Annonse

På Ringshaug ungdomsskole har elevene karakterfri hverdag. Rektor Mette Krogh, elev Pernille Aglen Seeberg, tidligere elev, Natalie Holm Jøreng (foran) lærer Thomas Helland Hauge og inspektør Morten Hoksrød (bak). Foto: Tom-Egil Jensen

På Ringshaug ungdomsskole har elevene karakterfri hverdag

Kan karakterfri hverdag føre til mindre stress og bedre læring? Det forsøker lærerne på Ringshaug ungdomsskole i Tønsberg å teste ut. Erfaringene etter fire år er så gode at de fortsetter.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

– Karakterfri hverdag var ikke min idé. Lærerne ønsket selv å prøve dette, forteller Mette Krogh, rektor ved Ringshaug ungdomsskole i Tønsberg i Vestfold. Utdanning møter Krogh, to lærere og to elever for å få høre om vurderingspraksisen som har pågått siden skoleåret 2014/15.

Fakta

Mindre karaktersetting på Ringshaug ungdomsskole

Elevene får vurdering med karakter to ganger per år. Underveis får de skriftlige og muntlige framovermeldinger som grunnlag for å nå kompetansemålene i læreplanene.

Elevene har utviklingssamtaler i første semester. De får individuelle utviklingsplaner (IUP).

Skriftlige tilbakemeldinger gis på et skjema lærerne selv har utviklet. Lærere har også utviklet et skjema til bruk når elevene skal vurdere egne faglige ferdigheter, kalt læringstrappa.

Vurderingsårshjulet viser hvordan og når de ulike vurderingsformene praktiseres gjennom skoleåret.

Elevene har fagsamtaler med lærerne sine to ganger i halvåret. En fagsamtale varer i rundt 20 minutter. Utgangspunktet er elevens eget nivå. Elevene skal vise hvor de står og utviklingen i faget.

For å dekke tverrfaglige temaer arrangeres fokusuker der man tar for seg tverrfaglige temaer som personlig økonomi, miljøspørsmål, teknologi og design, menneskeverd og menneskerettigheter.

Utdanningsdirektoratet har ingen oversikt over hvor mange ungdomsskoler som prøver ut karakterfri hverdag nasjonalt. For så lenge elevene får vurdering med karakter to ganger per år, trenger man ikke tillatelse fra Utdanningsdirektoratet for å drive forsøk. Det er heller ingen krav til å evaluere. Rektor Mette Krogh mener det er skapt et inntrykk av at lærere er en yrkesgruppe det er vanskelig å få til å endre praksis.

– Presset fra samfunnet utenfor skolen er det vanskeligste. Både sentrale og lokale myndigheter er opptatt av karakterresultater og hvordan elevene ligger an på skalaen. Det samme er foreldrene. De mener gjerne at vi tar vekk et viktig incitament for læring, konkurranseelementet, når elevene ikke får karakterer. Men vi har forsøkt å finne ut om det finnes noe annet som motiverer og som driver elevene framover, sier hun.

 

Karaktersnittet gikk verken opp eller ned

– Hvordan har det gått med karaktersnittet?

– Det spørsmålet får vi alltid. Særlig fra journalister. Svaret er at karaktersnittet verken har gått opp eller ned. Som alltid varierer snittet fra kull til kull. Men skolens oppdrag og vurderingsarbeidet handler om noe mer enn tall. Det handler om å lære å lære, om motivasjon for læring, om å skape et godt klassemiljø, om danning og om mye mer, sier den erfarne rektoren og legger til:

– Noe av det som blir spennende nå, blir å følge med på hvordan våre elever klarer seg i videregående opplæring. For vårt langsiktige mål er at flere skal fullføre og bestå, sier Krogh.

– Hvorfor kan dere ikke gi elevene skriftlig og muntlig vurdering og tallkarakterer i tillegg?

– Karaktervurderingene hadde over lengre tid ført til mye frustrasjon blant oss lærere. Vi forsøkte selvsagt å gi mer innholdsrike tilbakemeldinger enn «godt jobba», vi også. Men vi opplevde at nesten uansett hvordan vi ga tilbakemeldinger, var de fleste elevene kun opptatt av tallkarakterene, sier lærer Thomas Hetland Hauge.

