Annonse

Forskere har funent to hovedgrupper av ansatte som begår overgrepo mot elever. Ill.foto: Erik M. Sundt.

Dette kjennetegner overgriperne i skolen

Forskere har funnet to hovedtyper overgripere i skolen: den tillitskapende læreren og vikaren som flytter mellom skoler.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

En ny, omfattende kartlegging gjort av Utdanning viser at det i fjor var minst 28 saker der ansatte i barnehage og skole er siktet, titalt eller dømt for overgrep mot barn. Gjennomsnittet i de sju foregående årene er 11 saker per år, viser en kartlegging Utdanning gjorde i 2016.

I fjor ble 16 personer dømt i slike saker. Snittet for de sju foregående årene er 9 dommer per år.

Anne Liv Kaarstad Lie er førstelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Sammen med forsker Abdul-Razak K. Alhassan har hun intervjuet og samlet data fra elever og foreldre om seksuelle overgrep mot elever i skolen. Forskerne fant to «hovedgrupper» av ansatte som begår overgrep mot elever.

– Vi prøver å finne mønstre blant overgriperne. Den ene gruppen er ofte tillitsskapende mennesker som blir venner med ledelsen og de uformelle lederne. Slik skaper de beskyttelse innad i lærerkollegiet. Den andre gruppen er vikarer som kommer og går, og kan flytte mellom skoler. De er ofte bare til stede ett år før de flytter på seg, sier Lie til Utdanning.

Hun sier at varsling fra lærerkolleger mot lærere i den første gruppen ofte fører til at den som retter mistanken, blir uvenn med resten av kollegiet.

 

– Rektorer tar ikke riktig grep

Hun sier overgripere ofte vil søke ut elever som har vært offer tidligere, eller er i vanskelige livssituasjoner hjemme.

– Da er det ikke så mange som lytter til det barnet opplever, sier Lie.

Overgriperne knytter seg til ofrene ved å gi dem ekstra oppmerksomhet.

– Elever kan for eksempel få ekstra leksehjelp, og overgripere bruker gjerne ekstra tid på disse elevene i friminuttet. Overgripere kan også gi enkeltelever ekstra oppmerksomhet i gymtimer og dusje sammen med dem. Slikt må kolleger reagere på hvis de ser mønster som gir dem vondt i magen. Ansatte må legge merke til og bekymre seg når «dører er låst», sier Lie.

Lie savner nasjonale veiledere eller retningslinjer om oppførsel, relasjon og handlinger mellom elever og lærere. Hun vil også ha nasjonale retningslinjer for hva skoleledere bør gjøre når overgrep avdekkes. Tidligere barne- og familieminister Laila Dåvøy fikk laget en veileder «Mistanke om ansattes seksuelle overgrep mot barn» i 2002.

– Denne blir i altfor liten grad brukt i norske skoler, sier Lie.

Hun sier også at rektorer ofte ikke tar riktig grep når det kommer opp overgrepssaker.

– Saker hvor lærere er overgripere, havner ofte mellom arbeidsmiljø- og opplæringslov. Min påstand er at rektorer ofte bruker arbeidsmiljøloven i overgrepssaker, som beskytter læreren i stor grad, i stedet for å definere det som en sak som havner under opplæringsloven. Sistnevnte lov tar i mye større grad hensyn til eleven, og innebærer at politi eller barnevern kontaktes med en gang. Hvis skoleledere får høre at barn er utsatt for overgrep i hjemmet, tar de aldri kontakt med foreldrene først. Da går man rett til barnevern eller politi, sier Lie.

 

Politiet prioriterer lærere og barnehageansatte

Politiet får inn mange tips om personer som er mistenkt for å laste ned overgrepsmateriale. Jobber den mistenkte i skole eller barnehage, blir saken prioritert.

I mai fikk politiet i Vestfold en anmeldelse via politiet i Bergen.

– Navnet på en mann i vårt distrikt dukket opp i Dark Room-operasjonen. Vi sjekket og fant ut at mannen jobbet i en barneskole, sier Hege Skar, leder for avsnittet som etterforsker seksualforbrytelser i Vestfold.

Når politiet får anmeldelser om personer som har delt bilder eller chattet i overgrepsforum, sjekker de personens bakgrunn fort.

– Vi sjekker om personen er i daglig kontakt med barn. Dersom den mistenkte bor sammen med barn, eller jobber i barnehage eller skole, blir saken prioritert, sier Skar.

– I denne saken gikk vi rett til tingretten og ba om å få ransake hjemmet og pågripe mannen. Det fikk vi. Få dager etter at anmeldelsen kom, pågrep vi mannen, sier Skar.

Han ble varetektsfengslet i fire uker. Nå er han løslatt og venter på en rettssak. Han er siktet for brudd på lovens paragraf 311, som forbyr all befatning med bilder som seksualiserer barn.

– Det er ikke bare bildedeling man kan bli dømt for. Politiet er like bekymret for seksualiserte samtaler som omhandler barn, som de er for overgrepsbilder, sier Skar.

– Mange starter med å laste ned overgrepsbilder og dele dem. Etter hvert går de over til å chatte om overgrep, etter dette kan veien være kort til å utføre fysiske overgrep. Seksualisert chat kan på den måten være enda mer alvorlig enn bilder, sier Skar.

Saken mot læreren i Vestfold er ferdig etterforsket, og den ligger til vurdering hos påtalemyndigheten. Politiet opprettet to nye utspringssaker på bakgrunn av funn i denne saken, som etterforskes av andre politidistrikt.

 

 

 ​

Fakta

Denne artikkelen finner du også i Utdanning nr.1/2018

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!