Særlig motiverte elever har fått egen forskerklasse

Målet med forskerklassen er å gi elevene et realfagsløp med full fordyping i alle realfag. Til det har elevene det første året fem timer mer i uka enn andre studieforberedende elever på trinnet, og tre timer mer det andre året. Noen tredje klasse finnes ennå ikke, for de første elevene begynte høsten 2015.

– Ved Kongsbakken har vi hatt et godt tilbud til svake elever. Mitt inntrykk er at de flinkeste er blitt glemt. Dette er et forsøk på å gjøre noe med det, sier lektor Joachim Sveia Knutsen. Han er en av hovedlærerne for forskerklassen på andre trinn.

– De mest motiverte, som har lyst på noe ekstra, supplerer kollega Oddrun Johnsen.

Hun understreker at snittkarakteren fra ungdomsskolen er omtrent lik for elevene i forskerklassen som for skolen som helhet.

Vi er på et arbeidsrom for lærere, helt oppe under taket i søndre hjørne av det staselige bygget som troner som et slott over Tromsø bysentrum, og som er Kongsbakken videregående skole.

Øvelser og forsøk

Massevis med praktiske øvelser og forsøk skal være karakteristisk for undervisninga i forskerklassen. Klassen har dessuten relativt tett kontakt med fagmiljøer utafor skolen.

Nå holder elevene i andre klasse på med å måle luftkvaliteten i byen. Elevene har bygd og programmert hvert sitt måleapparat med en sensor som samler inn data om luftkvaliteten. De henger boksen på sekken og måler mens de går fram og tilbake til skolen. Men de er også ute på spesifikke målinger. Elevene er delt i grupper, og gruppene bestemmer sjøl hva de vil undersøke. Resultatene deres vil bli brukt i en masteroppgave ved Universitetet i Tromsø.

I fjor var de samme elevene på besøk ved Nasjonalt senter for romrelatert opplæring (Narom) på Andøya i Vesterålen. Der bygde de en liten satellitt som de sendte opp. Dette er bare toppene i det sterkt praktisk-orienterte undervisningsopplegget.

Mens vi prater, kommer det inn melding om at et viktig mål for opplegget i tredje klasse er kommet nærmere rekkevidde, nemlig at elevene skal få mulighet til å ta deler av forberedende prøve for å studere (examen philosophicum; ex. phil) i skoletida. Rektor rapporterer om positive tilbakemeldinger fra universitetet.

– Er ikke praktiske forsøk og muligheter til å se og oppleve utenfor klasserommet eksempler på tiltak som er særlig viktig for de svake elevene?

– Bare delvis. I realfag forutsetter praktiske forsøk et større modningsnivå enn det vi kan vente oss av de svakeste elevene, sier Joachim Sveia Knutsen.

– De svakeste skal bestå eksamen. Det er ikke den rette motivasjonen for å delta i dette opplegget, sier Oddrun Johnsen.

Tverrfaglig

De trekker inn et anna aspekt:

– Dette opplegget gir gode muligheter for å knytte fag sammen og slik hjelpe elevene til å se helheten, sier Joachim Sveia Knutsen.

– Det tydeligste eksempelet er kanskje samfunnsfag og naturfag. Overføringsmulighetene er mange, det er bare å nevne klima og miljø. Og når vi drøfter i naturfag, henter vi metoden fra samfunnsfagene, sier han.

– Når vi har samfunnsfag, er ikke interessen fra elevene mindre enn i realfaga, supplerer Oddrun Johnsen.

– Er ikke det å se sammenhenger og skape helhet på tvers av fagene nok et tiltak som også gagner svake elever?

– Det kunne det godt vært. Men det hadde vært vanskelig å få til i et vanlig skoleløp, sier Oddrun Johnsen.

Få valgmuligheter

– Elevene i forskerklassen er sammen i langt flere fag enn andre studiespesialiserende elever. Når de først har begynt i forskerklassen, har de langt færre valgmuligheter, sier Joachim Sveia Knutsen.

– Det vanlige på videregående trinn 2 er at elevene har fire timer norsk, tre timer historie pluss gymnastikk i egen klasse. Resten av faga har de i andre grupper. Å få samkjørt undervisninga, slik at vi kunne fått til et liknende samarbeid om fag-overskridende tema, er så krevende at det omtrent er umulig, sier Joachim Sveia Knutsen.

– Alle lærerne som har forskerklassen på andre trinn, samles til faglag hver andre uke, fortsetter han.

– Da planlegger vi og diskuterer alle sider av arbeidet i klassen. Dette er svært nyttig. Men skulle jeg hatt slike møter med lærerne for alle elevene jeg underviser, måtte jeg hatt til sammen åtte faglag. Da hadde jeg ikke fått tid til stort mer, sier han.

Høy trivsel

De to trekker fram at forskerklassene skårer høyt på trivsel i elevundersøkelsene. De meiner at det at elevene er sammen i nær sagt alle fag er en viktig grunn til det gode miljøet.

– De spiller hverandre gode, sier Joachim Sveia Knutsen.

– En samla klasse som ikke deles i ulike fag, gir altså store fordeler, meiner dere. Betyr det at dere meiner valgfriheten i videregående skole er blitt for stor?