Hauge har sammen med kollega Morten Hoksrød deltatt i utviklingsarbeidet helt siden starten i 2014. De la også merke til hvor stort konkurranseaspektet var. Hoksrød, som nå er inspektør, forteller:

– Vi oppdaget at en elev som i utgangspunktet var fornøyd med karakteren sin, lett kunne bli misfornøyd etter å ha snakket med en annen elev som hadde oppnådd høyere karakter. Det sa oss at karakterene i stor grad er en konkurranse om hvor du ligger på skalaen.

 

Rektor Mette Krogh, lærer Thomas Helland Hauge, elev Pernille Aglen Seeberg, tidligere elev, Natalie Holm Jøreng og inspektør Morten Hoksrød er samlet på rektors kontor for å fortelle Utdanning om erfaringene med karakterfri hverdag. Gjennom en åpen dialog har de jobbet seg fram til et vurderingsopplegg de synes fungerer for alle parter.
FOTO: Tom-Egil Jensen

– Lite konstruktivt å bare se på et tall

– Bør ikke elevene være opptatt av tallkarakterene, siden de teller når de skal søke seg videre?

– Men tallkarakterer sier jo ekstremt lite om hva en elev kan. De sier heller ikke noe om hva du bør jobbe videre med. Hvis jeg gir Pernille 4 i samfunnsfag og Natalie det samme, så kan Pernille være god til å beskrive årsaken til en konflikt, mens Natalie er god til å beskrive virkningen. De har altså ulike ting de må jobbe med. Da blir det lite konstruktivt kun å se på tallkarakteren, sier Hoksrød.

– Hva betydde det for dere lærere å få støtte fra skoleledelsen?

– Vi var klar over handlingsrommet lærere har i vurderingsarbeidet, men vi hadde ikke forskningstyngden. Da var det flott med en rektor som hadde mer kjøtt på beinet innen forskningsfeltet. Hun ga oss full støtte til å sette i gang og også tid og rom. Da vi kastet oss ut i det, var det først med 8. trinn. Så gjorde vi oss noen erfaringer, før vi gikk i gang med 9. og så 10. trinn, sier Hauge.

– Dere har justert kursen underveis?

– Til å begynne med vurderte lærerne etter lav, middels og høy måloppnåelse. Men det er jo bare en annen måte å sette karakterer på. Elevene regnet raskt ut at nivåene tilsvarer 1-2, 3–4 og 5–6. Til å begynne med hadde vi også for mange fokus-uker. Vi slet oss ut, sier rektor Mette Krogh.

Hun legger til at når de foretar endringer, så skjer det ikke brått. De holder på til høstferien, eller til juleferien før endringene innføres: – Vi har ikke funnet fasiten, men vi deler gjerne våre erfaringer.

 

Kort vei fra ideer til utprøving

– Var det vanskelig å få alle lærerne med på dette?

Hoksrød sier: – En grunn til at dette har gått så bra, er at ideen kom fra gulvet, som vi sier, fra oss lærere. Og med støtte fra ledelsen. Karakterfri hverdag kom ikke som pålegg fra overivrige politikere eller en rektor som ville markedsføre skolen.

For å drive utviklingsarbeidet har skolen opprettet en vurderingsgruppe der teamledere, ikt-ansvarlig, tillitsvalgte og ledelse er representert.

– Hos oss er det kort vei fra å drøfte ideer til å teste dem ut. Prøving og feiling har gitt oss energi. Vi har sett at det går an og at vi ikke tar skade av det. Det å komme seg litt utenfor komfortsonen, ikke bare snu bunken, har ført til begeistring blant oss lærere, sier Hoksrød.

På spørsmål om karakterfri skole er mer arbeidskrevende enn måten de jobbet på tidligere, sier Hauge: – I starten var det nok det, for eksempel var de skriftlige tilbakemeldingene til elevene for omfattende. Men nå synes jeg vi har funnet en god balanse.

– Mine lærere ville sette karakterjaget på sidelinjen og samtidig rette oppmerksomheten mot læringsprosessen i fagene og relasjonene mellom lærer og elev, forklarer Krogh.

