye tilbud.

Kommersielle friere

Utdanning har vært i kontakt med flere foreldreeide barnehager som forteller at det ikke er uvanlig med friere på telefonen.

I Fredrikstad driver Samvirkebarnehagene seks foreldreeide barnehager. I fjor ble en av dem, Trondalen barnehage, kåret til «Årets barnehage» av Private barnehagers landsforbund. Samme år hadde selskapet inntekter på over 70 millioner kroner og et overskudd på rundt 5,5 millioner. Selskapet har bygd opp egenkapital på over 60 millioner kroner.

– Jada, vi har fått henvendelser om oppkjøp fra flere av de store kjedene, men de siste månedene har det vært stille, sier Mette Bakken, som er felles daglig leder for alle barnehagene.

– Hva sier de når de ringer?

– Det er vel for å lodde stemningen og fortelle at de ønsker et samarbeid hvis det er aktuelt å selge. Men for oss har det aldri vært aktuelt, sier hun.

Mye av egenkapitalen er verdi av nedbetalt eiendom, så selskapet har ikke 60 millioner kroner i frie midler. Bakken sier alt overskudd blir værende i foretaket og brukes til utvikling og vedlikehold.

– Vi har hatt som mål å ha tre prosent overskudd hvert år, som er det vi må ha for en sunn drift. Vi må ha en buffer til usikre tider og til å ta løpende vedlikehold, sier Bakken og peker på gode resultater fra foreldreundersøkelser, god beliggenhet og stordriftsfordeler som noen av årsakene til den gode økonomien.

Foreldreeide Gauselbakken barnehage i Stavanger går også med bra overskudd hvert år og har rundt 11 millioner kroner i egenkapital. Daglig leder, Kirsti Gundersen, skriver i en e-post at barnehagen allikevel har klart å ha høyere bemanning enn den nye bemanningsnormen. Også de har fått telefoner fra beilere som ønsker å kjøpe.

«Det har vært henvendelser fra aktører som eier et par barnehager, og det har vært henvendelser fra store kommersielle barnehageaktører,» skriver Gundersen.

Færre foreldreeide barnehager

Det er usikkert om oppkjøp er årsaken, men de foreldreeide barnehagene blir færre og færre. I 2017 var det 667 foreldreeide barnehager i Norge, rundt hundre færre enn i 2011. Tallene er noe usikre, men det ser ut til at nesten hver sjuende foreldreeide barnehage er borte. Nå som alle har lovfestet rett til barnehageplass, er kanskje ikke foreldre like motiverte for å drive barnehager lenger. Da kan det være fristende å selge, og disse barnehagene kan være svært attraktive for oppkjøpere.

Debatten om private barnehager og «velferdsprofitører» har handlet om de kommersielle driverne, hvor et av målene naturlig nok er å tjene penger. De foreldreeide barnehagene har imidlertid gode grunner til å bruke alt de får av inntekter til barnas beste – det er tross alt deres egne barn som går der.

Allikevel går nesten alle med overskudd, til dels store overskudd. Utdanning har hentet ut regnskapstall for 2016 for 431 foreldreeide barnehager. De har bygget opp store verdier gjennom nedbetalt eiendom og over en milliard kroner i banken (se faktaboks).

Hvordan har det seg at barnehager helt uten profittmotiv ender opp med mange millioner på bok?

Lavt sykefravær

I Kolåsbakken peker styreleder og forelder Tone Strugstad Kongsro på lavt sykefravær som en viktig grunn til god økonomi.

– Vi har korttidsfravær på under to prosent, det er eksepsjonelt lavt. Stabile ansatte er en nøkkel, sier Kongsro.

– Og i kommunen er det kanskje mange administrativt ansatte involvert. Her er det bare meg, sier daglig leder Mette Hellstrøm.

Obligatoriske dugnader hjelper også på. Foreldregruppen innehar ofte etterspurt kompetanse, noe som har resultert i profesjonell malehjelp og gratis bistand fra økonomer og jurister.

– Da jeg lagde vedlikeholdsplan for barnehagen, var en av foreldrene i styret prosjektleder i Statsbygg og kunne hjelpe til, sier Hellstrøm.

Det er lite utskeielser å spore som følge av en fet bankkonto.

– Vi har julebord for de ansatte, og så har vi én faglig tur hvert år, sier Hellstrøm.

– Med deres resultater ville det vel vært rom for å hente ut profitt om dere var kommersielle?

– Ja, sier de begge i kor. Så understreker de at de har lite sans for at noen tjener store penger på barnehager.

