Annonse

Samarbeid er helt nødvendig når fjerdeklassingene Amani, Hudo, Stina og Eline fra Melbu skole skal gå på ett par ski. At det settes av tid til samarbeid er sentralt når nye læreplaner nå skal lages i alle fag. Foto: Marianne Ruud

Nye læreplaner er underveis

Kreativitet skal være et nøkkelord for de nye læreplanene som utformes nå. Noen skoler har hatt kreativitet som brennpunkt i årevis, slik som Melbu skole i Vesterålen.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

Hvordan kan man ta vare på og utvikle elevers nysgjerrighet, lærelyst og kreativitet gjennom hele skoleløpet?
Det ønsker myndighetene at lærere og fagdidaktikere skal si sin mening om.

 

Hva tenker en lærer som underviser på 1. trinn i grunnskolen om fagfornyelse?

Ved Berg skole i Oslo møter lærer Grete Bugge Gjerde sine 20 førsteklassinger på trappa. Hun får dem til å stå i rekke før de rusler opp trappa, inn i garderoben, tar av seg yttertøyet og går til basen sin. I døråpningen håndhilser Grete på hver enkelt.

Elevene sitter fire ved hvert bord. På storskjermen vises en animasjonsfilm. En snømann synger «Snowflakes», og elevene synger med.

– Good morning, pupils, sier Grete med perfekt britisk uttale.

– Good morning, teacher, svarer elevene.

Første oppgave handler om å sette ord på følelser. På engelsk. Elevene trekker lapper med «sleepy», «hungry», «happy», «sad» og «angry». De vandrer omkring mens de stiller spørsmålet «How are you?». Svaret har de på lappen.

 

Kan vann flyttes fra glass til glass ved hjelp av et tørkepapir? For å fange seks– og syvåringenes oppmerksomhet tar lærer Grete Bugge Gjerde i bruk varierte metoder.
FOTO: Marianne Ruud

 

Grete synes stofftrengselen i skolen er stor. Derfor hilser hun en hardere prioritering gjennom fagfornyelsen velkommen.

– Vi som lærere må prioritere hvordan vi vektlegger de ulike kompetansemålene og hvordan vi best kan jobbe for å nå dem. Tid til å følge opp hver elev er også viktig for å kunne jobbe variert. Det må til for at barna skal beholde lærelysten, sier hun.

Hun nevner også øktene, som er 60 og 90 minutter lange: – Så lenge klarer ikke de minste å sitte stille. Derfor må vi variere metodene våre.

– Nøkkelen til å nå inn til de minste elevene, er å gjøre undervisningen praktisk rettet. Det vi gjør, husker vi gjerne bedre enn det vi hører og leser, sier Grete.

Under en gjenforeningsfest med en tidligere klasse på videregående fikk hun bevis på det:

– Alle husket da vi dissekerte dødfødte grisunger, minnes hun.

Etter engelsken står naturfag på planen. Grete tar fram glass, tørkepapir og konditorfarge. Elevene får i oppgave å lage hypoteser. Kan man flytte vann fra ett glass til et annet? Eksperimentet gjøres ved å rulle sammen et tørkepapir, stikke det ned i et fullt vannglass og bøye papiret over kanten til det tomme glasset ved siden av.

Elevene benker seg. Papiret trekker til seg farget vann, som drypper ned i det tomme glasset. Elevene diskuterer hvor mye vann som flyttes. Noen henger rundt bordet der Grete utfører eksperimentet for å se bedre. Hun ber dem sitte ned. De mest nysgjerrige er raskt framme igjen. Et par elever krabber ned på gulvet. Assistent Andrine Gran får dem opp igjen. Etter en halvtime er det like mye vann i hvert glass.

 

Fakta

Fornyelse av læreplanene

Læreplanene i grunnskolen og i videregående skole skal fornyes. Målet er mer relevant innhold i fagene, tydeligere prioriteringer av kompetansemål og bedre sammenheng mellom fag.

Aldri før har arbeidet med nye læreplaner vært gjennomført så demokratisk. Alle som vil gi innspill, kan gjøre det på Utdanningsdirektoratets nettsider.

Men nye ideer til hva som bør inn, blir neppe godt mottatt. Oppgaven er nemlig først og fremst å finne ut av hva som skal ut. Nye læreplaner vil først være klare for elevene høsten 2020.