Rektor Mette Krogh får skryt for å ha gitt personalet tid og rom til å drive med et utviklingsarbeid de ønsket å teste ut. Selv har hun vært opptatt av formativ vurdering helt siden hun begynte som lærer.
FOTO: Tom-Egil Jensen

 

Elevene var kritiske i starten

Natalie Holm Jøreng (17) var elevrådsleder da karakterfri hverdag startet. Hun fikk dermed prøve det i tre år. Nå går hun på musikk, dans, drama på Greveskogen videregående skole i Tønsberg.

– Snakket dere elever mye om karakterfri hverdag da du gikk på 8. trinn?

– I starten gjorde vi det. Vi elever var veldig skeptiske, for i barneskolen forberedte de oss på at vi skulle få karakterer. Jeg var en av dem som ble kjempeskuffa da jeg fikk vite at det ikke var tilfellet. Jeg hadde gledet meg til at jeg endelig skulle få karakterer, som bevis på det jeg gjorde.

– Maste dere på lærerne om å få vite hva vurderingen tilsvarte i karakter?

– Ja, i begynnelsen maste vi hele tiden. Men siden vi ikke fikk svar likevel, ga vi opp. Etter hvert ble vi vant til måten lærerne vurderte oss på med utgangspunkt i kompetansemålene i fagene, sier hun.

– Var det mange som grudde seg til å få sin første karaktervurdering?

– Noen grudde seg nok, men jeg tror ikke det var særlig mange som lurte på hvordan de lå an. Vi hadde jo jevnlige fagsamtaler med lærerne våre og var daglig i dialog med dem, så karaktervurderingen kom ikke som noe sjokk.

Elev på 8. trinn, Pernille Aglen Seeberg, fikk vite om karakterfri hverdag fra foreldrene som hadde fått informasjon på foreldremøtet.

– Jeg ble i likhet med Natalie veldig skuffet da jeg fikk vite at vi ikke skulle få karakterer på ungdomstrinnet. Men nå har jeg vennet meg til måten vurdering skjer på her og er veldig fornøyd. Det er lav terskel for å si fra til en lærer hvis du lurer på noe. Vi er blitt godt kjent med og trygge på lærerne våre, sier hun.

Pernille synes det er lite skolepress og stress på Ringshaug. – Men jeg har jo ikke noe å sammenligne med, for jeg har jo bare opplevd karakterfri hverdag, sier hun.

Natalie synes ikke overgangen til videregående skole med karakterer var noe vanskelig. Men hun savner den gode kontakten hun hadde med lærerne på Ringshaug. Natalie mener vurderingsarbeidet og fagsamtalene gjorde at hun fikk god kontakt med lærerne. Samtidig forstår hun at det er vanskeligere å få til det samme på videregående når lærerne har så mange elever å forholde seg til.

 

Fornøyde studenter

Utdanning blir også med rektor Mette Krogh til en gjeng lærerstudenter på Universitet i Sør-Øst Norge for å høre hva de kommende lærerne tenker om karakterfri hverdag.

Fire av studentene, Tine Halvorsen, Julie Jørstad, Orianna Okun og Anders Holm har praksisperioden sin på Ringshaug ungdomsskole. Den er på til sammen fire uker, to uker av gangen.

– Det kom uventet på oss at vi skulle få prøve karakterfri hverdag. Vårt inntrykk er at lærerne jobber bra med vurdering, sier Anders.

– Det var interessant å få innblikk i hvordan de jobber  med fremovermeldinger, sier Julie.

– Vi opplever at lærerne på Ringshaug er opptatt av hvordan de kan hjelpe elevene og hverandre, og de er også opptatt av hva de kan bli bedre på, sier Orianna.

Studentene sier de har hatt stort utbytte av å få delta aktivt i vurderingsarbeidet på Ringshaug.

