Annonse

Minst fem skoleledere i Bærum kommune har fortalt at de har fått munnkurv i vanskelige saker. De har også skriftlige føringer fra rådmannen om «minst to positive historier årlig», forteller Bjørn Sigurd Hjetland i Utdanningsforbundet Bærum. Foto: Marianne Ruud

Skoleledere har fått skriftlige føringer fra rådmannen om «minst to positive historier årlig»

«Kommunen som arbeidsgiver skal ha et godt omdømme», vedtok kommunestyret i Bærum i juni. Selv om retten til ytringsfrihet er grunnlovsfestet, mener skoleledere at slikt legger føringer på dem.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

«Uten å overdrive vil jeg anslå at minst fem rektorer har rapportert til oss om at de har fått munnkurv i viktige saker.» Det uttalte Bjørn Sigurd Hjetland, leder i Utdanningsforbundet Bærum, til lokalavisen Budstikka 1. november.

Utdanning møter ham på kontoret i lokalene til Utdanningsforbundet Bærum i Sandvika i Akershus noen dager etter at reportasjen har stått på trykk i avisen.

– Vi har etterlyst skoleledernes stemme i de utdanningspolitiske debattene. Derfor er det bekymringsfullt at de rapporterer til oss om at de frykter sanksjoner ved å stå fram. Føringene fra skolesjefen og fra seksjonsledere i kommunen har nemlig vært at det er de positive historiene som skal formidles, sier Hjetland til Utdanning.

Han forteller at det i tillegg foreligger en skriftlig føring fra rådmannen om å formidle «minst to positive historier årlig». Det har Hjetland også sagt til Budstikka.

– Selvsagt legger slike føringer opp til visse forventninger til hva skoleledere bør uttale seg om. Samtidig kan slike føringer medføre at politikere, kommuneledelsen og samfunnet går glipp av viktig informasjon som har betydning for politiske beslutninger som fattes, sier Hjetland.

Han legger til at heller ikke lærere tør å stå fram med sin kritikk:

– I Bærum kommune har skolenedleggelser og nettbrett-satsing vært to store skolepolitiske temaer i år. Men fra lærere og skoleledere i kommunen har det vært nesten helt tyst. I tillegg har noen valgt å uttale seg til avisen anonymt. At rådmannen sier at de ansatte har full rett til å uttale seg til media, hjelper lite når de ansatte ikke opplever det sånn, sier Hjetland.

Les: Fem grunner til at jeg aldri går fra lektor til rektor

 

Ble oppringt av skolesjefen

Intervjuet med Hjetland ble førstesideoppslag i Budstikka 1. november. I tillegg til Hjetland hadde avisen intervjuet Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter og kommunaldirektør i Bærum kommune, Kristin Nilsen.

– Oppslaget ble større enn det jeg hadde sett for meg. Men hvordan avisen velger å presentere saken, bestemmer jo ikke jeg, men redaktøren, sier Hjetland.

– Hvordan ble dine synspunkter mottatt av ledelsen i Bærum kommune?

– Da saken sto på trykk, fikk jeg en invitasjon til å stille til en samtale morgenen etter.

– Du ble med andre ord kalt inn på teppet?

– Noen ville vel tolket det dit. Og selv om jeg vanligvis tar slike innkallinger med knusende ro, må jeg si at hjertet mitt slo litt ekstra fort siden oppslaget ble så stort. Men møtet gikk helt fint. Det eneste skolesjefen reagerte på, var at jeg ikke hadde informert henne om oppslaget i forkant og at jeg ikke hadde vært tydelig om bekymringene tidligere, sier Hjetland.

– Jeg burde kanskje sagt fra. Men jeg står for de uttalelsene jeg kom med til avisen, sier han.

– Kan ikke dere tillitsvalgte, som jo har en litt friere stilling, si fra om kritikkverdige forhold?

– Det kan vi, og det gjør vi. Men av og til kommer også vi opp i vanskelige situasjoner. Vi får sakspapirer og tilgang til informasjon i forkant av at politiske beslutninger fattes, men med streng beskjed om at informasjonen er en del av interne saksforberedelser. Og så, når beslutningen er fattet, da skal vi forholde oss lojalt til vedtaket. Av og til føles det som en Kafka-prosess, sier Hjetland.

Les: «Mange vegrer seg for å bli skoleledere» 

 

Etterlyser større takhøyde

Han peker også på at kravet om å holde seg til fakta gjør at mange ikke tør å ytre seg.