 

Trenger både lek og læring

I utformingen av nye læreplaner vil lengden på undervisningsøktene bli diskutert. Elevene Mons, Julia, Hedvig og Marcel synes 90 minutters økter er lenge å sitte i ro. Nå har de vært rolige lenge og sett på forsøket i naturfag. I Aktivitetsskolens lokaler samler de puter på gulvet og hopper fra vinduskarmen.

– Vi må få røre oss litt, sier Hedvig.

Å sitte i ro går lettere hvis det kombineres med lek. Elevenes favoritter er matematikk og å bygge lego.

– Grete sier at jeg er klok fordi jeg er god til å finne på leker, sier Julia.

– Men hos Grete må vi også følge med, sier Hedvig.

– Det er gøy å leke, men vi trenger skole også. Vi vil jo lære, sier Marcel.

– Hva gjør dere hvis det blir for mye uro i klassen?

– Da passer vi på hverandre, sier Mons.

– Det fine med Grete er at hun lar oss gjøre litt forskjellig. Noen ganger jobber vi sammen. Andre ganger alene, sier Marcel.

De fire samler sammen putene og går tilbake til basen sin. Snart er det fruktpause.

Kreativ uke i Hadsel kommune

Ifølge Ludvigsen–utvalgets føringer er et viktig mål med fagfornyelsen å frigjøre tid til at lærere og elever kan arbeide mer kreativt, samarbeide på tvers av fag og trinn og gå mer i dybden.

Akkurat dette med å arbeide kreativt blir nok ikke vanskelig for skoler og barnehager i Hadsel kommune i Vesterålen. Der holdes kreativ uke på 18. året.

Kultursjef og pådriver Kari Ann Olsen forteller at Hadsel kommune har fem grunnskoler med til sammen rundt 900 elever. Både skoler og barnehager er med på kreativ uke. Babyer er med på babysang, og de eldre er med gjennom den kulturelle spaserstokken.

– I kreativ uke forsøker vi å løfte oss ut av hverdagen og være litt ekstra lekne. Da feirer vi at sola er tilbake. Årets tema er «Hele verden rundt med sang, dans og kunst», sier Lind.

Som kultursjef er hun også rektor for kulturskolen og sjef for biblioteket.

Arbeidet med kreativ uke starter tidlig på høsten og integreres i både barnehagenes og skolenes arbeid. Systematikken gjør at det kreative arbeidet har overlevd på tross av mål– og resultatstyring.

I Melbu barnehage står sang, dans og kreative aktiviteter med is og snø på programmet. Barna har også laget kunstutstilling i Melbu Hovedgård på Museum Nord.

 

Etter en lang økt med engelsk og naturfag er det godt å få stupe fra vinduskarmen; først Julia, så Mons, Hedvig og Marcel.
FOTO: Marianne Ruud

 

– Trenger å få ut litt energi

Ludoturnering er en årlig tradisjon på Melbu skole. Elevene konkurrerer på tvers av trinn. Yasmin på 4. trinn går til finale mot Petter på 7. trinn. I fjor vant en elev på 4. trinn. I år seirer Petter. Han reiser seg fra stolen og hopper opp og ned av glede som en OL–mester i Pyeongchang.

– Det er litt kjedelig å se på ludoturning. Fra amfiet får vi ikke med oss hva som skjer på brettene. Vi hører bare terningen trille. Klakk, klakk, klakk, sier Ingrid og demonstrer med hånden.

– Vi vil heller snakke med deg, sier hun. Ingrid har tatt med venninnen Eline til grupperommet.

Begge har deltatt i morgenens skoleforestilling med utøvere fra skolekorpset. Melbu skole har elever fra Asia og Afrika og flere land i Europa. Til sammen snakker elevene 24 ulike språk. Et kunstverk i gangen ønsker dem velkommen på alle språkene. Kreativ uke brukes i integreringsarbeidet. Til skoleforestillingen har elevene skrevet sanger med vers på flere språk. Sånn sett er de i forkant med å oppfylle det tverrfaglige temaet «demokrati og medborgerskap» i ny læreplan.

– På forestillingen sang jeg og slo hjul. For å få det til øvde jeg på trampoline. Jeg trenger å få ut litt energi, sier Ingrid.

Venninnen Eline har spilt fløyte og xylofon under morgenens forestilling. Hun er med i skole–korpset.

