Annonse

– Når private aktører har gjort store investeringer, kan man ikke i ettertid plutselig endre betingelsene. Ser man på de store tallene er heller ikke dette noe stort problem, når kun én prosent av den totale omsetningen i private barnehager tas ut i utbytter, sier Eirik Husby, styreleder i PBL og eier av flere barnehager. Foto: Hans Skjong

PBL-leder: «Mange private barnehagegründere føler utbyttedebatten er urettferdig»

Eirik Husby vil heller diskutere kvalitet så fillene fyker, enn enda en runde med utbyttedebatt. Styrelederen i Private barnehagers landsforbund tok sammen med makkeren ut 5,8 millioner kroner i lønn og utbytte fra eget barnehageselskap i 2015.

Annonse

Utdanningsnytt på Facebook!

Eirik Husby er styreleder i arbeidsgiverorganisasjonen for private barnehager, PBL. Til daglig eier og driver barnehagelæreren Borg barnehager, som han har bygget opp fra grunnen av sammen med medeier Egil Nicolaysen. Nå eier og driver de 15 barnehager i Østfold, Oslo og Akershus og har en omsetning på rundt 200 millioner kroner, 300 ansatte og 1.100 barn i barnehagene.

I forbindelse med at bladet Utdanning lager en serie saker om AS-barnehagene, og den politiske debatten om kommersielle barnehager og utbytteforbud, møter han Utdanning i Operaen i Bjørvika i Oslo.

 

 

Han er en av dem som vil rammes av et eventuelt utbytteforbud. Nicolaysen og Huseby har gjennom de siste tre årene totalt sett hentet ut personlige utbytter på 7,75 millioner kroner. I samme periode har de tatt ut lønn på nesten ti millioner i selskapene.

– Dette baserer seg på jobben vi har lagt ned i selskapene. Vi tjener godt, men vi har vurdert det slik at godtgjørelsen står i stil til innsatsen vi legger ned. Jeg mener det vi tar ut i utbytter og godtgjørelse er godt innenfor rimelighetens grenser for et så stort selskap som vi driver, sier Husby.

 

1,2 prosent

I 2015 utgjorde utbyttet på 2,5 millioner rundt 1,2 prosent av den totale omsetningen på 200 millioner kroner. Han sier de er åpne om pengestrømmene i selskapene, og at de ikke forsøker seg på noen kreative måter å hente ut penger på. Alt skal tåle dagens lys.

– Vi har gjort store investeringer, stilt personlig sikkerhet i alle prosjektene vi har gått inn i og jobbet oss opp gjennom ekstremt mye arbeid, sier Husby som anslår at han i løpet av et år legger ned arbeidstimer som tilsvarer to årsverk.

– Dere vil kanskje også si at dere har bygd opp en stor bedrift med mange arbeidsplasser som bidrar med mye skattepenger til kommunen?

– Ja, selskapet betaler mye skatt, og jeg betaler også mye skatt personlig. Så vi føler at vi bidrar med noe tilbake, sier Husby.

 

Vil aldri selge seg ut

– Hva vil konsekvensene av et utbytteforbud være?

– Et forbud vil endre premissene som lå til grunn da politikerne inviterte de private inn i sektoren for å skaffe full barnehagedekning. Når private aktører har gjort store investeringer, kan man ikke i ettertid plutselig endre betingelsene. Ser man på de store tallene er heller ikke dette noe stort problem, når kun én prosent av den totale omsetningen i private barnehager tas ut i utbytter, sier Husby.

For han personlig vil ikke et forbud gjøre at han selger seg ut av sektoren.

– Aldri. Jeg er pedagog i bunn og elsker å drive barnehage. Jeg er brennende opptatt av det tilbudet vi gir og vil utvikle det. Det er min drivkraft. Et utbytteforbud vil ikke forandre på det, sier Husby.

– Da vil dere som eiere ta ut lønnen deres på annet vis?

– Ja, men jeg driver med dette fordi jeg er opptatt av kvalitet og gode barnehager. Vi har aldri rigget opp driften med noe ønske om å maksimere utbytte, noe man også kan se i resultatene fra selskapene, sier Husby.

 

– Ideologisk styrt debatt

Husby synes utbyttedebatten er lite faktabasert.

– Debatten har vært ideologisk styrt av fagforeninger og politikere fra venstresiden. Mange av de private barnehagedriverne kjenner seg ikke igjen i det som presenteres, sier han.

Han mener dagens fordeling, med halvparten kommunale og halvparten private barnehager, er en suksessoppskrift.

– Vi skal ha respekt for at vi driver på et felt med en høy offentlig finansiering. Men tallene viser at utbytter ikke er noe stort problem i sektoren, sier Husby.

– Noen tjener beviselig gode penger i barnehagesektoren, mens inntrykket av og til er at aktører som PBL prøver å bortforklare det istedenfor å stå for det. Er ikke det heller noe dere som eiere og gründere burde være stolte av og stå for at dere har bygd opp selskaper som går godt og tjener penger?

