Annonse

Her feirer medlemmer i fagforeningene Eğitim Sen og Kesk, konføderasjonen av offentlige ansatte, 1. mai i Istanbul. Foto: Ola Gamst Sæter

Presset øker mot tyrkiske lærere

Rundt 30.000 lærere har fått sparken etter kuppforsøket i 2016. Den tidligere generalsekretæren i den største lærerorganisasjonen har flyktet. Lærerne er utsatt i unntakstilstandens Tyrkia.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

Den 29. oktober 2016 fikk Ferit Doğan Şur sparken som kroppsøvingslærer på en grunnskole i Kars, nær grensen til Armenia. Han har flyttet til Istanbul hvor han leter etter jobb, men situasjonen er vanskelig fordi han er svartelistet som lærer.

– Jeg ble sparket fordi jeg var aktiv i fagforeningen. På den skolen jeg jobbet, sto vi sterkt. Regjeringen gjør hva den vil mot dem som tenker annerledes, sier Şur.

Han har stukket innom fagforeningen Eğitim Sens lokaler i Istanbul for en kopp te og en prat med kollegaer.

Eğitim Sen er den eneste fagforeningen for utdanningspersonell i Tyrkia som er godkjent av European Trade Union Committee for Education (ETUCE). ETUCE representerer 132 lærerorganisasjoner i 48 land.

 

Svartelistet som lærer

Ansiktet hans er dradd og alvorlig. Han røyker den ene sigaretten etter den andre.

– Jeg kan verken jobbe som lærer eller få andre jobber i offentlig sektor. I tillegg har jeg mistet retten til offentlige velferdstjenester, sier Ferit Doğan Şur.

Han er ikke den eneste som har havnet i denne situasjonen. Etter kuppforsøket mot president Recep Tayyip Erdoğan 15. juli 2016 har landet vært i unntakstilstand. 150.000 ansatte i offentlig sektor er blitt sparket fordi de er mistenkt for å stå i forbindelse med kuppmakerne. 30.000 av disse er lærere, ifølge Los Angeles Times.

Tidligere generalsekretær i Eğitim Sen, Sakine Yılmaz, flyktet ut av landet gjemt i en lastebil i slutten av 2016 fordi hun fryktet å bli arrestert for sitt engasjement. Nå lever hun i eksil i Tyskland, ifølge Education International (EI).

Men omstendighetene rundt hvem som står bak kuppet, er uklare. President Erdoğan og partiet Rettferdighets- og utviklingspartiet (AKP) legger skylden på Fetullah Gülen, som lever i eksil i USA og leder en bevegelse som blant annet jobber for utdanning og moderat islam. Gülen krever en internasjonal etterforskning og nekter å ha noe med kuppet å gjøre, mens Erdoğan skal ha kalt kuppet «en gave fra Gud», ifølge Stockholm Center for Freedom.

Advokaten Veysel Ok, som spesialiserer seg på ytringsfrihet, mener rettsstaten Tyrkia ble oppløst etter kuppforsøket.

– Mer enn 3000 dommere og aktorer ble arrestert etter kuppet. De er erstattet med personell som er tro mot Erdoğan. Vi lever under unntakstilstand der normal lovgivning er satt til side, og landet styres etter dekreter, sier advokaten.

Veysel Ok har forsvart flere journalister, blant dem den tyrkisk-tyske journalisten Deniz Yücel, som jobber for den tyske avisen Die Welt. Yücel ble løslatt i januar etter ett år i fengsel.

 

Fallende medlemstall

Den oppsagte kroppsøvingslæreren Ferit Doğan Şur ble rammet av dekret 675, som gjelder «personer som identifiseres om tilknyttet terroristorganisasjoner eller grupper involvert i aktiviteter mot landets nasjonale sikkerhet, eller de som er i kontakt med terrororganisasjoner eller grupper». Under en slik vid bestemmelse fikk mange av Erdoğans kritikere plass. Hele 10.000 ansatte fikk sparken den 29. oktober 2016, ifølge Education International.

Kazın Yılancın, leder av Eğitim Sen på Istanbuls asiatiske side, gjør det han kan for å skape et hyggelig miljø i fagforeningens lokaler. Han arrangerer kurs, filmfremvisninger og har en kafé. Medlemstallet har imidlertid gått ned fra 120.000 til 90.000 medlemmer på to år.

– Vi ser at svært mange av lærerne som har fått sparken, kommer fra øst i Tyrkia, hvor det bor mange kurdere. Det er ikke noe nytt at kurderne er de som rammer hardest, sier Yılancın.

Mellom 1987 og 2002 var det unntakstilstand i flere av de kurdisk-dominerte områdene i øst.

 

200.000 feiret 1. mai i Istanbul. 26.000 politifolk overvåket markeringen.
FOTO: Ola Gamst Sæter

 

Akademikere og lærere spesielt utsatt

Eğitim Sen har også medlemmer fra barnehagesektor og høyere utdanning. Akademikerne er en annen gruppe som har fått merke at Erdogan strammer grepet om kritikerne. I løpet av det første året etter unntakstilstanden ble 5600 akademikere ansatt ved universiteter sparket, ifølge DISK, Sammenslutningen av progressive fagforeninger.