Lærerstudentene Tine Halvorsen, Julie Jørstad, Orianna Okun og Anders Holm har praksisperiodene sine på Ringshaug ungdomsskole. De har fått være med på å teste ut karakterfri hverdag. Studentene sier de har erfart at denne formen for vurdering gir god kontakt mellom lærere og elever.
FOTO: Marianne Ruud

 

Inspirasjon fra England

Mette Krogh forteller til studentene at hun har vært interessert i formativ vurdering helt siden hun hadde sin første lærerjobb på Husvik skole i Tønsberg på 1990-tallet.

På 1990-tallet var helten på forskningsfeltet professor Paul Black ved Kings College i London. Sammen med kollega Dylan Wiliam hadde Black skrevet rapporten «Inside the Black Box». Professorene Black og Wiliam forsket seg fram til at formativ vurdering gir god læring.

Rapporten «Inside the Black Box» har nå fått en renessanse i Norge. Forskningsresultatene hadde påvirkning på grunnlagsdokumentet for Utdanningsdirektoratets satsing på «Vurdering for læring» i 2010–2014.

 

 

En økende andel unge opplever skolestress

Andelen elever som ikke får vitnemål fra ungdomsskolen, har nesten doblet seg på ti år. Mange er nå bekymret for økt skolestress blant elever.

Forsker Anders Bakken ved NOVA.
FOTO: Marianne Ruud

 

Under Arendalsuka i august arrangerte Utdanningsforbundet debatt om skolestress og press. Her stilte blant annet forsker Anders Bakken ved NOVA, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring.

Bakken fortalte om resultater fra undersøkelsen Ungdata 2018, der 150.000 ungdommer er spurt om hvor mye press de opplever i hverdagen og på hvilke områder.

– Svaret er at variasjonen er stor. Men skolen peker seg ut som en viktig faktor. Det er mye press på skoleresultater blant unge i dag. Mange rapporter om mye prøver og testing. De unge har et høyt utdanningsdriv, men vi ser også at flere sliter psykisk, sier Bakken til Utdanning.

Tallene fra undersøkelsen viser at i «generasjon prestasjon» opplever jenter mer stress enn gutter.

– Blant jenter på 10. trinn oppgir en tredjedel at de opplever skolestress svært ofte. En tredjedel opplever det ofte, og en tredjedel opplever det av og til. Blant guttene opplever en tredjedel skolestress ofte eller svært ofte. Stressnivået øker fra 8. til 10. trinn. Så går det litt ned, for deretter å øke igjen på videregående. Stressnivået øker også når det nærmer seg noe avsluttende, sier Bakken.

– Samtidig må vi ikke glemme at det rapporteres om høy trivsel i norsk skole. Og de som stresser så mye at de blir psykisk syke av det, utgjør en liten andel, understreker han.

– Kan færre karakterer dempe skolepress og stress?

– Det har jeg ikke forsket på, så det kan jeg ikke svare på. Men jeg mener skolen og lærerne bør se på hvordan de jobber, for dette kan påvirke stressnivået, sier han.

Om karakterbasert inntak i videregående skole er en stressfaktor for elever på ungdomstrinnet, har Bakken heller ikke forsket på. Men han sitter i Lied-utvalget, som skal levere sin første innstilling om videregående opplæring i desember. Hovedinnstillingen skal inneholde forslag til endringer i struktur, organisering og fagsammensetning i fremtidens videregående opplæring. Den skal leveres i 2019.

 

 

 

Uenige om færre karakterer gir lavere skuldre og bedre læring

Forskningen på betydningen av skolestress og karakterpress for skoleresultatene gir ingen entydige svar. På spørsmål om de ønsker karakterfri hverdag på ungdomstrinnet, svarer Skolens Landsforbund ja, Utdanningsforbundet tja og Norsk Lektorlag nei.

Vurderingsskjemaene har lærerne og ledelsen ved Ringshaug skole selv utviklet. Nå synes lærer Thomas Helland Hauge at arbeidsmengden for lærerne er blitt overkommelig. Elevene som først ga tilbakemelding på at de skriftlige framovermeldingene ble for omfattende, synes nå de er passe lange.
FOTO: Tom-Egil Jensen

 

Utdanning har også spurt Sølvi Lillejord, leder for Kunnskapssenteret for utdanning, om hva de vet om stress blant elever på ungdomstrinnet. Hun sier: – I den systematiske kunnskapsoversikten om «Stress i skolen» fant vi ingen årsakssammenheng mellom enkeltvariabler, for eksempel karakterer, og stress. Stress skyldes i stor grad «summen av alt», sier hun.

