Annonse

35.000 danske elever tar et ekstra grunnskoleår samlet sett. Da er tall fra efterskolene og de som går på kommunale 10.-klasse skoler tatt med. Foto: Kari Oliv Vedvik

Den danske efterskolen: Ungdomsskole med noget mere

Ungdommer i Norge som tar folkehøyskole, gjør det vanligvis etter videregående. I Danmark kan de dra på en lignende skole allerede som 14-åringer. Da får de også ungdomsskolevitnemål.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

I morgensola blir vaskefillene vridd opp før tenåringene går løs på rommene sine. Alt må skinne før inspeksjon. Etterpå venter skoledagen. Alle elevene vi snakker med, stortrives.

 

 

Om lag 29.000 danske ungdomsskoleelever velger ett eller to år på en av Danmarks 248 efterskoler. Noen er spesialskoler for elever med lærevansker eller lese- og skrivevansker, de aller fleste er ordinære skoler. De som går på en efterskole, velger det i stedet for vanlig ungdomsskole, eller 10.-klasseskoler, som også er et særdansk tilbud.

Utdanning besøkte to av efterskolene på Jylland, én med fokus på akademiske fag og én for elever som har dysleksi.

Fakta

Efterskolen

Efterskolen er en skoleform for 14- til 18-åringer i Danmark.

Elevene kan ta 8., 9. og 10. klassetrinn ved en efterskole.

Skolene er kostskoler, noen har tilbud til dagelever.

Efterskolene er opprettet under friskole-lovens betingelser.

Den første efterskole ble grunnlagt på Ryslinge på Fyn. Grunnlegger var Kristen Kold som var inspirert av Nikolai Fredrik Severin Grundtvig.

De fleste efterskoler bygger på skoletekningen til Nikolai Fredrik Severin Grundtvig og Kristen Kold.

Beløpet avhenger av skole og av foreldrenes inntekt. Den dyreste efterskolen koster 122.620 danske kroner i året.

Den billigste koster 75.850 danske kroner. Elevene får dekket full kost og losji.

Alle elevene får statlig støtte, fra 24.402 til 50.610 danske kroner i året.

 

Kilde: Efterskoleforeningen (2017-tall).

 

Kan ikke lese sms

Liza Kim (16) er inne i sitt andre skoleår ved Bork Havn Efterskole ved Ringkøbing fjord på Vest-Jylland. Alle elevene som går her, har dysleksi, og noen har også dyskalkuli i tillegg. For Liza Kim har det å gå på efterskole gitt mersmak. Hun skal fortsette på en annen efterskole nå i høst.

– Sender du meg en tekstmelding, kan jeg ikke lese den. Heldigvis finnes det en funksjon på telefonen min sånn at meldingen blir lest opp. De som kjenner meg, sender meg ikke tekst på Snapchat, de sender video med lyd. For der finnes det ingen funksjon for å lese opp tekst.

Dagen før har hun hatt danskeksamen. Den syntes hun gikk bra. Oppgaven fikk hun lest opp, og hun kunne selv snakke hele teksten sin inn.

– Lærerne her vet hvordan de skal hjelpe hver enkelt elev. I tillegg får vi mer ansvar og lærer å forholde oss til mange andre personer hele tiden.

Liza Kim er en av dem som har fått seg kjæreste i løpet av oppholdet.

– Det gjør det jo ekstra hyggelig å være her. Vi har vært kjærester i ett år og to uker, forteller den unge kvinnen med et stort smil.

Hvem som er sammen med hvem, vises tydelig. I et av oppholdsrommene henger et stort oppslag med halve hjerter. Noen hjerter er satt sammen og plassert under overskriftet «Opptatt». De andre valgene er «flirt», «kjæreste hjemme» og «singel».

 

Nytt språk

Noen av de første danske efterskolene ble etablert for at ungdommer av dansk herkomst bosatt i Tyskland kunne dra på en slik skole etter at de var ferdig med grunnutdanningen. Derav navnet efterskole.

Jonas (15) har kommet fra Tyskland for å gå på efterskole. Han har også dysleksi, men med danske foreldre er det muntlige språket lett.

– Det skriftlige er ikke så lett. Jeg har jo gått på tysk skole og skrevet tysk, så med dysleksi er ikke dansk helt enkelt.

– Selv om det er rammer og regler, føler jeg at jeg får større ansvar her. For ikke å snakke om alle de nye vennene jeg har fått, det er det aller beste med å være her, sier Jonas.

 

FOTO: Kari Oliv Vedvik

En gutt ble en mann

Flere av lærerne forteller om tilbakemeldinger fra foreldrene om den rivende utviklingen elevene går igjennom etter å ha vært ved skolen en stund.