– Det å holde seg til fakta er noe vi alle forsøker å gjøre. Men når informasjon skal gå fra rådmannen til kommunalsjefen til seksjonsleder til rektor til avdelingsleder til lærerne til foreldrene, får vi lett en slags kommunal hviskelek. Da kan noe selvsagt bli feiloppfattet på veien. Dersom noen skriver noe i avisen som skulle vise seg å ikke stemme, må det være mulig å ta til motmæle og korrigere eventuelle misoppfattelser. Det bør det bli større takhøyde for, sier Hjetland og legger til:

– Lytter man ikke til grasrota, til dem som har skoene på, vil det få konsekvenser. Det fikk selv Utdanningsforbundet erfare under storstreiken i 2014. Og de fleste fikk vel med seg at det i årets 1. mai-tog møtte opp lærere med plakater med påskriften «Jeg er Malkenes».

– Når skoleledere eller lærere har forsøkt å gå tjenestevei, men ikke blitt lyttet til, må de kunne ytre seg i offentligheten. Ledere må lytte og undersøke hva som ligger i en eventuell kritikk, i stedet for å møte all kritikk med å gå i forsvar, sier Hjetland.

 

– Det er ikke bare i Oslo-skolen at ytringskultur er et tema?

– Omdømmetenkningen har spredt seg, men i varierende grad. Til en viss grad er det forståelig. For både skoleadministrasjonen, politikere, skoleledere og lærere ønsker jo at skolen skal ha et godt omdømme blant elever og foreldre. Da er det ikke alltid lett å la seg begeistre av å få kritikk. 

Hjetland mener trygge ledere og trygge ansatte er det som skal til for å bygge en god ytringskultur.

Professor: Dette er oppskriften på god skoleledelse 

 

Vedtok at arbeidsgiver skal ha et godt omdømme

Da samarbeidsutvalget i Bærum kommune i juni 2018 skulle vedta nye etiske retningslinjer for kommunen, fremmet Stein Stugu fra partiet Rødt i Bærum følgende forslag: «Ytringsfrihet gjelder for ansatte i Bærum kommune. Ansatte i Bærum kommune har rett til å ta opp faglig uenighet, internt og eksternt. Dette er hovedregelen og begrenses kun der det kommer i strid med andre lover og regler, som eksempel hensyn til personvern og andre uttrykkelig konfidensielle opplysninger. Det er et lederansvar å legge til rette for åpenhet og ytringsfrihet.» 

Forslaget falt mot stemmene fra Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet. De ansatte i Bærum kommune anket saken til formannskapet. Men forslaget ble nedstemt også der. I Budstikka skriver Stugu: «Kritikk er ikke illojalt, det er snarere å være lojal til en virksomhets samfunnsoppdrag». 

Kommunestyret har vedtatt at «Bærum kommune som arbeidsgiver skal ha et godt omdømme». Det fikk Harald Sævareid, gruppeleder i Bærum SV til å skrive følgende i Budstikka: «Når dette er vedtatt, kan enkelte finne det formålstjenlig å stanse ytringer fordi hensynet til omdømmet er målet. Andre kan unnlate å ytre seg fordi de opplever at det ikke er ønskelig og dermed karrierehemmende.» Han skrev også: «Alle ansatte må ha en opplevelse av at det er trygt å ytre seg innad i kommunen og i det offentlige rom.» 

«Verken positiv omdømmebygging eller kommunens retningslinjer er til hinder for at ansatte kan ytre seg om kritikkverdige forhold», uttalte Høyres gruppeleder Bjørn Røtnes til Budstikka. 

I Budstikka skriver rådmann Erik Kjeldstadli: «Kommunens verdier er åpenhet, mot og respekt. Alle ansatte har derfor rett til å kunne kontakte og uttale seg til media, også i de omstridte spørsmålene innad i kommunen, selv om det skulle vise seg å være ubehagelig for kommunen. Vi skal heller ikke legge bånd på deltagelse i det offentlige ordskiftet. Det er viktig for meg å slå fast at kommunens ledere og medarbeidere har ytringsfrihet, og det er en rettighet vi skal respektere høyt.» 

 

Rektor Bjørn Bolstad er ikke redd for å ytre seg

Få skoleledere ytrer seg like aktivt som rektor Bjørn Bolstad på Ringstabekk skole i Bærum. Bolstad var tidligere leder for Skolelederforbundet i Bærum. På bloggen «En rektors bekjennelser» skriver han hver uke om et nytt skolefaglig tema. 

– Jeg begynte å blogge fordi jeg mener andre kan bli inspirert og lære av vår skole. Bloggen min har nå rundt 1000 lesere per uke, forteller Bolstad. 