Tuva, som går på 3. trinn, forteller om skoleforestillingen: – Jeg synes det var litt flaut å opptre for så mange. Jeg sang «Kjerringa med staven» og så var jeg med å danse.

Det var også klassekamerat Leon. Han spilte i tillegg saksofon og er også med i skolekorpset.

– I dansen var det gutterekke og jenterekke. Vi danset arm i arm i åttetallsformasjon, forklarer han.

Vinduene i klasserommet prydes fortsatt av solene som alle elevene laget da de gikk på 2. trinn.

 

Samarbeidsøvelse

Fire jenter fester føttene i lærremmene på skiene og forsøker å bevege seg. Ingenting skjer.

Én time midt på dagen har allmennlærer Åse Fagerli med elever ut på ski. Det blir ingen vanlig langrennstur. Fire elever skal gå på ett par ski.

– Disse skiene har vi hatt med hele veien. Jeg har jobbet ved Melbu skole i over tjue år, sier Åse.

– Dere må rope; «venstre, høyre, venstre, høyre.»  Da flytter alle føttene seg samtidig, instruerer hun.

De fire jentene forsøker igjen. Nå klarer de å gå noen flere skritt. Så faller alle over hverandre som dominobrikker mens de ler høyt.

– Opp igjen, sier Åse.

Jentene får snart dreisen. Så er det guttas tur. Også de kløner i starten. Sporene er isete, og det er vanskelig å stå gjennom svingen. Gutta klarer det til slutt og jubler for seg selv.

 

I juni begynner arbeidet med ny læreplan i kroppsøving. Uteområdene på Melbu skole er godt tilrettelagt for fysisk aktivitet. Elevene Mathilde og Elise (med ryggen til) er i farta i friminuttet.
FOTO: Marianne Ruud

 

Bruker kreativiteten i mange fag

Kreativitet og kunst er sentralt hele skoleåret ved Melbu skole. Skolen huser Vesterålens største kunstsamling, der alle kunstnerne har tilknytning til Hadsel. Utsmykkingen av skolen er så spesiell at kunstinteresserte dronning Sonja ba om en privat omvisning på åpningsdagen i august 2016.

På rektor Rune Jensens kontor henger bildet «Måne over Møysalen» av kunstner Trym Ivar Bergsmo. I omtalen skriver kunstneren: «Mitt hjerte ligger i nord. Her er mulighetene. Her lever menneskene sine historier. Folket, lyset, kraften og energien i landskapet: Ingenting kan måle seg med dette! Det kunstneriske prosjektet er hele tiden å utvikle tilnærmingen til dette tema gjennom nye innfallsvinkler, utforske detaljer, nye teknikker, nye ideer og å gå i dybden av spørsmålene som oppstår i tilknytning til temaene.»

 

Rektor Rune Jensen ved Melbu skole.
FOTO: Marianne Ruud

Leser man Ludvigsen–utvalgets forslag til fornyelse av fagene, kan det se ut som om det er akkurat slik dybdelæring man håper å inspirere til.

– Utformingen av skolen og kunsten på veggene gjør noe med oss, sier rektor Jensen under en kunstvandring med Utdanning.

– Jeg har veldig kreative og dyktige lærere som inspirerer elevene sine, sier rektor stolt.

Marit Næss, lærer i kunst og håndverk, viser oss en samling hjerter elevene har laget. I håndarbeidssalen sitter gutter og jenter og broderer. I den nye sløydsalen har gutter og jenter laget hver sine tollekniver med ulike treskaft. I naturfagsalen loddes ledninger til lys. I montrene i gangen vises dokker, perspektivtegninger og treskrin. Elevene har også laget smykker.

 

Gjenbruk var tema da elevene på Strønstad skole utfoldet seg kunstnerisk i kreativ uke.
FOTO: Marianne Ruud

 

Kombinerer kreativitet, teori og praktisk jobbing

En halvtimes fergetur fra Melbu ligger Strønstad skole. Skolen har 20 elever fra 1. til 10. trinn, fire lærere og en assistent. På kaia møter Utdanning rektor Gøril Olufsen. Under kreativ uke ble hun kåret til «Årets hadselværing» av Vesterålens Avis. Bakgrunnen er at skolen i 2017 for andre gang vant regional finale i First Lego League med forskning om mikroplast i vann. First Lego League er verdens største kunnskapsturnering for barn og unge mellom 10 og 16 år. Strønstad–elevene vant «Champion»–prisen, markedsføringsprisen og forskningsprisen. Kombinasjonen av kreativitet, teori og praktisk jobbing ser ut til å være Strønstad skoles suksessoppskrift.