– En mor sa at hun sendte fra seg en «dreng», og tilbake fikk hun en ung mann. Det ser vi lærere også. Når de kommer hit på høsten, er noen spente og litt redde. Det tar kort tid før de finner seg til rette. Noen trenger litt mer tid, og da må vi følge dem litt tettere, forteller Marianne Nordstrøm.

Hun har jobbet som efterskolelærer i sju år ved Bork Havn efterskole. Som alle lærerne ved skolen har hun ekstra ansvar for noen få elever. Hun er primærkontakt for sju elever.

– De blir jo veldig mine elever, og kontakten oss imellom blir fantastisk. Det er umulig å ikke bli følelsesmessig involvert. I og med at de er her hele døgnet, må de ta av pokeransiktet og vise hvem de er. Mange av elevene som kommer hit, har følt seg utstøtt eller blitt mobbet. Når de kommer hit, er de en av mange, forklarer Nordstrøm.

 

Fakta

Efterskolenes historie

1851: Den første efterskolen ble grunnlagt på Ryslinge på Fyn. Grunnlegger var Kristen Kold. Han var inspirert av presten og folkeopplyseren Nikolai Fredrik Severin Grundtvig, som gjerne kalles folkehøyskolens far.

1874: En rekke efterskoler ble grunnlagt nær den daværende tyske grense med skoletilbud til unge fra den danske minoriteten i Schleswig i Tyskland. Disse skolene ble kostskoler for at elevene skulle slippe å krysse grensen på vei til og fra skolen.

1879: Galtrup Efterskole på øya Mors startet opp. Dette er den eldste efterskolen som fortsatt er i drift.

1975: Efterskolene får lov til å tilby alle folkeskolens avgangsprøver.

1994: Obligatorisk statlig elevstøtte innføres, slik at flere får råd til å gå på efterskole. En ny lov setter også økte krav til evaluering og beskrivelse av undervisningsplaner ved skolene.

2017: De 249 efterskolene i Danmark har et samlet elevtall på over 28.000.

Døgnet rundt

Dagene på en efterskole er tettpakket. Klokken sju eller halv åtte er det frokost og alle må møte opp. De som har kjøkkentjeneste, har møtt opp enda tidligere for å forberede mat til de andre. Alle har kjøkkentjeneste på rundgang. I løpet av en halv time forsyner de seg og spiser. Bordene ryddes før elevene toger rutinemessig videre til salen der det er felles morgensamling. Den dagen Utdanning er med, vises først en nyhetssending på storskjerm, og så informasjon til dem som skal opp til eksamen. I tillegg kommer en formaning om at det ikke er tillatt å skrive på pultene.

Kjapt fordeler elevene seg på klasserom, verksteder og laboratorier, alt etter hva som står på timeplanen.

Også lærerne her har lange dager. Alle må ha kveldsvakter innimellom, og om lag fire helger i året må de også være på jobb. Tina Jensen Schou prøvde seg noen år som lærer i grunnskolen, men nå er hun tilbake som efterskolelærer.

– Efterskolen er altfor bra. Jeg måtte tilbake, forteller Tina mens hun spiller biljard med noen elever.

Etter leksetid, som må tilbringes på rommet eller i avtalte små grupper, kan elevene gjøre hva de vil.

Tina har også spesielt ansvar for noen få elever.

– En av mine elever har lett for å sette seg på rommet alene. Derfor spiller jeg biljard med denne eleven når jeg er på aftenvakt. Alle lærere tar seg selvfølgelig av alle elever.

I likhet med alle lærerne på denne skolen har Tina ekstrautdanning for å jobbe med elever med lese- og skrivevansker.

– En gang fikk jeg en elev som leste på 2.-klassenivå. I dag er han elektriker. En må finne ting de mestrer. Mange av disse elevene har blitt mobbet eller ikke turt å rekke opp hånden i klasserommet. Jeg har hatt elever som jeg har tatt med på sykkelverkstedet eller i stallen for at de skal finne noe de mestrer, forklarer Tina.

FOTO: Kari Oliv Vedvik

 

Dyrekjær lærer

På skolen er det åtte hester. Hver morgen og hver kveld, og flere ganger om dagen, er en dyrekjær lærer på plass i stallen.

– To av hestene er mine. Noen av elevene har med sin egen hest, og så har skolen kjøpt noen. Etter at vi fikk hester, har flere jenter søkt seg hit. Før var det overvekt av gutter. Nå er det omtrent like mange jenter som gutter her. Det er bra for miljøet, forteller Henrik Burhøj.

Han er én av de to lærerne som bor rett ved siden av skolen.

