Inspektør Kåre L. Aasprong ved Nesseby oppvekstsenter har ikke problemer med å få tak i kvalifisert arbeidskraft. Satsingen på videreutdanning i matematikk og et godt fagmiljø er viktige faktorer, mener han. Foto: Alf Ove Hansen

Det er framgang ved skolene i Finnmark

Nyheter fra Finnmark handler ofte om det som ikke fungerer. Dette er ikke en slik sak.

– Jeg synes det er kult at skolen vår ble best i Finnmark. Det viser hvor flinke lærerne våre er!

Denne reportasjen finner du også som hovedsak i Utdanning nr.20/2017

10.-klassingen Tor Nikolai Henriksen skryter oppover.

De vel 100 elevene hadde nok også sin del av æren da Nesseby oppvekstsenter ble den beste grunnskolen i Finnmark i perioden 2016–2017 med 46,8 i grunnskolepoeng. Fylkesgjennomsnittet er riktignok 39,5, men landsgjennomsnittet er 41,4, ifølge Skoleporten. Skoleporten er Utdanningsdirektoratets nettjeneste for fakta om grunnopplæringen i Norge.

 

 

PALS er grunnmuren

Høflighet gjennomsyrer alt på skolen i bygda med 1000 innbyggere. Siden 2008 har de fulgt Positiv atferd, støttende læringsmiljø og samhandling, PALS. Fire bokstaver som inspektør Kåre L. Aasprong utmerket godt vet har både fiender og venner. Selv mener han det er grunnmuren for suksess. For der mange skoler i nord sliter, får Nesseby det til.

– Kritikerne sier PALS er misforstått snillisme, bare BRA-kortene brukes og at det mangler konsekvenser. Vi er derimot overbevist, og bruker PALS aktivt for å forbedre læringsmiljøet. Elevene synes det er forutsigbart, og de ser at lærerne er samkjørte. Det betyr ikke at alle får gjøre det de vil, sier Aasprong. 

Omsorg, ansvar og respekt er skolens tre hovedregler. Elevene har selv vært med å utforme dem.

– Alt blir bedre med regler. Særlig at alle skal ha omsorg for hverandre, sier Tor Nikolai Henriksen.

Kåre L. Aasprong sier at lærerne jobbet lenge med å finne en felles forståelse av hva som er ok.

– Vi kjefter aldri, men gir konkrete tilbakemeldinger og positiv forsterkning. Det tar lang tid, men har stor effekt. Fremfor å si til en at hun ikke skal løpe i gangen, sier vi heller «så fint dere går i gangen» til de to andre. Da retter den tredje seg automatisk inn, sier han.

 

 

Små klasser

På Nesseby oppvekstsenter fanges det tidlig opp når noe ikke er som det skal. Lærerne gjør opp status hver onsdag.

– Når alle lærerne vet hva som rører seg, kan vi reagere mer samstemt og lede klassene enda bedre, sier Aasprong.

Både lærer og elev mener at små klasser betyr mye når en skal øke kunnskapen.

– På det meste er det 19 i en klasse, men det kan også være mindre. Det gjør at det er lettere å følge opp den enkelte, sier Kåre L. Aasprong.

Tor Nikolai Henriksen synes det er fint at alle kjenner hverandre godt. Det gjør at de blir komfortable i timene, og dermed våger å si fra når en ikke forstår noe

– Gjør du feil, blir det heller ikke så flaut.

 

 

Ufaglærte hver 6. time

Ifølge Skoleporten ble 8,4 prosent av undervisningen ved grunnskolene i Finnmark gitt av personale uten godkjent utdanning i skoleåret 2016/2017. Nasjonalt var tallet 4,5 prosent.

– Dette kan vi ikke fortsette å akseptere, sier Kari Lium, fylkesleder Utdanningsforbundet Finnmark, til Utdanning.

