– Vi har over 15.000 ansatte i Oslo-skolen. De vet nok at de har ytringsfrihet, men det betyr ikke at vi har en god nok ytringskultur overalt, sier utdanningsdirektør i Oslo, Astrid Søgnen. Arkivfoto: Utdanning

Lektor Søgnen har måttet svare om lektor Malkenes

Den siste tiden har Astrid Søgnen måtte svare om ytringskulturen i Oslo-skolen. Men lektor Søgnen ville heller ha snakket om våre formødre hvis hun skulle undervise det norske folk en time.

Publisert

 

Utdanning har snakket med utdanningsdirektør i Oslo, lektor Astrid Olaug Søgnen, og stilt henne noen faste spørsmål - slik vi gjør i spalten Aktuelt navn.

 

Hvordan oppfatter du debatten om at det ikke har vært en kultur for åpenhet og ytringsfrihet i Oslo-skolen?

Jeg er glad for debatten fordi den bidrar til å bevisstgjøre oss om hva vi må arbeide mer med. Vårt inntrykk er at de aller fleste ansatte erfarer en god og levende ytringskultur på sine skoler. Når vi hører at noen ikke opplever det slik, tar vi det på høyeste alvor og gjør noe med det.

 

Hva vil du eventuelt endre på for at ansatte i etaten din skal bruke sin ytringsfrihet?

Vi har over 15.000 ansatte i Oslo-skolen. De vet nok at de har ytringsfrihet, men det betyr ikke at vi har en god nok ytringskultur overalt. Jeg ønsker at de ansatte skal erfare at det er ønskelig at de ytrer seg både internt og eksternt. I tillegg må vi se på hvordan vi kan stimulere til saklig debatt. Det er for mange ledere og lærere som sier at de ikke vil ytre seg fordi de frykter hets i sosiale medier.

 

Hva er det du skulle ønske at pressen hadde fokus på når de skrev om Oslo-skolen?

Jeg kunne ønske at pressen var mer opptatt av hvorfor det er god kvalitet i Oslo-skolen, og hvilke pedagogiske innsatser som gjør at både de sterke elevene og de som trenger ekstra oppfølging, klarer seg godt. Resultatene kommer ikke av seg selv, og jeg vil løfte fram de dyktige lærerne, som fortjener positiv omtale.

 

Du får holde en undervisningstime for det norske folk. Hva handler den om?

Våre formødre som har gått opp stiene og åpnet dørene for oss kvinner. Til og med vi kvinner, som har levd lenge og opplevd en annen tid, tar ting for gitt. Metoo-kampanjen har vist oss at likestilling og likeverd ikke er en selvfølge.

 

Hvilken kjent person ville du hatt som lærer?

Angela Merkel. Hennes bakgrunn og liv er svært interessant. Jeg opplever henne som solid, verdiforankret og klok, samtidig som hun evner å balansere tålmodighet med den nødvendige styrken til å få folk med seg og skape resultater.

 

Hva liker du best med deg selv?

Engasjement og langvarig utholdenhet.

 

Er det noen du ville ha gitt straffelekse?

Jeg er opptatt av kunnskapsbasert ledelse – og selv om jeg ikke har sansen for straffelekse som metode, måtte den i så fall gis til dem som ikke ser verdien i det. Leksen ville da være å lese og trene på å benytte fakta i saker.

 

Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon?

De jeg har rundt meg, er gode samtalepartnere hvis jeg blir frustrert. Jeg er så heldig å ha mange kloke kollegaer og venner med ulike perspektiver, som det er godt å diskutere krevende spørsmål med.

 

Hva er ditt bidrag til å redde verden?

Jeg har viet mitt arbeidsliv til opplæring av barn og unge i en by med betydelige sosioøkonomiske forskjeller. Utdanning er den viktigste innsatsen for sosial mobilitet. Å kunne få påvirke barn og unges framtid gjennom en god skole, sammen med tusenvis av lærere og skoleledere, er meningsfylt og samfunnsbyggende.

 

Hvilke tvangshandlinger har du?

Mine kolleger vil kanskje påstå at jeg er allergisk mot lange setninger og kommafeil. Jeg er tross alt lektor i norsk.

 

 

Powered by Labrador CMS