– Jeg må jo hit i helgene også. Elevene er flinke til å gi mat og vitaminer og legge på dekke om kvelden. Men jeg må bort og sjekke. Nå har rektor ordnet det slik at noen skal ta seg av hestene noen uker på sommeren, sånn at jeg kan ta ferie, forteller den dedikerte læreren.

Han tror ørene til disse hestene har hørt mye. Ofte er det en elev eller flere som bruker tid sammen med hestene, og det en ikke alltid kan fortelle til noen, kan være trygt å hviske inn i et hesteøre.

Skolen tilbyr mange valgfag, alt fra hekling, kaiting og ulike treningsformer. Alle drar også på fellesturer. Hvert eneste år er de én uke i Norge og går på ski.

Det er strengt forbudt å røyke eller drikke. Blir en tatt for en av disse overtredelsene, fører det i første omgang til en advarsel. En må også ringe hjem og fortelle at en har forbrutt seg mot reglementet. Slik er det på alle efterskolene, også den neste som Utdanning skal innom.

FOTO: Kari Oliv Vedvik

 

Utvist for hasj

Ved Rejsby Europæiske Efterskole rundt åtte mil lenger sør langs kysten er 112 elever innkvartert. Skolen tilbyr blant annet «nerdematematikk» for elever med stor interesse for faget, e-sport og filosofi, i tillegg til de obligatoriske fagene en må ha for å få ungdomsskolevitnemål. Viseforstander Karsten Friis har vært ved skolen i 17 år. Forstander er det samme som rektor på norsk.

– Vi gir våre elever tillit og forventer at de skal følge de reglene vi har. De aller fleste håndterer det og vokser helt vilt på det å mestre og klare ting selv, forteller Karsten.

Også her får elevene en advarsel hvis de blir tatt for røyking eller drikking. Men fire av dem som startet forrige høst, er utvist.

– Ja, de hadde røyket hasj. Da er det rett ut.

Karsten underviser i samfunnsfag selv om han har en ledende stilling.

– Kjernevirksomheten ved skolen er undervisning. Da mener jeg det er viktig at jeg også underviser. Det er ingen som er så «flinke» til å fortelle andre hvordan de skal undervise enn de som ikke har undervist på en stund.

Ved denne skolen har hver lærer kontaktansvar for ti elever, men også Karsten har ansvar for én elev.

– Både jeg og forstanderen har én elev hver. Det er elever som sliter litt ekstra. Blant annet går jeg tur fast og prater med en elev som sliter psykisk. Det er viktig å ivareta alle elever. Man skal involvere seg i elevene, men vi kan ikke løse alle deres problemer.

 

Familietradisjon

Det er ikke uvanlig at søsken til tidligere elever begynner på Reisby Efterskole.

– Enkelte elever har gledet seg i mange år til å begynne her. Kanskje har også deres foreldre gått her eller på en annen efterskole. Det er ingen inntakskrav her, og en kommer inn etter «først til møllen»-prinsippet, forklarer Karsten.

Elever får støtte fra staten til å gå på efterskole, men de må betale en andel selv. Størrelsen avhenger av foreldrenes inntekter.

– Men i enkelte tilfeller kan en få tilskudd fra ens egen kommune. Og vår skole har også midler vi kan bruke til å støtte enkeltelever. Men sånn som jeg ser det, har mangfoldet i elevmassen minsket. Det er ikke bra. En skulle hatt elever fra flere ulike samfunnslag og av forskjellig etnisk herkomst. Der har vi en jobb å gjøre, sier viseforstanderen.

FOTO: Kari Oliv Vedvik

 

Halve kloden rundt for å gå på skole

Ved denne efterskolen er det en egen internasjonal klasse, med elever fra andre land. Den som har reist lengst hjemmefra, er Leo (16). Han har kommet fra Australia for å gå på efterskole.

– Vi hadde en dansk utvekslingsstudent som bodde hjemme hos oss. Hun fortalte meg om hvordan det var å gå på efterskole, så det måtte jeg prøve, forteller Leo.

Da han kom til skolen, ble han plassert på rom sammen med to han ikke kjente fra før. Sånn er det for de aller fleste.

– Det var en intens periode å skulle forholde seg til så mange nye mennesker, men vi ble raskt kjent. For meg var det også en ny kultur, mattradisjoner og ikke minst skulle jeg venne meg til været.

Hele skolen har blant annet vært på tur til Toscana i Italia, Brussel og Luxembourg.

– Da ble vi skikkelig godt kjent med hverandre, sier Leo, som sitter sammen med Vaida (18) fra Nederland.