– Jeg har reflektert rundt det og kommet til at det gamle linjesystemet utvilsomt hadde kvaliteter vi har mista, sier Joachim Sveia Knutsen.

– Jeg forstår hva du meiner. Men samtidig ser vi at psykologi er det mest populære tilvalgsfaget på denne skolen. Jeg ser ikke hvordan vi skulle gitt alle som har lyst et slikt tilbud i et linjesystem, sier Oddrun Johnsen.

– Har noen sagt at navnet «forskerklassen» er litt blærete?

– Nei, svarer de i kor.

Nerdeklassen

Alexander J. Halvorsen og Andreas Gravrok, andreårselever i forskerklassen, konstaterer rolig at de går i nerdeklassen. De oppfattes som det av de andre elevene.

– Men vi har også stempla oss sjøl slik, litt på kødd, men det er også reelt, sier Alexander.

De to meldte seg kjapt til en samtale med Utdanning, og ofrer med det litt av forberedelsene til den kommende fysikkprøven.

De understreker at elevene i forskerklassen ikke er smalspora faginteresserte: Når skolen arrangerer løpestafett i Telegrafbukta, er det forskerklassen som vinner, konstaterer de stolt.

– Det beste med forskerklassen er det sammensveisa klassemiljøet. Det har gjort at jeg har overlevd i videregående så langt, sier Alexander.

At klassen er sammen i så mange fag, er i seg sjøl med på å styrke samholdet, understreker de to.

– I tillegg legger lærerne stor vekt på det sosiale. Den første høsten starta med at vi dro til Skibotn, hele klassen. Da hadde lærerne laga et opplegg som var vel så mye sosialt som faglig, sier Alexander.

Klikker

Han meiner det lett blir dårlig miljø med mange klikker i videregående skole. Fra klikken sin skuler elevene mistroisk mot medelever. Risikoen for å bli vandrende aleine mellom klikkene er stor. Dette tror han i stor grad kommer av at elevene kjenner hverandre dårlig, fordi de bytter grupper hele tida. Samtidig forutsetter undervisninga at elevene samarbeider.

– Men det er ikke lett å ha tiltro til at en du ikke kjenner vil stille opp og yte noe i samarbeidet. Det blir mye usikkerhet og mistillit. I forskerklassen kan jeg samarbeide med absolutt alle, sier han.

Se, høre og lukte

Andreas trekker fram den sterke satsinga på å gjøre undervisninga praktisk som verdifull. Ifølge ham synes de fleste mennesker det er kulere å gjøre enn å lese.

– Å gjøre ting, se, høre lukte, skaper et større engasjement, sier han, og får støtte av Alexander.

– Lese har vi gjort siden barneskolen. Men vi lærer mest av praktiske og personlige erfaringer, sier han.

Muligheten for tverrfaglighet setter de også pris på.

Begge er enige om at forventningene ikke var enorme da de begynte.

– Men realfag var det jeg ønska meg. Dette andre, med turer og praktiske oppgaver var bonus, sier Andreas.

Nå har begge guttene store forventninger om å kunne starte opp med ex. phil alt på tredje trinn i videregående.

– Tiltakene er særlig egna for svake elever

Praktisk, konkret og utforskende realfagsundervisning er svært viktig for svake elever, sier professor i matematikkdidaktikk ved Universitetet i Agder, Anne Berit Fuglestad.

Hun kjenner ikke arbeidet i forskerklassen ved Kongsbakken videregående skole, men konstaterer at prinsippene de arbeider etter, med mye konkret og praktisk undervisning, er trekk som er viktige for alle elever, også de som oppfattes som svake. 

– Å oppdage sammenhenger med utgangspunkt i praktiske situasjoner utvider muligheten for å gå inn i det teoretiske, sier Anne Berit Fuglestad.

– Alle elever har størst sjanse til å forstå matematiske sammenhenger når de sjøl får lov til å eksperimentere og utforske mønstre og systemer, gjerne med konkrete hjelpemidler. Dermed lærer de seg å oppfatte og gjenkjenne sammenhenger, sier hun.

Fuglestad trekker også fram betydningen av motivasjon.

– Tilknytning til egne interesser skaper motivasjon. Klarer læreren å lage ei oppgave med utgangspunkt i noe eleven er opptatt av, kan en helt ny interesse for faget hentes fram. Og det kan vise seg at de elvene vi tror er svake kan se sammenhenger med konkrete hjelpemidler like godt og bedre enn de som vi oppfatter som sterke, sier hun.

Tverrfaglighet er også viktig for at elevene skal kunne se at mønstre, strukturer og relevans i ett fag gjentas i et anna, ifølge henne.

Og igjen er det svake elever som er mest avhengige av at lærerne arbeider tverrfaglig for å kunne se slike sammenhenger.

– Det er flott at Kongsbakken videregående skole har oppretta en klasse der lærerne legger spesielt stor vekt på konkret og tverrfaglig undervisning. Vi trenger slike piloter som går foran og gjør ting annerledes.

– Men erfaringene de gjør, må deles og formidles til andre lærere, slik at de kan komme flere elever til gode. Ikke minst de svakeste elevene vil som sagt ha svært stort utbytte av slike undervisningsgrep, sier Anne Berit Fuglestad.