Da rektor Mette Krogh ved Ringshaug ungdomsskole fortalte om karakterfri hverdag under Arendalsuka i 2017, var Skolenes Landsforbund (SL) arrangør. Leder i SL, Anne Finborud, er begeistret for det lærerne på Ringshaug ungdomsskole gjør.

– Vi mener flere skoler bør droppe karakterene og heller fokusere på selve læringsprosessen og forholdet mellom lærere og elever. På vårt frokostmøte i Arendal oppfordret tidligere byråd i Oslo, Tone Tellevik Dahl, skoler i Oslo til å sette i gang. Det vet vi at flere nå har gjort, sier Finborud.

I november 2018 skal Norsk Lektorlag ta opp vurdering på sin lektorkonferanse. De spør: «Er karakterer stress eller motivasjon?» Leder Rita Helgesen sier til Utdanning at karakterer har en viktig funksjon og at de ikke bør fjernes uten at de erstattes av noe bedre.

– Vi har lite forskning som belyser konsekvensene av å endre vurderingsordningen. Evalueringen av forsøket med færre karakterer i norskfaget viser at selv om elevene hadde færre karaktergivende prøver og fikk færre karakterer, gikk ikke resultatene opp. Elevene fikk heller ikke kvalitativt bedre tilbakemeldinger som de forstod og som hjalp dem videre i læringsarbeidet, sier hun.

– Den forskningen Kunnskapssenter for Utdanning har gjennomgått, indikerer at elevene stort sett har hatt samme opplevelse av skolepress siden 1990-tallet. Fra langtidsstudier vet vi at unge er sterke og at de generelt takler stress knyttet til utdanning og fremtidsutsikter. Men vi må skille mellom positivt og negativt stress. Det er faktisk nødvendig å være litt stresset for å kunne prestere. Studier finner også at kjedsomhet kan ha negative konsekvenser. Derfor er det vanskelig å se for seg en stressfri skole. Men vi må selvsagt gjøre det vi kan for å redusere det negative stresset så mye som mulig og gi elevene verktøy til å mestre stress og balansere krav og forventninger, sier Helgesen.

 

Mener flere bør teste Ringshaug-modellen

Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet, mener at flere ungdomsskoler bør teste ut Ringshaug-modellen.

– Ja, absolutt. Erfaringer om dette må deles og drøftes blant lærere og ledere. Så får hver enkelt skole avgjøre hva som er riktig for dem. Jeg tror alle lærere, enten de er for eller mot karakterer, mener at konkrete og utfyllende tilbakemeldinger er viktigst for elevenes læring. Jeg ser heller ingen tydelige ulemper med å redusere karakterbruken noe. Forskning viser at det å dempe karakterbruken i underveisvurderingen kan bidra til at elevene i mindre grad sammenligner seg selv med andre og heller konsentrerer seg om tilbakemeldingene på egen forståelse og mestring i faget. Det er all grunn til å tro at det vil dempe elevenes opplevelse av stress og press.

– Elevene på Ringshaug fikk verken bedre eller dårligere karakterer. Hva tenker du om resultatet?

– Jeg tenker at endring i vurderingspraksis og vurderingskultur tar tid. Og at karakterer ikke kan være den eneste indikatoren på hvordan forsøk virker. Så nasjonale og lokale myndigheter gjør klokt i å tenke langsiktig og helhetlig og la skolene få spillerom til å prøve ut nye ting over tid.

– Hva bør gjøres for å lykkes med fagfornyelsen?

– Hvis fagfornyelsen skal føre til endringer, må vurderingssystemet endres. Det er innlysende. Hvis ikke får vi nye læreplaner bare på papiret. Vurdering kan ikke sees isolert fra mål og innhold i opplæringen. Vi vet at måten man vurderer på, styrer hva lærere og elever vektlegger i utdanningen.

