Annonse

Andre- og femteklassinger ved Brundalen skole lærer hvert år om biologisk mangfold i vann. Her viser lærer Lise Brøseth fram rumpetroll til elevene Sara, Maiken og August, for anledningen på Høvringen i Rondane. Foto: Hans Skjong

Femteklassinger lærer opp andreklassinger i vannkanten

Elevene på Brundalen skole får løpe rundt i vannkanten og være miniforskere, og femteklassingene lærer opp andreklassingene. – Det du forklarer selv, lærer du også mye bedre, og husker i lengre tid, sier lærer Lise Brøseth.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

«Hva ser dere her da?» spør Lise Brøseth elevene. «Rumpetroll!» svarer elevene i kor. På fjellet på Høvringen i Rondane viser Brøseth frem en liten dam med rumpetroll i til elevene.

Til vanlig går elevene ved Brundalen skole i Trondheim, som hvert år har et prosjekt om biologisk mangfold i og rundt ferskvann og saltvann med søkelys på bærekraftig utvikling. Elevene som var på Høvringen i månedsskiftet, hadde prosjektet i fjor, og de så på livet i vannet i nærområdene rundt skolen i Trondheim. Dagens rumpetroll-inspeksjon er ikke en del av selve prosjektet.

Lise Brøseth er kontaktlærer for elevene.

– Noe av det viktigste er å bevisstgjøre barna om at livet i vannet er mer enn det som kanskje utspiller seg ved første øyekast. I tillegg er det veldig fint å spinne videre på nysgjerrigheten til barna. For de er naturlig nysgjerrige, og det må vi bruke for alt det er verdt, sier Brøseth.

– Hvis barna får forske litt i nærmiljøet selv, sprer de nok det glade budskapet om miljøvern videre til foreldrene, sier Brøseth.

 

Tips til vannprosjekt

1. Bruk nærmiljøet.

2. Jobb på tvers av trinn, det er veldig mye læring i det. Elevene lærer mye av å lære bort til yngre elever.

3. Bruk en god del tid på forarbeid og la elevene få vandre rundt og drive med eget forskningsarbeid når de er ute i felten.

 

 

Jobber sammen på tvers av trinnene

Prosjektet innebærer at elever i 2. og 5. klasse sammen lærer om det biologiske mangfoldet i både ferskvann og saltvann. Og at femteklassingene lærer bort til andreklassingene.

– De aller fleste femteklassingene syntes det var fint og lærerikt å jobbe med de yngre elevene, og de kjenner et ansvar for dem. De var faddere for dem da de gikk i fjerdeklasse, så de kjenner hverandre fra før. Det var noen på femtetrinnet som kanskje syntes at de yngre elevene trengte litt vel mange forklaringer under prosjektet. Men generelt tror jeg at barn lærer veldig mye av å forklare selv. Det du forklarer selv, lærer du også mye bedre og husker det i lengre tid, sier Brøseth.

I tiden før og etter prosjektet diskuterte lærerne og elevene hvordan mennesker påvirker naturen. Slik skulle elevene få en økt forståelse for bærekraftig utvikling. Prosjektet var tverrfaglig, og det var knyttet til flere kompetansemål i naturfag, norsk og matematikk. 

 

Opprørt av plasthvalen

Hun sier at elevene ble veldig opprørt av «plasthvalen» som ble funnet på Sotra i Hordaland denne våren. Forskere måtte avlive en syk hval som hadde 30 plastposer i tarmen.

– Den hvalen gjorde inntrykk på elevene. Vi er nå ute og rydder i fjæra i nærområdet, og vi ser hvor mye kjipt det er som driver i land. En annen gruppe ryddet i fjæra forrige uke, og bare en uke siden det ble ryddet her sist, er det allerede kommet mye søppel, sier Brøseth.

Hun sier at de har jobbet for at prosjektet blir noe elevene skal kunne ta med seg videre i skolehverdagen og diskutere videre på skolen.

– De får forske på egenhånd, og det er litt friere rammer. Generelt tror jeg vi lærere kan være flinkere til å ta med elevene ut i naturen, sier Brøseth.

Hun sier de har forberedt seg ved å se på artsbøker, artsnøkler og blitt kjent med de ulike artene, slik at elevene kan bestemme dem.

 

Regning inn i flere fag

Det er blant annet et mål at elevene skal integrere regning i andre fag enn matematikk.

– Andreklassingene kan jobbe med telling og systematisering av artene. Femteklassingene arbeider mer med statistikk over artene de har funnet, sier Brøseth.

– Jeg husker at vi i min tid som elev var og titta på livet i fjæra og løfta litt på krabber og tang og tare. Hvordan skiller dette prosjektet seg fra mer tradisjonelle ekskursjoner?

– Jeg tror vi går litt mer i dybden her, både med tanke på søkelyset på det biologiske mangfoldet og artsmangfoldet. Det handler ikke bare om å finne noen krabber eller titte litt på tang, selv om det må sies at elevene alltid syns krabber er spennende. Elevene får drive med mer systematisk bestemmelse av arter, og i tillegg har vi faddersamarbeidet hvor de eldre elevene får jobbe med de yngre elevene, sier Brøseth.

 

– Naturlig med tilknytning til skolesekken

Brundalen skole er tilknyttet Den naturlige skolesekken, og de har fått prosjektmidler og veiledning fra dem.

Eldri Scheie er prosjektleder for Den naturlige skolesekken. Hun anbefaler andre lærere som vil ha prosjekter om biologisk mangfold å starte i det små.

– Ikke gap over alle trinn og alle elever med en gang, da kan det bli litt overflatisk, sier Scheie.

Hun sier lærere bør gjøre prosjektet til et fellesanliggende for hele skolen og involvere både skoleledelsen og andre lærere.

Eldri Scheie mener lærere bør søke for å få et bredere nettverk, men også for å delta på gode fagdidaktiske møter om bærekraft med andre lærere. 

– Bare 25 prosent av midlene fra Den naturlige skolesekken skal brukes på utstyr. Resten skal brukes til frikjøp for å utvikle undervisningsopplegg ved egen skole, nettverkssamlinger og til samarbeid med eksterne aktører, opplyser hun.

 

Nyhetsbrev


Meld deg på!


 
 

Fakta

Denne artikkelen er også publisert i Utdanning nr. 12/2017

 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!

Fakta

Denne artikkelen er også publisert i Utdanning nr. 12/2017