 De går i samme klasse. Alle utvekslingselevene må lære seg dansk, men intervjuet med de to ungdommene foregår på engelsk.

– Det er ikke så lett å lære, men de danske romvennene mine hjelper meg, forteller Leo, som skal tilbake til Australia for å begynne på det som er 11. året der.

Vaida tilføyer at det å være på efterskole gjør at man vokser opp fortere og lærer seg å hjelpe og ha respekt for hverandre.

– Jeg skal begynne på en internasjonal skole for å ta økonomistudier når jeg kommer hjem, forteller Vaida.

Flere tidligere elever fra Rejsby Europæiske Efterskole har gjort seg bemerket innen politikk og næringsliv.

Ingen av de ansatte jeg snakket med, kan huske om det har gått norske elever ved skolen. Efterskoleforeningen har heller ikke oversikt over hvor mange norske elever som eventuelt har gått på en av efterskolene. Presseansvarlig i Efterskoleforeningen, Søs Lykke Sloth, anslår at det er et fåtall norske som har gått på efterskole. Det er ikke mulig å få støtte fra Lånekassen i Norge for å gå på efterskole. En norsk elev må dermed finne måter å finansiere oppholdet selv hvis han ønsker ett efterskoleår.

FOTO: Kari Oliv Vedvik

 

Natten senker seg

Aftenskaffen og kakene er servert og fortært. Elevene tusler mot rommene sine, klokka slår snart for sengetid. Både jenter og gutter deler velvillig godnattklemmer til alle de ser før de motvillig finner sine rom. De må være inne på rommet sitt klokka 22 og i seng 22:30.

På Rejsby er det to lærere som har aftenvakt, den ene skal også ligge over på skolen. Sånn er det ikke på Bork Havn Efterskole.

To lærere går også her to runder for å forsikre seg at alle er i seng. Så stenges skolen av. Alarmen på ytterdørene settes på, og alle de voksne går hjem klokken 23. Rett ved siden av skolen bor to av lærerne. En av dem har bakvakt denne natten, og kan nås hvis det skulle oppstå en krisesituasjon.

– Joda, det hender nok at noen går inn til hverandre og at de er våkne lenger enn de skal. Men de har lange, hektiske dager, så vi merker om de er veldig trøtte. Skolens holdning er at vi har tillit til elevene. Erfaringen er at får de tillit, lever de opp til det, forteller lærer Tina Jensen Schou.

 

 

 

Elever får tilbud om ekstra skoleår

I Drammen har det første kullet gjennomført ett ekstra grunnskoleår, der prosjektarbeid og tett oppfølging har stått sentralt.

 

– Vi kaller det Ung11. Det er lagt opp litt annerledes enn tradisjonell skole, nemlig som et kvalifiseringsår for å være klar til å begynne på og gjennomføre videregående opplæring. De som går på dette tilbudet, får tettet kompetansehullene de har, sier utdanningsdirektør Hilde Marie Schjerven i Drammen til Utdanning.

I fjor høst startet 11 ungdommer på Ung11. To lærere og en rektor sørget for at de fikk ett år lagt opp slik at de i større grad jobbet med prosjekter og ulike temaer innen de seks fagene som de skulle ta. Tilbudet fortsetter nå i høst.

– De har egne fine lokaler. Alle deltakerne fra i fjor har hatt en flott utvikling. Vi har kapasitet til å ta imot 30 stykker. Det kommer til å starte flere i høst enn i fjor, men jeg er ikke helt sikker på antallet ennå. Vi ser for oss at dette er et tilbud vi skal utvikle og tilby fremover. Et slikt tilbud har en liten kostnad, kontra det å falle fra i videregående skole, sier Schjerven.

Deltakerne blir fulgt tett opp. Kommer de ikke til avtalt tid, blir de ringt etter.

– Det er viktig at lærerne har en god og nær relasjon til deltakerne, men det stilles også krav til deltakerne.

– Hvordan rekrutterer dere ungdommene?

– Vi har informert på ungdomsskoler i kommunen. Sammen med karrièreveilederen på skolene finner vi frem til de som kan ha nytte av et slikt tilbud. Det kan være hun som har vært syk store deler av året, han som ikke kan nok språk eller var umotivert og ikke fikk tatt til seg lærdom.

– Så det er ikke for dem som vil forbedre vitnemålet fra ungdomsskolen?

– Nei, det er ikke god nok grunn for å få være med på Ung11.

 

 

– Ett ekstra grunnskoleår bør prøves i Norge 

– Mange har ikke fått ut potensialet sitt i grunnskolen, så jeg synes vi må prøve ett ekstra skoleår. Under forutsetning av at det gjøres riktig, kan det gi resultater, sier Thomas Nordahl.