– Men uten de private driverne ville vi ikke hatt full barnehagedekning. Samtidig har det kanskje vært for lett å tjene penger på barnehagevirksomhet, sier Kongsro.

– Dere har litt flere barn per ansatt enn de kommunale barnehagene. Har dere diskutert å investere i høyere bemanning?

– Ja, det har vi. I perioder har vi også hatt det. Og vi har allerede høyere pedagogtetthet enn i de kommunale barnehagene, sier Kongsro.

– Og vi har egen kokk i åtti prosent stilling, sier Hellstrøm.

– Helt uten å kreve matpenger fra foreldrene, følger Kongsro opp.

– Vi setter også inn vikar tidligere enn det jeg hører blir gjort mange andre steder. Vi vil ikke drive rovdrift på ansatte. Barnas behov skal ivaretas, sier Hellstrøm.

Men kan det være at de foreldreeide barnehagene er for forsiktige i pengebruken? Da samfunnsøkonom og seniorforsker Trond Erik Lunder i Telemarksforsking nylig sammenlignet pengebruken i forskjellige former for private barnehager, ble han overrasket over det han fant.

Sparer de for mye?

Undersøkelsen ble gjort på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, og Lunder fant at de foreldreeide barnehagene ikke skilte seg nevneverdig fra enkeltstående private barnehager drevet som aksjeselskap. De brukte for eksempel ikke mer penger på bemanning.

– Det var litt overraskende. Muligens gjenspeiler det at foreldreeide barnehager ikke har profesjonelle styrer, og at de vil være på den sikre siden gjennom å spare penger og unngå gjeld. Det er selvsagt fornuftig til en viss grad, men ikke i den graden vi ser foregår. Noen sparer mer enn nødvendig, særlig med tanke på at risikoen i barne-hagemarkedet er veldig lav, sier Lunder.

At mange foreldreeide barnehager har flere millioner i banken, tyder ifølge Lunder på at de ikke sliter med å oppfylle kvalitetskravene, for eksempel når det gjelder bemanning.

– Hvis det hoper seg opp store summer i banken, vil vel dette være en form for døde barnehagepenger?

– Ja, hvis pengene blir stående der over tid. Da kunne de isteden vært brukt til drift, for eksempel flere ansatte, sier Lunder.

– Nøktern filosofi

I Ski kommune i Akershus ligger et annet eksempel på en foreldreeid barnehage med mye penger på bok. Det til tross for at kommunen har blant de laveste tilskuddene til private barnehager i landet. Og ja, foreldreeierne bekrefter nøkternhet og måtehold.

Hebekkskogen barnehage har siden 2011 tidoblet egenkapitalen og har nå over sju millioner kroner i banken. Samtidig får barnehagen nær toppskår på den årlige foreldreundersøkelsen og har ventelister.

– Vi har alltid hatt en nøktern filosofi. Alt vi bruker, skal gå til barnas beste, sier Lene Haugland, som er fungerende daglig leder, da Utdanning møter henne sammen med den nyansatte daglige lederen, Katja Kessler-Hansen, og styreleder Michael Sars Norum.

– Vi foreldre eier barnehagen og tenker langsiktig. Målet er å levere barnehagen videre i bedre stand enn da vi selv kom inn. Det er ikke noe profittjag for oss, sier Norum.

Han har sittet i styret i barnehagen siden 2014 og ble i år valgt til styreleder. De påpeker at den gode økonomien i barnehagen kommer av langsiktig arbeid.

– Vi har økonomisk god ryggdekning nå, men også vi har skrapt oss gjennom magre år. Alle pengene fra overskuddene de siste årene er øremerket videre utvikling, sier Norum.

– Naturlig at de bygger opp egenkapital

Tilskuddene til private barnehager er basert på hvor mye kommunen bruker på sine kommunale barnehager. Ski kommune gir lavere tilskudd enn de fleste andre kommuner i Norge. Det betyr altså at de har en billig drift av sine kommunale barnehager. Allikevel går flere av de private barnehagene, som Hebekkskogen, med solide overskudd. Flere av dem har bygget opp egenkapital på millioner av kroner, noe de også har merket seg i kommunen.

– De betydelige overskuddene vi så, gjorde at vi gjennomførte økonomiske tilsyn for noen år siden, sier Ketil Aldrin, barnehagekonsulent i skole- og barnehageavdelingen i Ski kommune.

Tilsynene viste imidlertid at alt var i orden.

– Vi fant ingenting som ga grunn til kritikk. De private barnehagene i Ski kommune driver ryddig, men de går med til dels store overskudd fordi finansieringssystemet er såpass raust, sier Aldrin.