– Over år ser vi at lærermangelen i Finnmark er dobbelt så høy som landsgjennomsnittet. Når vi tar med permisjoner for kurs og utdanningssamlinger, sykefravær, møter med mer, kommer vi opp i tall som viser at grunnskoleelevene i fylket har ufaglærte hver 6. time, eller halvannet år av skolegangen. Politikere som ikke gjøre noe med dette, svikter sitt ansvar.

Det eneste som kan bidra til bedre lærerrekruttering, er økonomiske tiltak som pedagogiske satsinger, utviklingsarbeid, lønnstiltak og andre rekrutteringstiltak, mener Lium.

– Kommunene her har ikke ressurser til å konkurrere om lærere gjennom økonomi. Det krever statlig finansiering. Og dette haster, presiserer hun.

 

 

Alltid nok søkere

Ved Nesseby oppvekstsenter er lærermangel imidlertid et ikke-tema. Den mest erfarne læreren har jobbet der i snart 40 år.

– Selv har jeg vært her siden 2006. Vi har aldri hatt problemer med å besette faste stillinger med fagutdannede lærere, sier Aasprong.

Kåre L. Aasprong tror én av årsakene er satsingen på videre- og etterutdanning, særlig innen matematikk.

– Alle er interesserte i å øke egen kunnskap. Jeg har selv tatt ekstra utdanning. Det er krevende å endre undervisningsmåte, men jeg ser at det virker og er nyttig.

At skolen er tospråklig, med samisk og norsk, tror han også hjelper.

– Elevene får et større ordforråd og en bedre begrepsforståelse. Alt hjelper på innlæringen uansett fag.

Ifølge Aasprong hviler ikke Nesseby oppvekstsenter på sine laurbær etter det flotte resultatet sist skoleår.

– Vi er på rett vei, men jobber videre med nye prosjekter. Nå handler det om overgangen fra barnehage til skole, og så ønsker vi å videreføre «How to Hybel». Der lærer 10.-klassingene om alt praktisk, fra økonomi til husholdning, før de skal på hybel, sier Kåre L. Aasprong.

 

 

40 prosent borteboere

Hybel er nemlig et ord hver tredje videregående elev i Finnmark må forholde seg til.

Hvordan de unge skal mestre å bo alene og samtidig gjøre det godt på skolen, har de god trening i ved Nordkapp videregående skole i Honningsvåg. De siste åtte årene har elevkonsulent Kjersti Røst tatt hånd om 15-16-åringer som kommer langveis fra.

Mens én av fire elever i videregående på landsbasis velger å slutte eller stryker, er tallet for Finnmark én av tre. På yrkesfagene er tallet høyere. Derfor brukes det mye tid og tankekraft på elevenes trivsel.

– Det er som en miljøarbeiderjobb! Jeg har ansvar for alt med bolig og vertsfamilie, aktiviteter og trivselstiltak. Og så er jeg gymlærer for én av klassene, sier Røst, som tidligere jobbet som lærer i grunnskolen.

Nesten 40 prosent av elevene er borteboere. Da Nordkapp kommune ikke har eget elevhjem, bor de fleste elevene i private hybler og leiligheter. Boligformidling, informasjonsmøter, kontakt med foresatte og oppfølging av vertsfamilier og elever organiseres av skolen.

– Det er utrolig viktig at bosituasjonen fungerer. Trives ikke de unge, går det ut over skolearbeidet. Noen ganger skjærer det seg så mye at eleven ønsker å bytte bosted. I slike tilfeller er jeg behjelpelig med å finne en ny hybel eller vertsfamilie, slik at skolegangen kan fortsette på best mulig måte. Min rolle som mellommann gjør at denne prosessen går smidigere, sier Røst.

 

 

Eget ressursteam

Kjersti Røst deltar også i et eget ressursteam på skolen. De følger opp elever med utfordringer og jobber for at så mange som mulig skal fullføre.