I fornyelsen av Kunnskapsløftet har arbeidsgruppa som jobber med kjerneelementer i faget kunst og håndverk, bestemt at faget må tilbake til verkstedet.

Ved Strønstad ble kreativ uke brukt til tegning, maling, bygging og fotografering. Årets kunstprosjekt har gjenbruk som tema. Fantasifulle figurer laget av flasker, kartonger og kaffekapsler er utstilt. Tverrfaglige temaer ligger inne i overordnet del av de nye læreplanene. Bærekraftig utvikling er ett av den.

Strønstad skole har bare 20 elever, men vant likevel en forskerkonkurranse for elever for andre gang. Rektor Gøril Olufsen er stolt.
FOTO: Marianne Ruud

I gangene henger prosjektoppgaver om mobbing, psykisk helse og miljø.

– Vi har hatt aktivitetskveld med foreldre, spilt spill og gått på tur. Fjell og fjord blir tatt i bruk til ulike uteaktiviteter. Tidligere hadde vi en lavvo her, men den ble tatt av stormen. Nå planlegger vi å sette opp en ny, sier Olufsen.

 

 

Fakta

Gangen i læreplan-arbeidet

Til grunn for arbeidet med fagfornyelsen ligger Ludvigsen–utvalgets rapporter og Stortingsmelding 28, Fag – Fordypning – Forståelse – En fornyelse av Kunnskapsløftet.

Først skal kjerneelementer i 15 fag utvikles. Kjerneelementgruppene har bestått av fagdidaktikere og lærere.

Via to høringsrunder har Utdanningsdirektoratet fått inn 2800 innspill.

Kjerneelementene ble sendt på siste høring 6. mars i år, siste frist for innspill er 17. april.

Kjerneelementene fastsettes av Kunnskapsdepartementet i juni 2018. Da oppnevnes læreplangruppene. Kjerneelementene skal innarbeides i læreplanene, tid skal ryddes til dybdelæring og det skal legges opp til en god progresjon i fag.

De nye læreplanene skal være klare i 2019. Elever og lærere skal ta dem i bruk skoleåret 2020/21.

 

 

– Kreativitet kan læres

– Kreativ metode kan læres, mener Cecilie Pedersen Dalland og Haakon Thaule–Hatt. Sammen har de skrevet boka «Kreativitet i skolen».

– Vi er over-gjerdet-naboer, og bokprosjektet begynte med at Haakon og jeg snakket om hvordan skolen har utviklet seg, sier Dalland.

Hun underviser lærerstudenter i pedagogikk ved Oslo Met – storbyuniversitetet. Hun har også ti års erfaring som grunnskolelærer.

– I boka tipser vi lærere om hvordan de kan bruke kreative metoder til å skape faglig motivasjon og interesse hos elevene. Boka er ikke noen fasit, men gir håndfaste råd og beskrivelser av kreative arbeidsmetoder, sier hun.

– Jeg kommer selvsagt ikke ridende inn i skolen for å fortelle lærerne hvordan de skal gjøre jobben sin. Gjennom arbeidet med boka har jeg fått stor respekt for yrkesgruppen. Lærere har god kompetanse, og mange brenner for tid og mulighet til å bruke sin kreativitet. Det håper jeg boka kan inspirere til, sier Thaule–Hatt, merkevarerådgiver og kreativ leder i Changemaker AS.

 

Vil lære elever å utforske

– Utviklingen av skolen har gått i feil retning. Det å nå kompetansemål er selvsagt viktig, men det er blitt for mange av dem, og fagtrengselen er for stor. I 2015 viste en undersøkelse gjort av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)at 65 prosent av elevene på ungdomstrinnet kjeder seg. Det er urovekkende, sier Dalland og fortsetter:

– I Kunnskapsløftet heter det at skolen skal forberede elever på yrker som ennå ikke er skapt. Ludvigsen–utvalget lister opp fire fagovergripende kompetanser elevene skal få: fagspesifikk kompetanse, lære å lære, lære å kommunisere, samhandle og delta og lære å utforske og skape. Boka er særlig knyttet til det siste. Derfor har også vi måttet prioritere, sier Dalland.