– Er dere overrasket over overskuddene i de foreldreeide barnehagene?

– Med god drift er det naturlig at det bygger seg opp egenkapital. Noen setter av overskudd til opprusting og vedlikehold, og det er helt legitimt og kommer barna til gode. Vi må stole på at de forvalter oppsparte midler på best mulig måte, så må vi følge opp med tilsyn, sier Aldrin.

– Skal ikke gå med millionoverskudd

Til tross for de lave tilskuddene har Hebekkskogen klart å spare opp flere millioner kroner gjennom noen år. Styreleder Michael Sars Norum peker på nøkterne budsjetter, svært lavt sykefravær og at hver familie må levere ti dugnadstimer i løpet av året.

– Da blir det ofte gjort en del vedlikeholdsarbeid andre barnehager kanskje må betale for, sier Norum.

– Noen vil sikkert lure på om dere trenger alle pengene?

– Vi må ha en sikkerhetsmargin, for det kan skje ekstraordinære ting som gir store kostnader. Vi må ha midler til å håndtere det. Men vi skal ikke gå med millionoverskudd. De store overskuddene vi har hatt, bunner i tilbakebetalinger av for lite tilskudd, sier Norum.

For Ski kommune ga i en periode for lave tilskudd. Da det ble ryddet opp i, resulterte det i tilbakebetalinger på mange millioner kroner. Dermed fikk Hebekkskogen over tre millioner i overskudd det året.

– I fjor hadde vi bare et lite overskudd, så det er tilbake til mer normale forhold igjen nå. Alle midlene går uansett tilbake til barna. Jeg er glad vi driver som vi gjør. Det hadde kjentes feil å ta ut utbytte fra overskuddene, sier Haugland.

Styreleder Norum nikker.

– Men hvis vi hadde vært en kommersiell driver, ville det vært rom for å hente ut forsvarlig utbytte med økonomien vi har nå, sier han.

De kommunale tilskuddene varierer med titusener av kroner per barn mellom kommunene. Hadde Hebekkskogen barnehage ligget i Oslo, slik som Kolåsbakken, ville de fått opp mot en million kroner mer hvert år.

– Det ville gitt mer handlingsrom. Vi kunne hatt en enda bedre barnehage, sier Norum.

– Men hadde dere trengt mer penger?

– Vi hadde kunnet ansatt flere folk, sier Haugland.

Norum støtter den daglige lederen i prioriteringen.

– En god barnehage står og faller med personalet. All virksomhet handler jo om folkene som jobber der, sier Norum.

Kommunale barnehageplasser koster mer enn private

De private sparer skattebetalerne for milliardbeløp, mener Private barnehagers landsforbund. Private barnehager kan få penger til kostnader de ikke har, mener barnehagekonsulent i Ski kommune.

Mange spør seg hvordan private barnehagedrivere kan gå med solide overskudd. Noe av årsaken kan være dyr drift i kommunene.

– Noen kommuner driver helt klart dyrt. Det kan være kommuner som for eksempel velger å opprettholde en distriktsbarnehage som er dyr i drift, men av og til kan det være uklart hvorfor de driver dyrt, sier Trond Erik Lunder, forsker i Telemarksforsking.

Mens noen vil tolke store utgifter til barnehage som ineffektiv drift, vil andre tolke det som positivt at en kommune bruker mye penger på barnehage – for eksempel om det gir økt bemanning.

– Vi ser at rike kommuner bruker mer på barnehage enn fattige kommuner, og det er nok noen som kunne strammet inn noe. Dette handler delvis om politiske valg og delvis om struktur og bosettingsmønster i kommunene, sier Lunder.

Uansett vil høye kostnader i kommunale barnehager gi større inntekter for de private barnehagene i kommunen, noe som kan bidra til overskudd.

Kommunal drift er dyrere

En fersk rapport fra Agenda Kaupang på oppdrag fra PBL (Private barnehagers landsforbund) viser at kommunene sparer drøyt to milliarder kroner hvert år på å sette bort barnehagedrift til private drivere. Agenda Kaupang beregner at kommunene har over ti prosent høyere kostnader til sine egne barnehageplasser enn det de gir i tilskudd til private.

En rapport fra Telemarksforsking i 2018 fant også at kommunene drev dyrere enn de private, men de fant langt mindre forskjell enn Agenda Kaupang. Telemarksforsking så også på årsakene bak og fant at det først og fremst bunnet i høyere pensjonskostnader til de ansatte i kommunale barnehager. Da forskerne justerte for dette og enkelte andre faktorer, var det svært liten forskjell på private og kommunale kostnader, selv om kommunene fortsatt drev litt dyrere.