 

– Behov for mer forskning på karakterfri hverdag

Karakterfri hverdag er også et hett politisk tema. Høyre ivret i 2013 for å innføre karakterer fra 5. trinn. Men forslaget ble droppet i Høyres politiske program for perioden 2017–2021. Arbeiderpartiet har bedt regjeringen se på vurdering for læring i sammenheng med fagfornyelsen.

Førsteamanuensis Siv Terese Måseidvåg Gamlem ved Høgskulen i Volda har vært involvert i Utdanningsdirektoratets prosjekt, Vurdering for læring. Hun har også forsket på vurdering.

– Læring handler om noe mer enn å prestere på prøver og pugge til eksamen. For å oppnå gode læringsresultater på sikt, må vurderingen gi elevene tilbakemeldinger, skriftlige og muntlige, som de kan lære noe av. Det forutsetter at elevene selv er delaktige i vurderingsarbeidet, sier hun.

– Lærernes jobb er å fremme og støtte elevenes læring. Det gjøres bedre gjennom formativ vurdering gjennom summativ. Vurdering er en kontinuerlig prosess. Karakterer, derimot, er en domsavsigelse som kan få elever til å oppleve at det ikke er grunn til å jobbe videre med oppgaven. For at elevene skal oppleve mestring, er det viktig at lærerne gir dem støtte til å utvikle sin kompetanse og sine ferdigheter. For å få dette til, kan det være lurt å tone ned karakterene, sier Gamlem.

Professor Tine Sophie Prøitz ved Universitetet i Sørøst-Norge forsker på vurdering og skolers arbeid med læriingsutbytte. Hun har fra sidelinjen også fulgt med på hvordan Ringshaug ungdomsskole driver karakterfri hverdag, og hun synes det er spennende.

– Arbeid med karakterfri hverdag er interessant når det gjelder hvordan praksisene innvirker på elevene og deres læring, og med tanke på hvordan lærere kan arbeide med vurdering. Erfaringer fra skoler så langt tyder på at det kan være gode grunner til å arbeide på denne måten, men også at det ikke nødvendigvis kan forventes umiddelbare endringer i resultater. På den annen side kan det ha positive effekter på læringsmiljø, rette elevenes fokus mer mot læringsarbeidet og bidra til å dempe karakterpress i skolen. Samtidig er det viktig å peke på at vi så langt har begrenset med forsking på dette i Norge i dag.

 Prøitz deltok blant annet i et forskningsprosjektet ved NIFU som har evaluert forsøk med en, to eller tre karakterer i norskfaget. Forskernes samtaler med lærere og elever viste at det var vanskelig å få elevene til å «lytte» til noe annet enn en tallkarakter. Bak rapporten står også Elisabeth Hovdhaugen, Berit Lødding og Ester Rønsen.

I intervjuer med forskerne forteller elevene at de er opptatt av avgangsvitnemål og framtidsmuligheter. De mener karakterer er betydningsfulle og noe de må jobbe hardt med. På slutten av rapporten oppsummerer forskerne slik: «Kanskje er det først når samfunnets syn på karakterens betydning underveis i opplæringsløpet endres, at elevene får slappe av og konsentrere seg om å lære underveis og spare prestasjonene til slutt.»

 

 

– Karakterer gir et rettferdig opptakssystem

Statssekretær Rikke Høistad Sjøberg (H) synes det er fint at ungdomsskoler nå tester ut karakterfri hverdag.

– Så lenge elevene får halvårsvurdering og sluttvurdering med tallkarakter, er det opp til skolene hvordan underveisvurderingen gis. De velger selv om de vil kombinere karakterer med muntlige og skriftlige tilbakemeldinger, eller ikke, sier hun til Utdanning.

Hun mener karakterer først og fremst er et nøytralt og hensiktsmessig uttrykk for elevenes kompetanse som ivaretar et relativt rettferdig opptakssystem.

– Vi mener at det i dag ikke finnes noen gode alternativer til karakterer som ikke vil utfordre et likeverdig vitnemål eller kompetansebevis, sier Rikke Høistad Sjøberg.

 

 

 

Fakta

Denne reportasjen leser du også i Utdanning nr.11/2018

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________

Fakta

Denne reportasjen leser du også i Utdanning nr.11/2018