– Jeg merket meg historien om lærerstudentene som underviste elever på ungdomstrinnet om slaveriet i USA. De levendegjør historien ved å sette en pappkasse i rommet uten å avsløre innholdet.

– I stedet for at studentene fortalte historien om slaven i kassen, fikk de elevene til å undre seg, til å reflektere, til å bruke sansene. Elevene fikk mulighet til å leve seg inn i slavens situasjon, sier Dalland.

«Elever skal øves opp i evnen til kritisk vurdering, problemløsning og kreativitet,» skriver Ludvigsen–utvalget. På Melbu skole inspirerer både omgivelser og lærere til det som er kjernen i forslagene til professor Sten Ludvigsens utvalg.
FOTO: Marianne Ruud

 

 

 

– Ut med minst halvparten av kompetansemålene

– Skal vi gi elevene dybdeforståelse og kompetanse til å møte et arbeidsliv i sterk endring, må minst halvparten av kompetansemålene ut, sier professor Sten Ludvigsen.

 

Sten Ludvigsen er i gang med nye forskningsprosjekter når Utdanning møter ham på kontoret i Helga Enghs hus ved Universitetet i Oslo (UiO). Likevel er det lett å få ham engasjert i de problemstillingene utvalget hans jobbet med.

– Hvordan er det mulig å ta vare på og utvikle elevers nysgjerrighet, lærelyst og kreativitet gjennom hele skoleløpet?

– Det spørsmålet er utgangspunktet for utvalgets arbeid. Og hadde jeg kunnet svare enkelt på det, ville det vært verdt en nobelpris. Over hele verden leter man etter det svaret. Naturligvis finnes det ikke ett svar på hvordan skolehverdagen skal legges opp for å nå ut til hver elev. Men noe av det viktigste må være at de nye læreplanene gir lærerne rom for å samarbeide og tid til å følge opp hver elev.

 

Sten Ludvigsen.
FOTO: Utdanning

– Spissformulert: Man bør kvitte seg med minst halvparten av kompetansemålene. Skal vi gi elevene dybdeforståelse og kompetanse til å møte et arbeidsliv i sterk endring, må det til.

– Utdanningsforbundet og Elevorganisasjonen vil at vurderingssystemet skal gjennomgås. Er du enig?

– Formativ vurdering er langt viktigere for elevenes læring enn summativ vurdering. Elevene trenger tilbakemeldinger om hvordan de skal arbeide for å forbedre resultatene sine. Da er det ikke nok med en tallkarakter. Forskjellen på bruk av formativ og summativ vurdering er grundig dokumentert, sier professoren, som leder Utdanningsvitenskapelig fakultet ved UiO.

– Bør man kutte ut for eksempel nasjonale prøver, PISA–testen eller realfagstesten TIMSS?

– Jeg tror det er lurt å gjennomføre slike undersøkelser av nivået innimellom for å sjekke hvordan vi ligger an. Og kartleggingsprøver kan være nyttige verktøy for lærerne. Likevel tror jeg det kan være på sin plass å redusere den totale mengden av prøver og tester på noen skoler, sier han.

– Forslag til kjerneelementer i fag er nå på høring. Tilbakemeldingen fra Utdanningsforbundet til Utdanningsdirektoratet er at utkastene er for forskjellige. Hva mener du?

– Innholdet vil selvsagt variere avhengig av fag. Men det bør være mulig å finne fram til en felles struktur, slik at man får til gode beskrivelser av faglig progresjon. Så må kjerneelementene integreres i læreplanene.

– Utdanningsdirektoratet vurderer flere kompetansemål i grunnskolen. Er det nødvendig?

– Tidlig innsats handler blant annet om å undersøke om elever for eksempel har ord– og tallforståelse. Men det er ikke bra å sette mål for hva elevene skal lære i uke 5, 6, og 7. Vi vet at elever lærer i ulikt tempo og på ulike måter. Utdanningsmyndighetene må ha tillit til at lærerne, ut fra sin fagkompetanse, legger opp undervisningen og tilpasser den til hva som er det mest hensiktsmessige. Lærerne må stå fritt i valg av undervisningsopplegg og metode. Så får vi heller undersøke om målene er nådd i løpet av et halvt år, eller ett år, sier Ludvigsen.