– Det har vært enklere etter at regelen om maksimum 10 prosent fravær ble innført. Vi ser raskere de som sliter, og vi kan innen kort tid være på banen. Det kan være så enkelt som at man tar en ekstra telefon til en elev en morgen, henter i en periode eller tilpasser opplæringen. Noen ganger kan det hjelpe med en enkel samtale på kontoret mitt, andre ganger henvises eleven til eksternt hjelpeapparat.

I skolen er man også opptatt av at elevene skal ha noe kjekt å gjøre på fritiden, og tilbyr blant annet klatring, svømming, innebandy og fotball.

– I tillegg til den nasjonale elevundersøkelsen har vi hvert år en lokal trivselsundersøkelse. Her scorer vi alltid høyt når det gjelder trivsel. Så det vi gjør, har helt klart en effekt. Skolen har gjennom flere år hatt høyest tall for fullført og bestått i alle fag i Finnmark. Forrige skoleår var tallet på 88 prosent.

 

Ikke alle klare for hybel

Selv om skolen har flotte tall både for trivsel og fullføring, velger noen elever å slutte. Kjersti Røst ser at mange ting spiller inn. Noen ønsker ikke eller er ikke klare for et hybelliv. Dermed velger de fag de ikke er motiverte for.

– I Honningsvåg betyr det fag som tradisjonelt har appellert til gutter, som elektro og naturbruk, mens vi, som resten av landet, har hatt utfordringer med rekruttering til restaurant- og matfag. De som for eksempel ønsker å gå helse- og oppvekstfag, må flytte minimum 20 mil. Dermed ender mange opp med å velge studiespesialisering, selv om de hverken er motiverte eller klare for et teoritungt studieløp, sier Kjersti Røst.

Hun mener at dette kan være en av årsakene til at noen elever ikke klarer å fullføre eller bestå. 

Hva som skjer med dem som dropper ut, varierer, etter Røsts erfaring. Noen kommer seg ikke videre, noen går ut i jobb, mens andre gjør et omvalg til et annet programområde.

Hun mener at å «droppe ut» høres ut som det er slutt for alltid, men for mange ordner det seg på sikt.

– I Norge er det vanlig å måle fullført og bestått videregående opplæring etter fem år. I disse statistikkene ser vi at Finnmark kommer dårlig ut. Gjennomføringsbarometeret for 2016 viser imidlertid også at Finnmark er det fylket med størst økning dersom man sammenligner målinger etter fem og ti år. Dette forteller oss at det i Finnmark ikke er uvanlig å «utsette» utdanninga, avslutter Kjersti Røst.

Om Finnmark kommer dårlig ut når det gjelder hvor mange elever som fullfører videregående i løpet av fem år, er det i alle fall framgang. Ifølge SSB gikk antallet opp fra 49,8 prosent i 2011 til 64,3 prosent i 2016.

 

 

Falt fra, likevel gikk det bra

– Mange av guttene i Alta som ikke tar noen formell utdanning etter grunnskolen, havner i anleggsbransjen. Der tjener de gode penger og tar fagbrev i voksen alder, sier Bjørnar Mjøen, nestleder i Utdanningsforbundet i Finnmark.

For noen tok det 20 år. Maskinfører Steinar Bakken er en av dem som tok fagbrev sent. Han møter oss utenfor Alta sentrum, hvor han har gravd en ny kloakkledning. 39-åringen har vært i jobb siden han sa farvel til snekkerlinja for 20 år siden.

Finnmarkingen fant seg aldri til rette på skolen. Arbeidsmoralen har det aldri vært noe galt med.

– Teorien ble for vanskelig. Når jeg ikke fikk til noe, var løsningen å lage mye styr. Det tok oppmerksomheten bort fra det egentlige problemet. Den dag i dag angrer jeg på mye av det jeg gjorde overfor medelever.

