Annonse

- Gunnar veit at han er en god lærer. Men komplimenter gjør ham alltid forlegen, gliser Rahman Chaudry mens favorittlærer Gunnar Skåum rødmer lett. Foto: Kirsten Ropeid

Elevlederen skryter av filosofilæreren som «gjorde folk av meg»

– Det var filosofitimene hos Gunnar som gjorde folk av meg, sier Rahman Chaudhry.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

Nøyaktig ett år etter at Rahman, som nå er nyvalgt leder i Elevorganisasjonen, hadde sin siste skoledag, sitter han igjen i sola i Oslo Katedralskoles skolegård.

Han sitter sammen med sin lærer i historie og filosofi. Eller «Norges smarteste mann», som han kalte Gunnar Skåum da Utdanning ba om en favorittlærer.

 

 

Fakta

Rahman Chaudhry (19) er leder i Elevorganisasjonen, organisasjon for elever og lærlinger. Født og oppvokst i Oslo.

Sønn av tidligere stortingsrepresentant Akthar Chaudhry (SV) og Khilat Chaudhry, tidligere bydelsutvalgsmedlem (Ap).

 

Gunnar Skåum (62) er lektor ved Oslo Katedralskole siden 1987. Født i Tønsberg og utdannet ved Universitetet i Oslo med hovedfag i nordisk, historie mellomfag og statsvitenskap mellomfag.

Skåum har vært lærerrådsleder og medlem av skoleutvalg og driftsstyre, samt tillitsvalgt i Utdanningsforbundet.

 

Begge titter nostalgisk opp mot klasserommet under skråtaket der de gjennom fjoråret hadde heftige møter med filosofien, med klassekamerater og med hverandre. I andre klasse hadde Chaudhry Skåum i historie.

– Det morsomste var eksistensialismen. Hele klassen kom i en eksistensiell krise. Er det ingen meining med livet, eller er det, sier Rahman.

– I filosofi kan eleven ha faktafeil, men ingen kan ha feil syn på hva sannhet er. Eller frihet. Derfor blir faget så levende, sier Gunnar Skåum.

– En filosofisk debatt er ikke som en debatt om politikk. I filosofien er det ingen som skal vinne. Men et fenomen skal belyses fra så mange vinkler som mulig, fortsetter han.

– Og nettopp derfor skylder jeg Gunnar så mye, sier Rahman.

– Jeg kom tidlig med i interesseorganisasjoner og ungdomspolitikk. Der skal vi jo vinne debatten hele tida. Men var noen i filosofitimen overbevist om at deres standpunkt til et filosofisk spørsmål var det eneste rette, da var Gunnar der med en gang og viste dem at slik var det ikke. Det lærte meg å samtale med folk på skikkelig vis, sier Rahman.

 

Gunnar Skåum blir tydelig rørt av dette, og Rahman Chaudhry gliser:

– Gunnar veit at han er en god lærer. Likevel gjør komplimenter ham alltid forlegen, sier han.

Derfor prøver Skåum å bytte tema:

– Historie og filosofi er krevende fag, sier han.

– Først skal du ta inn en masse kunnskap, men det er bare begynnelsen. Deretter skal kunnskapen settes sammen. Meininger og synspunkter skal plasseres i en sammenheng, sier han, og har gitt Rahman et nytt stikkord:

– Og det er nettopp å hjelpe oss til å sette sammen kunnskap som Gunnar er bedre til enn andre.

– Kan du røpe metoden?

– Det er jo bare at en elev holder en innledning, og så blir det diskusjon. Det blir jo ikke noe gøy hvis bare jeg står og prater, så elevene må innlede etter tur. Diskusjonen stopper ikke når timen stopper. Den fortsetter i din egen utvikling ved at du fortsetter å reflektere.

– Kan dårlige elevpresentasjoner skape slike debatter?

– Presentasjonene blir ikke dårlige når noen setter standarden. Det er viktig å ansvarliggjøre elevene. Dessuten velger elevene sjøl hva de vil snakke om.

– Det var jo det som var kult; at vi fikk det ansvaret, sier Rahman.

– Det lå mye av både ansvar og arbeid i presentasjonene, fortsetter han.

 

– Jeg presenterte Friedrich Nietzsche og «Slik talte Zarathustra». Det var skikkelig vanskelig, og det tok land tid. Men jeg lærte mye, sier han, og høster taktfaste nikk fra Gunnar:

– Læring er vanskelig og langsomt. Kunnskap er ikke noe du har på mobilen. Skal du kunne bruke kunnskapen, må du ha den inne i deg. Dette legges det dessverre ikke nok vekt på i skolen i dag, sier Gunnar Skåum.

– Du må øve mye for å lære deg å sette informasjon inn i en kontekst, bekrefter Rahman Chaudhry.

– Til det er diskusjoner fint. Jeg tar til meg informasjon mye lettere når jeg får drøfta det, sier han.

– Diskusjoner tar tid. Tidsklemme og tidstjuver er ord som går igjen i skoledebatten. Hvordan blir det tid til å gå igjennom alt som skal gjennomgås når det skal debatteres hele tida?

– Vi har ikke pensum lenger, men mål. Og målet i historie- og filosofifaget er refleksjon. Da må vi bruke tida på det, sier Skåum rolig.

 

– Jeg har vært nestleder i Elevorganisasjonen dette første året etter videregående og blitt svært godt vant til å høre ordet «stofftrengsel». Problemet med alt som skal stappes inn i en skoletime, er en gjenganger i skoledebatter, sier Chaudhry.

– Men jeg hørte aldri noe om det i disse timene, sier han.

Gunnar skifter tema:

– Vi var jo på tur!

– Til Leipzig, nikker Rahman.

– Det er en annen ting jeg må takke Gunnar for. Han fikk oss med i Europeisk ungdomsparlament, sier han.

 

Ifølge nettsida til Senter for internasjonalisering av utdanning er Europeisk ungdomsparlament et politisk uavhengig læringsprogram rettet mot elever og lærere i videregående skole.

– Høydepunktet var da jeg fikk være med på den internasjonale sesjonen i Leipzig i Tyskland. Bare å få komme dit var jo en opplevelse. På toppen av det fikk vi intense dager med diskusjoner med 300 andre ungdommer. Sjøl var jeg med i debatten om europeisk forsvarspolitikk, forteller Rahman.

På grunn av verv i Elevorganisasjonen har han ennå ikke begynt en formell utdanning.

– Etter å ha hørt på deg virker det ikke usannsynlig at du blir lærer sjøl. Er det noe du kan komme til å vurdere?

– Framtidsdrømmen min er å bli historielærer. Her, på denne skolen, sier Rahman Chaudhry.

 

Fakta

Denne artikkelen finner du også i Utdanning nr. 13/2017.

_____________________

 

Hei!

Kommentering av artikler er ikke tillatt mellom midnatt og 06:00.
Velkommen tilbake!

 

_________________________

Fakta

Denne artikkelen finner du også i Utdanning nr. 13/2017.