 

Nordahl er professor og leder av Senter for praksisrettet utdanningsforskning ved Høgskolen i Innlandet. I 2010 så han og noen forskerkollegaer på de danske skolene som tilbød ett ekstra skoleår.

– Vi så ikke på efterskolene, men evaluerte de danske skolene som tilbød et ekstra 10. skoleår. Dette er egne skoler med egne lærere for elevene som ønsker ett ekstra grunnskoleår. Omtrent 25 prosent av de danske elevene tok et slikt år, forteller Nordahl til Utdanning.

Danske elever begynner på skolen det året de fyller sju år og går ni år i grunnskolen. De danske elevene som deltok i undersøkelsen, viste i en kvantitativ undersøkelse at de som gikk 10. klasse skåret bedre enn sammenlignbare 9. klasseelever. Ikke i alle fag, men i sentrale fag som dansk, matematikk og engelsk så man en klar forbedring hos dem som gikk 10. klasse.

– Særlig guttene forbedret seg mye. De hadde om lag 50 prosent obligatoriske fag, resten var valgfag. For mange av guttene var valgfagene viktig for at de valgte å ta et frivillig 10. år, sier Nordahl.

 

Gjør tilbudet attraktivt

Forskeren mener at skal en norsk modell lykkes, må tilbudet gjøres attraktivt slik at ikke elevene som går der, føler seg stigmatisert.

– Det må ikke bli en klasse for dem som mislyktes på ungdomsskolen. Da vil det fort fremstå som en spesialskole. De bør heller ikke fysisk fortsette på en ungdomsskole. Elever som skal gå et ekstra grunnskoleår, må få nye lokaler og nye lærere, sier Nordahl.

– Hvordan skal en få til det?

– Ved å tilby attraktive valgfag kan en tiltrekke seg en del ungdommer. Informasjonen må også være god. I Danmark var det også egne lærere på disse skolene som var spesielt interessert i å jobbe med denne aldersgruppen, sier Nordahl.

De så også en klar forbedring i motivasjon og arbeidsinnsats. I tillegg hadde omfanget av adferdsproblemer blitt klart redusert i forhold til da de gikk i 9. klasse. Elevene var også mindre utsatt for mobbing og trivdes bedre på skolen. Både intervju av lærere og elever bekreftet disse funnene.

 

Ekstra år i Oslo

Dette skoleåret har Oslo kommune satt i gang forsøket «Fundament», med ett ekstra skoleår. Det er plass til 15 deltakere.

– Inntaket vil foregå fortløpende til og med 1. oktober, sier prosjektleder Eivind Svennar til Utdanning.

Undervisningen skjer på Kuben videregående skole, og det settes av egne ressurser til gruppen.

– To lærere skal dekke den faglige bredden på 10.-klassenivå, det vil si norsk, samfunnsfag, KRLE, kroppsøving, matematikk og naturfag. Deltagerne vil bli kartlagt og få individuelle planer, sier Svennar.

Han understreker at «Fundament» skal være noe mer enn bare mer grunnskoleopplæring.

– Det er viktig å fremheve at elevene skal få være med på et solid lag bestående av skole, hjem, bydel og andre.

 

Efterskoleelever lykkes

Å sammenligne gjennomføringsgraden av videregående opplæring innad i de nordiske landene gir høyst usikre tall. De enkelte land har ulike utdanningsløp og henter inn data med ulike metoder og tidspunkt.

Education at a Glance 2017 (EAG) viser at Norge (2015-tall) hadde en fullføringsrate på 75 prosent totalt sett i videregående utdanning, mens tilsvarende tall for Finland (2014-tall) er 82 prosent og Sverige (2015-tall) 78 prosent. Det finnes ingen tall for Danmark i denne versjonen av EAG.

En undersøkelse Efterskoleforeningen har gjennomført viser at det er 11 prosent høyere sannsynlighet for at elever som har tatt 10. klasse på efterskole gjennomfører det som i Danmark heter ungdomsutdannelse.

Danmarks Evalueringsinsitut (EVA) påpeker at det kan være problematisk å sammenligne tallene, fordi om det er tatt høyde for elevsammensetning og sosiale faktorer.

– De som velger efterskole, kommer gjerne fra mindre byer, har foreldre med lengre utdannelse og bestemmer seg tidlig for at de skal på efterskole, uttaler direktør i EVA, Mikkel Haarder, til nettstedet Altinget.

35.000 danske elever tar et ekstra grunnskoleår samlet sett. Da er tall fra efterskolene og de som går på kommunale 10.-klasse skoler tatt med.

 

 

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________