Det var en grunn til at teorien var tøff. For Steinar Bakken hadde lese- og skrivevansker, men det ble ikke tatt alvorlig før siste skoleår. Da han skulle gå snekkerlinja og få seg et yrke, var ikke grunnmuren på plass.

– Grammatikk, engelsk, lesing. Jeg hang ikke med. Alt det praktiske gikk strålende. Jeg ønsket jo å ha papirer på at jeg kunne noe, men fikk det ikke til.

 

 

Økt papirkrav

Foreldrene reagerte ikke på at han sluttet på skolen. For han gikk rett ut i arbeid, og har alltid passet både tid og oppgaver. Dersom du vil jobbe for entreprenører i Alta, har det i alle fall frem til nå alltid vært en åpning for dem som slutter på skolen. Kravet til papirer øker derimot, i alle fall dersom du skal jobbe for statlige bedrifter.

– Så i 2016 bestemte jeg meg for å ta fagbrev. Det var ingen maskinførerkurs i regi av fagforeningen min, men kurslederen oppfordret til å ringe til bekjente. Kunne jeg skaffe noen flere, ville det bli satt opp. Da kurset startet, var vi 25 stykker i alderen fra 20 til godt over 50 år! sier han.

Selv om statistikken viser at det er flest som dropper ut i Finnmark, kommer det ikke fram at mange går til en godt betalt jobb og faktisk tar fagbrev etter noen år. Hos Steinar Bakken tok det ekstra lang tid, da skoleskrekken satt i.

– Selv voksne menn kan grue seg til å skrive og lese, og nå hadde jeg skjøvet fagbrevet foran meg i 20 år. Det var jo bare kjent stoff, så det gikk heldigvis overraskende greit. Jeg lærte jo ikke noe nytt, men nå har jeg uansett papirer på kunnskapen min.

Han har skolebarn selv og er veldig opptatt av at de får god oppfølging. Eldstesønnen vil gjerne ha samme jobb som pappa, men har fått beskjed om at han skal ha videregående først.

Når det er sagt, synes Steinar Bakken det er galskap at 15-åringer skal velge et yrke så tidlig. Mange kan ta gale valg, og dermed slutte, mener han.

– I noen yrker i noen landsdeler kan du fremdeles få jobb uten utdanning, og da særlig hos entreprenører. Husk at du begynner på bunnen og ha respekt for alle delene av yrket. Er du først inne i varmen, vil du tjene gode penger og ha råd til både hus, hytte og snøscooter på sikt. Men først er det mye jobb utendørs i dårlig vær!

 

Avis foran hammer

Tom Erik Nilsen fra Alta sluttet for få år siden på yrkesfag, men 19-åringen gikk ikke til anleggsbransjen, men til sin egen avis som han har drevet siden han var 11 år. Kronstadposten, der han er redaktør, går så bra at den nå får pressestøtte.

– Jeg har alltid gjort det bra på skolen, jeg var glad i både samfunnsfag og historie. Planen var å gå bygg- og anleggslinjen ved Alta videregående skole. Jeg har alltid snekret mye med broren min i barndommen, forteller han.

Først solgte han Kronstadposten på døra til naboene, på ungdomsskolen fortsatte den å øke i popularitet med sine nære og glade saker. Nå lages den i farens trykkeri, hvor Nilsen i dag har kontor i andre etasje.

– Det gikk lenge å kombinere avis og skole, selv om det var litt stress å finne stoff hele tiden. Avisen skulle jo ut hver fredag. Men jeg liker å jobbe, så alt presset var selvpålagt.

 

 

Da han begynte på byggfag, tenkte han det første halvåret at dette skulle gå bra. Det var jo viktig å lære seg noe, få papirer og være allsidig. Men det smertet ikke å kunne ta telefonen når den ringte. Det kunne jo være et godt tips. Fra skolen gjorde det de kunne. Når Nilsen uteble fra timer, ringte de fra skolen og spurte «Er du syk?». «Nei, jeg er på jobb!», var svaret.

