Lærer elevene i 5. og 7. klasse pengevett

Nå var det ikke egen nysgjerrighet som motiverte Kyseth, men et ønske om å lære elevene privatøkonomi. Læreren på 7. trinn ved Korta skole i Oppland brukte læringsverktøyet Lærepenger, og leksjonen handlet om budsjett.

– Materiellet har en link til Statens institutt for forbruksforskning, SIFO, hvor du kan legge inn nøkkeltall som alder og kjønn på alle familiemedlemmer og få opp et forslag på budsjett. Elevene fikk i lekse å spørre hjemme om tallene stemte, sier Kyseth.

Da var det mange som for første gang snakket med foreldrene om egen familieøkonomi og hva foreldrene tjener. Nå har flere av elevene forhandlet med foreldrene sine om å få lønn for å gjøre oppgaver hjemme, forteller Kyseths kollega Miriam Kjelsberg, som underviser på 5. trinn.

– De har laget et skjema med for eksempel støvsuging 5 kroner, rydde rommet 3 kroner og så videre. Nylig fortalte ei jente at hun hadde tjent 43 kroner den uka.

Kyseth oppfordrer elevene til å be om ukelønn.

– Da lærer de å disponere pengene sine. Også når de skal på ferie, er det lurt å få en sum. Da kan de kjøpe seg en is når de har lyst på det. Men da må de også sørge for at de ikke bruker opp alle pengene med en gang.

Enkelt å bruke

Korta skole bruker Lærepenger for andre gang. Kyseth, Kjelsberg og inspektør Else Haugen er alle begeistret for verktøyet. De synes det er enkelt å bruke, og det kommer gryteferdig med lærerveiledninger som kan brukes som manus. Lærerne må selvfølgelig forberede seg, men når de er i klasserommet, kan de kjøre opplegget på en interaktiv tavle mens elevene følger med. Deretter gjør elevene oppgaver. 7.-klassingene har hatt det som hjemmelekse, mens 5.-klassingene gjorde dem på skolen den dagen Utdanning var på besøk.

– Er det noe dere ikke er fornøyd med?

– Det er litt vanskelig å forstå hvordan vi skal kunne kontrollere elevenes resultater når de har løst oppgaver. Det kunne vært en veiledning for læreren som en grunnleggende informasjon om hvordan det fungerer, mener Kyseth.

Oppfordring til foreldrene

– Er det ikke først og fremst de foresattes ansvar å lære barna privatøkonomi?

– Både ja og nei. Det er mål i læreplaner, så det er naturlig at skolen gjør det. Men det holder ikke å ha dette for å forhindre at ungene havner i luksusfellen. Vi oppfordrer foreldrene til å følge opp, sier Kyseth.

– På 5. trinn har vi skrevet på ukeplanen hvilke temaer vi har, med oppfordring om for eksempel å snakke med ungene om hva varer koster. Vi ber dem relatere det til kilopris, forteller Kjelsberg.

At kiloprisen på godteri er 139 kroner, når det på plakaten står 13,90, har vært overraskende for mange av ungene.

– Ser dere betenkeligheter ved å bruke materiell levert av DnB, som er en kommersiell aktør?

– Det er så mange kommersielle aktører at skulle vi styrt unna dem, ville vi gjort det vanskelig for oss sjøl, sier inspektør Else Haugen.

– Det ville være dumt ikke å ta imot reflekser og refleks-vester, for eksempel. Samtidig prøver vi å være bevisste på dette når det er reklameverdi involvert.

 – Gøy! svarer Magnus Moslet Evensen (t.v.) og Noah Alexzander Iversen Knutsen (5A) i kor når Utdanning spør hvordan det er å holde på med Lærepenger.

– Er det bare gøy, eller lærer dere noe også?

Guttene ler og forsikrer om at de lærer mye. – Og så kunne vi litt fra før, da, sier Noah, og får bekreftende nikk fra Magnus.

Eline Haugstulen (t.h.) og Thea Jostad (5B) har begge forhandlet med foreldrene sine og blitt enige om å få betalt for småjobber de gjør hjemme.

– Er det ikke lettere bare å be mamma og pappa om å få penger?

– Nei, svarer Eline kontant.

– Det er bedre å tjene selv, nikker Thea.

– Vi kan bestemme selv over våre egne penger, opplyser Eline, og Thea utdyper:

– Hvis du får penger i gave, kan du bestemme selv, men hvis du får 100 kroner av mamma, kan hun bestemme at det skal brukes på mat, for eksempel.