 

Ivrige elever lodder ledninger til de ser lyset i naturfagtimen på Melbu skole.
FOTO: Marianne Ruud

  

I sluttspurten med kjerneelementer i fag

Å bestemme kjerneelementene skal være forarbeidet til nye læreplaner. Siste mulighet til å mene noe om kjerneelementene blir fra mars til midten av april.

De 15 kjerneelementgruppene består av lærere og fagdidaktikere. De har utviklet utkast til kjerneelementer i fag i samarbeid med Utdanningsdirektoratet.

Tone Børresen Mittet (bildet), prosjektleder i Utdanningsdirektoratet, sier til Utdanning:

– Vi samarbeider med Utdanningsforbundet og de andre organisasjonene som er parter i strategien for fagfornyelsen. Vi har også fått over 2800 innspill underveis i prosessen. Disse er oppsummert og tatt hensyn til.

Tone Børresen Mittet.
FOTO: Utdanning

 

April er frist for innspill

– Siste mulighet til å gi innspill til utkastene blir fra mars og til midten av april. Utdanningsdirektoratet skal oppsummere alle innspill og anbefale kjerneelementer i fag. Så skal Kunnskapsdepartementet fastsette dem. Sametinget fastsetter samisk innhold i læreplanene, forklarer hun.

– Kjerneelementene er et forarbeid til læreplanene. I juni oppnevnes læreplangruppene. Planen er at de skal begynne sitt arbeid før sommeren, og nye læreplaner skal være klare i løpet av høsten 2019. Skolene skal få tid til å forberede seg på de nye læreplanene, og fra høsten 2020 skal elevene ta dem i bruk, sier Mittet.

 

Målet er å prioritere

– Den største utfordringen, både for kjerneelementgruppene og for oss, er å prioritere innholdet i læreplanene. Målet med fagfornyelsen er å gi elever bedre forståelse og tid til å lære i dybden.

– Skal læreplanene bli mindre omfattende?

 – Målet er å prioritere og redusere omfanget i læreplanene. Vårt oppdrag er å få til en god progresjon. I grunnskolen skal vi vurdere om det bør utvikles kompetansemål på flere trinn enn i dag, og i så fall i hvilke fag. At læreplanene har gode kompetansemål og en god progresjon er viktigere enn antallet mål, sier Mittet og fortsetter:

– Dette har vi spurt mange lærere, skoleledere og skoleeiere om. Vi ønsker oss innspill fra lærere og de som skal bruke læreplanene. Men hvor vi ender når det gjelder kompetansemål, kan vi selvsagt ikke si noe om nå, siden arbeidet med læreplanene ikke har begynt ennå, sier Mittet.

  

«Kreative og skapende evner bidrar til å berike samfunnet,» heter det i overordnet del av læreplanen. Fiskebildet på ytterveggen til Strønstad skole har varig verdi. Det ble laget av elever på 1970–tallet.
FOTO: Marianne Ruud

 

Utdanningsforbundet vil at lærere skal sette sitt preg på læreplanene

Utdanningsmyndighetene har invitert fagforeningene og fagprofesjonen til aktiv deltakelse i arbeidet med fagfornyelsen. Stortinget og regjeringen støtter måten fagfornyelsesarbeidet skjer på.

 

– Dette gir oss en historisk mulighet til å sette vårt preg på innholdet i skolen i årene framover. Derfor håper vi på stort engasjement blant våre medlemmer. Vi håper skoleeiere og skoleledere setter av tid slik at personalet på skolene kan engasjere seg, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.

Utdanningsforbundet arrangerer nå fagseminarer landet rundt. Informasjon om fagfornyelsesarbeidet legges ut på forbundets nettsider.

– Siste utkast til kjerneelementer skal på høring i mars. Hvor viktige er de?

 

Her broderer Daniel et sterkt budskap: «If one day the speed kills me, do not cry, because I was smiling.»
FOTO: Marianne Ruud

 

Politisk rådgiver Jens Garbo svarer:

– Kjerneelementene er det viktigste elevene skal lære for å mestre et fag. De skal danne grunnlaget for læreplanene. Kjerneelementene skal også bidra til at elevene forstår innholdet i, og ser sammenhengene i, et fag.

– Hva synes dere om utkastene som er levert til nå?