– I denne perioden hadde vi en ekstrem økning i opplaget, fra 300 til 700 i uka. Da innså jeg at muligheten er her og nå, så jeg sluttet.

Nilsen utelukker ikke utdanning senere, men nå ønsker han å utvikle Kronstadposten videre.

– Utdanning er jo ofte inngangen til jobb. Jeg råder ingen til å slutte, men de jeg kjenner som har gjort som meg, har likevel klart seg veldig godt.

 

Fylket har tatt grep

Hos Finnmark fylkeskommune ser opplæringssjef Lisbeth Sandtrøen lyst på fremtiden. For etter at de i 2012 gikk ut offentlig med egne kartleggingsprøver som viste hvor dårlig det sto til i fylkes skoler, er ting på gang.

– Tallene var grusomme, men etter hvert tok både lokalpolitikere, skoler og foreldre virkeligheten innover seg. Særlig politikerne har våknet. Mye er gjort de siste fem årene, både lokalt og nasjonalt. Blant annet har vi fått en ny pedagogisk plattform som heter «Den gode Finnmarkskolen». Vi har også årlig en todagers skolefaglig konferanse der rektorer, skolesjefer og andre ledere samles og tar opp relevante problemstillinger. Mange skoler har selv tatt grep, og samarbeider også med hverandre for å bli bedre.

 

Sandtrøen har selv vært i skoleverket siden 1983, både som lærer og rektor. Som opplæringssjef nå, ser hun at tiltakene som er satt i verk, har en effekt.

– Dette er et langsiktig arbeid, men det gjøres en formidabel jobb hver eneste dag. Tiltakene skal ikke være ord på et papir, de skal ha en praktisk virkning i klasserommene. Derfor forventer vi bedre tall fremover, og at hver enkelt elev skal lære mer.

Og bedringen syns allerede. Færre faller fra etter ett år i videregående opplæring, viser tall fra Finnmark fylkeskommune. For 16-åringer registrert i videregående opplæring samme år som avsluttet grunnskole var tallet i 2012 95,6 prosent, i 2016 96,8. Dessuten fullfører og består flere yrkesfagelever, fra 71,7 prosent våren 2013 til 81,6 våren 2017. Karakterene deres er blitt bedre. Gjennomsnittet har steget fra 3,52 våren 2013 til 3,82 våren 2017.

 

Vil vite nøyaktig hva som virker

Tilbake til Utdanningsforbundet Finnmark. Utdanning har spurt fylkeslederen hva de ønsker seg for Finnmark-skolen i nær framtid.

– Å fokusere på enkelttrekk som fravær eller bortfall i videregående, blir for enkelt. Vi ønsker oss noen som ser helheten, som forsker på sammenhenger, som finner ut av hva som virker og hvordan det virker, sier Kari Lium.

– Mye er prøvd, og gjerne samtidig. All ære for satsinga, men hvordan kan man konkludere og velge det beste når man gjør det sånn? Mye tyder på at utviklinga går rett vei. Dette håper vi vil fortsette, men ikke på grunn av tilfeldigheter eller flaks, men som et resultat av at man vet hva man gjør, avslutter Lium.

 

Størst fremgang

Noen gode tall åpenbarte seg allerede i starten av november, da tall fra Utdanningsdirektoratet viste at Finnmark-ungdommene hadde størst framgang på nasjonale prøver. I Finnmark er det 8 prosentpoeng færre elever på de to laveste mestringsnivåene i regning, 9 prosentpoeng færre på de to laveste nivåene i lesing og 6 prosentpoeng færre på de to laveste nivåene i engelsk sammenlignet med året før.

Det fikk kunnskapsminister Henrik Aasheim i godt humør.

– Finnmark har lenge gjort det dårligere på nasjonale prøver enn resten av landet. Det er svært gledelig å se at denne trenden nå kan ha snudd!

 

 

 

Powered by Labrador CMS