PBL mener imidlertid at de to milliardene fra Agenda Kaupang-rapporten er et minimumsbeløp, og at forskjellene sannsynligvis er større. Administrerende direktør Arild M. Olsen sier det blant annet bunner i at private har lavere kostnader til pensjon og bygg, mer effektiv drift og lavere sykefravær.

– Foreldrene er minst like fornøyde med private barnehager, og private har konkurransedyktige ordninger for de ansatte, sier Olsen.

– Mener PBL at de private driverne blir snytt for disse to milliarder kronene i året?

– Nei, hundre prosent økonomisk likebehandling vil det aldri bli. Men de private burde fått noe mer av pengene. De leverer allerede veldig god kvalitet, men da kunne de levert enda bedre, for eksempel med økt bemanning. I den grad noen blir snytt, er det skattebetalerne som må betale vesentlig mer for det kommunale barnehagetilbudet uten at det gir seg utslag i tilsvarende høyere kvalitet i tilbudet til barna eller de ansatte, sier Olsen.

Når det gjelder pensjonskostnadene, mener han at de private tilbyr gode betingelser for sine ansatte, men ofte til en lavere kostnad enn i kommunale barnehager.

– Det er ikke noe de bør straffes for, sier Olsen.

En kommune som driver billig

Ski kommune i Akershus har lave tilskudd, noe som betyr at de selv driver billig i de kommunale barnehagene.

– Vi har blant annet lite administrasjonskostnader og har valgt å bygge store barnehager som gir stordriftsfordeler, sier barnehagekonsulent Ketil Aldrin i Ski kommune.

I tillegg drev de tidligere etter noe de kalte Ski-modellen, med nokså store barnegrupper. Den modellen har de nå gått bort ifra.

– Utvidede barnegrupper med lavere bemanning har spart mye penger på drift, men det var ikke kvalitetsmessig godt nok. Det var stor politisk enighet om å forlate den modellen, sier Aldrin.

Nå har bemanningen økt, og de kommunale barnehagene oppfyller de nye bemannings- og pedagognormene. Det betyr at kostnadene går opp, noe som vil medføre mer penger også til de private barnehagene.

– Får penger til utgifter de ikke har

Aldrin mener finansieringssystemet for de private driverne er raust. Beregningsmodellen gjør at barnehagene kan ende opp med mer tilskudd enn de faktisk trenger. Han peker på følgende:

• Private barnehager får tilskudd til pensjonsutgifter på 13 prosent av lønnsmassen. Hvis de faktiske utgiftene er lavere, vil det overskytende utgjøre et overskudd.
• De får også tilskudd til kapitalkostnader for å dekke utgifter til bygg og eiendom, som lån og vedlikehold. Det er basert på et landsgjennomsnitt. Hvis barnehagene har lavere kostnader enn gjennomsnittet, vil dette tilskuddet bidra til overskudd.
• Administrasjonskostnader er satt til en fast sats på 4,3 prosent av de totale kostnadene basert på et nasjonalt gjennomsnitt. Mange kommuner har lavere kostnader, og det gjelder også mange private barnehager.

– Overskuddene til de private kan altså bunne i tilskudd de får til utgifter de ikke har. Vårt syn er at de burde fått dekket de faktiske kostnadene i driften, slik vi gjør med de kommunale barnehagene, sier Aldrin.

– Hva med handlingsfriheten til de private? I dag har for eksempel flere private ansatt egen kokk, men med slik detaljstyring av kostnader fra kommunen vil vel ikke det være mulig?

– Vårt prinsipp er likeverdig behandling av kommunale og private. Vi ønsker ikke at private får tilskudd til kostnader de faktisk ikke har. Men de vil jo fortsatt ha frihet til å styre, for eksempel gjennom hvor mange barn de har, sier Aldrin.

– Trenger forutsigbarhet

Arild Olsen i PBL mener et finansieringssystem basert på faktiske kostnader i private barnehager er en håpløs tanke.

– Det vil kun fungere kostnadsdrivende, ettersom det da gjelder å få godkjent mest mulig kostnader for de private, sier Olsen.

Han sier det viktige er å få et finansieringssystem som gir forutsigbare tilskudd slik at de private lettere kan planlegge driften.

– Private eiere har vist at de driver godt, og da utfordrer det resten av sektoren til å drive bedre. Det er sunt, sier Olsen.