– Utkastene er for forskjellige. Det har vi gitt beskjed til Utdanningsdirektoratet om. De er nå i gang med en redigering. Redigeringen er vi i dialog om, sier Garbo.

– Kommer Utdanningsforbundet til å ha synspunkter på de 15 utkastene til kjerneelementer?

– Nei, vi er en fagforening. Her vil vi lytte til lærere i de enkelte fagområdene, sier Handal.

– Ludvigsen-utvalget har bedt om en reduksjon i kompetansemål. Utdanningsdirektoratet vurderer innføring av nye kompetansemål i grunnskolen. Hva tenker dere om det?

– Det kan se ut til at utdanningsmyndighetene forsøker å gjøre to ting samtidig. De er i gang med å følge rådene fra Ludvigsen–utvalget og Stortingets vedtak. Samtidig gjøres det et forsøk på å beholde dagens mål og resultatstyringsregime. Det er to mål som ikke lar seg forene, mener Garbo.

 

 

Rahman Chaudhry har tro på fagfornyelsen

Rahman Chaudhry.
FOTO: Magnus Hundvin

– Vi elever er fornøyde med Ludvigsen–utvalgets forslag, sier lederen for Elevorganisasjonen. 

Rahman Chaudhry er også glad for at Stortinget og Utdanningsforbundet støtter intensjonen om å redusere kompetansemålene for å få tid til å gå mer i dybden.

– Det legges opp til nye læreplaner i alle fag fra høsten 2020. Går arbeidet for fort?

– Det ligger ambisiøse mål i fagfornyelsen. Men foreløpig er jeg optimist. Jeg mener at endringene Ludvigsen–utvalget har foreslått, er til det beste for elevene. Først når læreplanene er fastsatt, vet vi om det blir behov for flere endringer framover.

– Er fagfornyelsen blitt til en reform som politikerne kjører igjennom?

– Diskusjonen om dette er en reform eller ikke, er ikke så viktig. Det viktige er at direktoratet nå lytter til fagfolk, til lærere, skoleledere og elever. Og så må politikere og andre slutte å finne på nye temaer som bør inn. Det siste som er foreslått, er personlig økonomi og «MeToo». Gode formål, men oppgaven er færre mål. Det tidspresset elever og lærere opplever, skyldes i stor grad at politikerne mener skolen bør holde på med alt mulig. Det går jo ikke.

Chaudhry er dessuten opptatt av elevmedvirkning, slik at det blir et reelt elevdemokrati.

– Har Elevorganisasjonen synspunkter på arbeidet til de 15 kjerneelementgruppene?

– Utkastene er forskjellige. I kunst og håndverk vil de ha faget tilbake til verkstedene. Det støtter vi fullt ut. Denne kjerneelementgruppen har også vært gode til å prioritere. I norskfaget derimot er det vanskeligere å få øye på prioriteringene. Her har Utdanningsdirektoratet en jobb å gjøre. Vi har lest utkastene til kjerneelementer i fag, men vi kommer ikke til å kommentere hvert enkelt utkast. Det har vi ikke kompetanse til. Vi er elever, ikke fagdidaktikere, sier han.

Chaudhry mener det videre arbeidet med fagfornyelsen må knyttes til skolens formålsparagraf og overordnet del av læreplanen. De tverrfaglige temaene må gjenspeiles i læreplanene, mener han. Vedtaket om lærernorm ser elevene som viktig for å lykkes med fagfornyelsen.

– Klarer fagfornyelsen å ta hensyn til at skolemiljøene har endret seg med mer kulturelt mangfold, flere språk, ny teknologi? Eller er skolen fortsatt gammeldags?

– Skolen er fortsatt gammeldags. Men jeg velger å tro at den vil endre seg med fagfornyelsen.

– Noen tar til orde for å minske testpresset, eksamenspresset og å sløyfe karakterer. Hva mener du?

– Noen målinger og tester kan kanskje fjernes, men vi har behov for kartleggingsprøver og tester i skolen. Elevene trenger tilbakemeldinger. Men når læreplanene nå endres, bør også vurderingsordningene gjennomgås, avslutter Chaudhry.

Fakta

Denne hovedsaken leser du også i Utdanning nr. 4/2018

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!

Fakta

Denne hovedsaken leser du også i Utdanning nr. 4/2018