Utdanning møter Bolstad og avdelingsleder Linda Bergwitz på rektors kontor en fredag ettermiddag midt i november. 

For Bergwitz er debatten om ytringsfrihet for skoleledere spesielt interessant. Hun var tidligere nestleder i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet. I tillegg til å være avdelingsleder på Ringstabekk, tar hun nå skolelederutdanning. I februar, fem måneder etter at hun begynte i jobben på Ringstabekk, ble hun valgt til styremedlem i Bærum SV. 

– Etter å ha blitt valgt inn i SV, gikk jeg til rektor og fortalte at jeg kom til å ytre meg om skolepolitikk i Budstikka. Det ble godt mottatt. Bare du presiserer at du uttaler deg som SV-politiker og ikke på vegne av skolen, er det bare å stå på, sa rektor. Det satte jeg pris på. Jeg lurte jo litt på hvordan han ville takle å ha en aktiv politiker i staben, sier hun. 

I april i år skrev Bolstad blogginnlegget «Ytringsfrihet og ytringsplikt – hvor går grensen?». Her problematiserer han de dilemmaene ansatte på alle nivåer i skolesektoren opplever. 

– Det viktigste er ikke hva kommuneledelsen sier om ytringsfrihet, men hva de gjør, sier Bolstad.

 

Ble bedt om å tie

I blogginnlegget skriver han om da han for mange år siden var uenig i en skolefaglig beslutning og skrev et innlegg til lokalavisen. Han presiserer at historien ikke handler om dagens rådmann eller skolesjef: «Før jeg sendte teksten til avisen, drøftet jeg med daværende skolesjef – min leder – om det var akseptabelt at jeg gjorde det. Etter en stund fikk jeg dette svaret: «Jeg har drøftet dette med rådmannen, og vi mener begge at du ikke bør sende dette til avisa. Som ansatt i kommunen skal ikke du polemisere med lokalpolitikerne – som er dine arbeidsgivere. Lydig som jeg var, sendte jeg ikke leserinnlegget til avisen.» 

– Du skriver at de nevnte lederne kanskje ville snakket om ansattes lojalitetsplikt og særlig om lederes lojalitetsplikt. Fører lojalitetsplikten til at skoleledere ikke ytrer seg? 

– Som ledere har vi selvsagt en lojalitetsplikt til våre overordnede. Men lojalitetsplikt må ikke forveksles med lydighet, sier Bolstad. 

– Leder Bjørn Sigurd Hjetland i Utdanningsforbundet Bærum sier at minst fem rektorer har rapportert om munnkurv i viktige saker og at mange frykter sanksjoner. Hva er din kommentar til det? 

– Jeg kjenner meg ikke igjen. Likevel tviler jeg ikke på at Hjetland snakker sant. Som skoleledere har vi et stort ansvar og må veie ulike hensyn opp mot hverandre. I saker med steile fronter er nok mange forsiktige med å ytre seg i media. Tillitsvalgte er friere og kan lettere ytre seg, sier Bolstad. 

– Det er nyttig å lytte til alle parter, sier Bergwitz.

 

Ikke lett å hilse all kritikk velkommen

Bolstad mener en grunn til at skoleledere er tause er at det er tidkrevende å skrive. 

– Dessuten opplevde jeg at et innlegg jeg skrev til lokalavisen, ikke ble publisert. Avisene velger selvsagt selv hva de vil publisere. Men når skolelederes stemmer etterlyses, kan de jo ha forsøkt å ytre seg, men ikke nådd frem. 

– Fører omdømmetenkningen til at det er vanskelig å ytre seg kritisk? 

– Både arbeidsgiver og vi som skoleledere har fått vite at vi skal hilse kritiske ytringer velkommen. Men vi ledere er også mennesker. Da er det ikke lett å hilse all surmaget sutring velkommen. 

– Da lektor Simon Malkenes kritiserte inntaksordningen til videregående skole for å gå utover sårbare elever, så var det vel ikke surmaget sutring? 

– Nei da. Såkalt systemkritikk kan være bra. Men kritikk er ikke alltid med på å bringe verden fremover, sier Bolstad. 

Bergwitz legger til: – Det er fortsatt viktig å diskutere ytringskultur og omdømmetenkning blant skoleledere og lærere. Dette angår flere enn bare dem som jobber i Oslo-skolen. I det siste har vi kunnet lese flere artikler og innlegg fra lærere og tillitsvalgte om temaet i Budstikka, sier hun.

 

Fakta

Denne reportasjen stod først på trykk i Utdanning nr. 14/2018.  

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!

Fakta

Denne reportasjen stod først på trykk i Utdanning nr. 14/2018.