Annonse

Det kan virke som om gode karakterer ikke beskytter mot psykiske plager i samme grad som det gjorde før. Bobiwankanobi/Istockphoto

Skoletrivsel er blitt viktigere for psykisk helse

Å trives på skolen er blitt viktigere for ungdommens psykiske helse i dag enn det var for 20 år siden.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

Rusmisbruk blant ungdom går ned, det samme gjør ungdomskriminaliteten. Skoleprestasjonene blir bedre, og ungdommene er bedre venner med foreldra. Likevel viser flere undersøkelser, med Ungdata-undersøkelsene i spissen, at stadig flere ungdommer sliter med psykiske plager, som stress og depresjoner.

Ungdata-undersøkelsen i Oslo viser at økningen har vært sterkest de siste ti åra. Mellom 2006 og 2015 økte andelen av jenter mellom 14 og 17 år som er plaget av depressive symptomer fra 17 til 26 prosent.

 

Jenteproblem

For gutter i Oslo har det ikke vært en tilsvarende økning i perioden. Tvert om har andelen gutter som ikke har problem i det hele tatt, økt fra 8 til 13 prosent, ifølge de samme undersøkelsene.

Om årsakene til at flere jenter får problemer, reiser undersøkelsene på mange områder flere spørsmål enn de gir svar.

– Flere studier tyder imidlertid på at det er blitt viktigere enn før for ungdommenes psykiske helse at de trives på skolen, sier Mira Aaboen Sletten.

Hun er forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) og Høgskolen i Oslo og Akershus, og feltet hennes er ungdomsforskning.

– Mye har endra seg både i skolen og rundt skolen i de tjue åra Ungdata-undersøkelsene er gjennomført, fortsetter Sletten.

 

Fakta

Sitater hentet fra «Spør Barneombudet»

«Jeg trenger virkelig hjelp for jeg trenger gode karakterer til jeg skal søke på videregående men hele verden stopper opp» - Jente 15

«Jeg har det ikke bra og føler meg ikke god nok. vet ikke hva jeg skal gjøre» - Jente (15)

«Livet mitt er relativt OK, men jeg føler at det er dritt» - Jente (16)

«Hei jeg sliter med at jeg er redd hele tiden for alt og vet egenklig ikke i det hele tatt osen jeg skal få redd heten til å gå vekk» - Jente 14

«Jeg er ei jente på 15 år som sliter veldig på skolen & får ikke sove» - Jente 15

 

  • Spør Barneombudet er en åpen, men anonymisert e-postadresse der barn og unge kan stille spørsmål. Sitatene er hentet fra kategorien «psykisk og fysisk helse».

 

Måling og veiing

– Tidligere var det ikke like avgjørende å fullføre videregående skole som det er i dag. Det fantes andre veier inn i arbeidslivet. Å slutte på skolen behøvde ikke få så store konsekvenser for framtida som det lett får i dag, sier hun, og fortsetter:

– Skolereformen «Kunnskapsløftet» i 2006 førte blant anna til tydeligere kompetansemål. Elevene skulle få klare og hyppige tilbakemeldinger om hva de kunne bli bedre i. Parallelt har antallet prøver og tester i skolen økt.

– Bak reformen og bak innføringen av internasjonale tester og prøver ligger mange gode intensjoner. Likevel kan det også oppleves som en belastning å få sine kunnskaper og ferdigheter målt og veid hele tida.

– Er ikke tanken at hyppige tilbakemeldinger skal øke motivasjonen og være oppmuntrende? 

– Ja, og det er det sikkert for mange, men noen vil kanskje oppleve at det aldri blir godt nok.

 

– Toppkarakter verner ikke

– Analyser fra Ungdata-undersøkelsen i Oslo, gjort av min kollega Anders Bakken, viser at det i de første undersøkelsene på 1990-tallet var et tydelig skille i omfanget av psykiske plager mellom jenter med gode og dårlige karakterer, fortsetter Sletten.

– I gruppa som fikk gode karakterer, var det klart færre med mange psykiske plager enn i gruppa som fikk dårlige karakterer. Denne forskjellen er nå nesten helt borte. Og det er ikke de med svake karakterer som har kommet opp på trivselsnivået til de flinke. Det er omvendt. Vi kan kanskje si at gode karakterer ikke beskytter mot psykiske plager i samme grad som de gjorde før, understreker Sletten.

 

– Mindre slanking

Når det gjelder effekten av andre samfunnsendringer, er bildet mer uklart.

– En del undersøkelser viser at ungdom har et bedre forhold til sin egen kropp og redusert slankeatferd siden årtusenskiftet. Men det er lite kunnskap om hvordan denne trenden eventuelt henger sammen med endinger i omfanget av psykiske plager, sier Sletten.

En viktig endring i ungdommens liv siden de første Ungdata-undersøkelsene er dessuten bruk av sosiale medier. I dag finnes det imidlertid få undersøkelser der sosiale mediers innvirkning på endringer i ungdoms psykiske helse, trivsel og sjølbilde over tid er undersøkt empirisk.

Jentene står for så godt som hele økningen av psykiske helseproblemer.

– Er ikke dette rart, all den tid guttene er i stort flertall blant dem som dropper ut av videregående skole?

– Jo, og vi veit lite om årsakene. Vi kan bare tenke oss at guttene kanskje har en annen måte å ta problemene ut på, sier Mira Aaboen Sletten.

 

– Dårlig råd og ulykkelig

– Hva er det da med disse «generasjon perfekt»-jentene, som lykkes i så mye og likevel er så ulykkelige? 

– Spørsmålet er vel om «Generasjon perfekt» er en dekkende merkelapp på denne problematikken. Ungdata-undersøkelene viser at det særlig er jentene som sliter på andre områder, for eksempel med dårlig økonomi i familien og et vanskelig forhold til foreldre og venner, som rapporterer om flest psykiske plager. Blant jenter i familier med dårlig råd sliter én av fire med psykiske plager. Dette har ikke kommet tydelig nok fram i debatten. «Vellykket og ulykkelig» er kanskje en problemstilling som vekker mest interesse fordi den framstår som ny, sier Mira Aaboen Sletten.

Historien om de ulykkelige jentene er altså langt på vei fremdeles den gamle historien om at ei ulykke sjelden kommer aleine.

– Dårlig økonomi, høyt konfliktnivå i familien og mobbing er helt klart forhold som er mye sterkere representert hos jentene som rapporterer om dårlig psykisk helse, understreker Mira Aaboen Sletten.

 

To ulike problem

– At barn med lav psykososial status er mer utsatt enn andre for helserisiko, er en gammel sannhet, sier professor emeritus i psykologi, Willy-Tore Mørck.

– Samtidig ser vi nå i større grad enn før at ei lita gruppe med ambisiøse ungdommer, særlig jenter, møter veggen. De bukker under for presset fra egne ambisjoner og familieambisjoner. Det vil trolig være lurt å se på dette som to ulike problemer. Det ene problemet er at lav psykososial status er en helserisiko. Det andre er at belastninga med høye ambisjoner kan bli for stor, sier han til Utdanning.

Fakta

Denne artikkelen er også publisert i Utdanning nr.6/2017

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!

Fakta

Denne artikkelen er også publisert i Utdanning nr.6/2017