Gruppen «Akademikere for fred» har fått internasjonal oppmerksomhet. De er 2200 akademikere som er beskyldt for forræderi og risikerer fengselsstraff på grunn av at de i januar 2016 signerte et opprop for fred der de ba tyrkiske militære stanse krigføringen mot kurderne.

ETUCE har ved flere anledninger oppfordret til solidaritet med Tyrkia fra andre fagforeninger. De forsøker også å få EU til å legge press på de tyrkiske makthaverne.

«Det er uakseptabelt at i Tyrkia kan alle som engasjerer seg for fred og har meninger om volden som skjer sørøst i Tyrkia, utsettes for fare for å bli kalt terrorister. Det ser ut som beskyldningene spesielt rammer lærere og akademikere», uttalte ETUCEs leder Martin Rømer i et brev til EU-kommisjonen.

 

Underviser 30 timer i uka

Utover det at tusenvis av lærere er sparket, har Eğitim Sen nok av utfordringer å ta tak i. Engelsk-lærer Müjde Şanlı forteller at i løpet av de tretten årene hun har jobbet som engelsklærer på ungdomsskole, har det vært et stort problem at myndighetene har endret læreplaner midt i skoleåret. De kan komme med nye instrukser på kort varsel, for eksempel like før eksamen.

– Det er veldig forvirrende og uforutsigbart å være lærer i Tyrkia med alle disse endringene, sier Şanlı og sukker.

Lærernes vilkår angående arbeidstid er en annen utfordring fagforeningen lenge har jobbet med. Når Şanlı  forteller at en lærer ofte jobber 30 timer i uka, så mener hun klasseromsundervisning. Forberedelse og retting av prøver kommer i tillegg. Arbeidsuka kan derfor bli svært lang for en tyrkisk lærer.

 

Mer religion inn i offentlig utdanning

De to siste årene har myndighetene blandet seg enda mer inn i den offentlige skolens innhold, og kan komme med nye instrukser fra en dag til en annen.

– En stor og viktig forandring er at elevene ved ungdomsskolen har langt flere timer i valgfag enn før. Men i virkeligheten er det ikke snakk om valgfag, stort sett er de eneste fagene de kan velge i, relatert til islam, sier Şanlı .

Samtidig har kravene til fag som matematikk, naturfag og språk blitt lavere. 

– Og en viktig ting til, skyter en lærer inn som har stikket innom for en kopp te:

– De har tatt bort evolusjonsteorien. De påstår den er forvirrende. Biologi er ett av de fagene som har vært gjennom flest endringer.

I filosofiklassene har gresk filosofi måtte vike plassen for islam. Også i filosofiklassene blandes religion inn.

– Hvordan reagerer elevene på at det er mer religion i undervisningen?

– De liker de ikke, selv de som er religiøse, klager på fagene og synes ikke de gir mening. De fleste foreldrene er imot det, selv om det finnes de som mener det er bra at elevene lærer mer islam, sier Şanlı .

 

Fagforeningsengasjement på lavnivå

En hovedprioritering for fagforeningen nå er å støtte dem som har fått sparken økonomisk. Så langt har de klart å betale lærerne som har fått sparken 2000 tyrkiske lira i måneden, det vil si rundt 3500 kroner. Men de har ikke mulighet til å opprettholde støtten på dette nivået over tid. De sliter også med fallende inntekter, siden de har mistet en fjerdedel av medlemmene på kort tid.

– Har engasjementet i fagforeningen endret seg etter kuppforsøket?

– Flere er redde for å organisere seg etter kuppforsøket. Av dem som har fått sparken, er mange våre medlemmer, sier Yılancın.

Mustafa Görkem Doğan er førsteamanuensis ved Universitetet i Istanbul og leder en avdeling av Eğitim Sen som organiserer akademikere. Han forteller at fagforeningsaktivismen er på lavnivå.

– Fra vår avdeling var kun 20 personer med på 1. mai-feiringen. Under normale forhold ville vi vært rundt 50.

Ifølge Education International hadde myndighetene satt 26.000 politifolk til å overvåke markeringen, og for å komme inn på området der appellene ble holdt, måtte en gjennom fire politisperringer.

Dette semesteret har ikke Doğan sett så mye som én plakat med et politisk budskap på universitetet. Ifølge ham er det uvanlig, for studentene ved universitetet er kjent for å være politisk aktive. Men når selv det å dele en artikkel på Facebook fra en kurdisk avis kan føre til fengselsstraff, sprer frykten seg.

 

Usikker framtid for fagforeningen

19 fagforeninger og arbeiderorganisasjoner, 147 radiokanaler og aviser, og hele 1129 ulike assosiasjoner og organisasjoner ble stengt det første året etter kuppforsøket, ifølge en rapport fra fagforeningssammenslutningen DISK.

– Er dere bekymret for fagforeningens framtid?

– Ja, det er vi, sier Yılancın.

– Har du et verv i en fagforening eller er medlem, så vet myndighetene at du ikke er på deres side. Friheten er sterkt begrenset etter kuppforsøket. Mulighetene til å kritisere regjeringens politikk er innskrenket, alle er redde. Myndighetene kan stenge foreningen når som helst, de har makt til å gjøre det de vil.

I midten av april framskyndet Recep Tayyip Erdoğan presidentvalget som skulle holdes i november 2019 til 24. juni i år. Vinner han, er utsiktene for organisasjons- og ytringsfrihet og menneskerettigheter i Tyrkia svært uviss.

 

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________