– Det er vel litt den norske holdningen, at man ikke slår seg på brystet med det. Så synes jeg denne debatten preges av hersketeknikker, med utsagn som at det «kan ikke være lov å tjene penger på barn». Da må man som privat eier gjemme seg litt i debatten, for det går ikke an å argumentere mot når det premisset er lagt. Det er masse engasjerte gründere i sektoren som har stått på hver dag for å bygge opp noe selv, og mange føler denne debatten er urettferdig, sier Husby.

Han er enig i at det selvsagt finnes dårlige eksempler i bransjen.

– Og der har vi en utfordring. Men det er ikke disse få dårlige eksemplene som kjennetegner den private barnehagesektoren. Det finnes jo også dårlige eksempler blant de kommunale barnehagene, sier Husby.

 

Diskuterer heller kvalitet

Han vil at debatten skal dreie over på kontroll med kvalitet. I dag er det kommunene som fører tilsyn med barnehagene de selv finansierer, og de står også for beregningen av tilskudd ut fra en komplisert modell. PBL ønsker et uavhengig tilsynsorgan og en ny finansieringsmodell som styres ut fra bemanning, pensjon og pedagogtetthet.

– Da kunne vi heller diskutert kvalitet så fillene føyk, istedenfor å diskutere tilskudd og utbytte, sier Husby som i sine barnehager tidlig bestemte at pedagogtettheten skulle være 50 prosent, noe som er godt over snittet for barnehagene i Norge.

Han sier de har null problemer med å bli gått etter i sømmene av et tilsynsorgan.

– Still krav til kvalitet, men det må da selvsagt være like høye krav til de kommunale barnehagene, sier Husby.

 

Delt opp i flere aksjeselskap

Borg barnehager er bygd opp som et konsern. Det innebærer et morselskap på toppen med sju underliggende datterselskaper. Et av selskapene er det sentrale driftsselskapet, hvor driften av barnehagene ligger. Et annet er bygd opp som et selskap for administrasjon og regnskap som leier ut tjenester til søsterselskapene og eksterne kunder. Og et selskap har eiendommene som leies ut til driftsselskapet. Dette er en vanlig måte å dele opp barnehagevirksomheten på for de private aktørene.

Husby sier det gjør at de blant annet har kunnet bygge opp et kompetansemiljø for barnehageøkonomi og regnskap i administrasjonsselskapet.

– Rent praktisk er også bankene glad for at eiendommene skilles ut i eget selskap, noe som gjør det mer oversiktlig når det kommer til finansiering og lån, sier han.

Tjenester selges internt mellom selskapene, og ifølge barnehageloven skal dette skje til markedspris. Husby sier utleien er basert på markedstakster som varierer fra kommune til kommune, og at de også har markedspriser på administrasjonstjenestene.

– I debatten om private barnehager framstår det ofte som litt skittent å ha flere sideselskaper og internfakturering, og det framstilles som en metode for å flytte penger ut av selskapene. Det kjenner ikke jeg meg igjen i. Vi har revisor som kontrollerer at dette gjøres riktig, og vi har plikt til å vise kommunen hvordan vi priser tjenestene våre, sier Husby.

– Fungerer denne kontrollen godt?

– Ja, det synes jeg. Kommunene får svar på alt de spør om, selv om det nok er ulik kompetanse på dette ute i kommunene. Systemet er gjennomsiktig og åpent. Resultatene fra våre selskap viser også at vi ikke tømmer selskapene på noen måte, sier Husby.

 

Kioskfiasko ga stortap

De siste tre årene er det gitt konsernbidrag på rundt 14,5 millioner kroner totalt i selskapene til Husby og Nicolaysen, penger som flyttes opp i morselskapet. Rundt halvparten har gått ut i personlige utbytter til eierne. Husby sier konsernbidragene ellers går til utvikling i selskapet og nye prosjekter.

Ett av disse prosjektene er han imidlertid ikke særlig stolt over.

– Driv aldri med kiosk, sier Husby og smiler litt forlegent.

For noen år siden kjøpte de opp et bygg, Tuneveien 100 i Sarpsborg.

– Det var opprinnelig tenkt som en barnehageeiendom, men det fungerte ikke, blant annet fordi kommunen nå ikke ønsker flere private barnehager, sier Husby.

Det lå en kiosk i lokalet, og de bestemte seg for å gi kioskdriften et forsøk. Fire år senere la de ned driften. «Selskapets tapte egenkapital dekkes av morselskapet», står det i årsberetningen. Ifølge regnskapet var den tapte egenkapitalen på 1,7 millioner kroner.

– Nå er planen at det skal utvikles til en kontoreiendom, sier Husby.

De har også kjøpt opp enkelte andre næringseiendommer i eiendomsselskapet som ikke er barnehager, og som de har inntekter fra.

– Investeringer som gir flere bein å stå på gjør at konsernet står sterkere, sier Husby.

– Men kioskdriften gikk ad dundas?

– Ja, det var ikke noen suksess.

 

Hvor tar de det fra?

Så, det store spørsmålet som alltid dukker opp i saker om penger og private barnehager: hvor kommer profitten fra? De kommunale tilskuddene er basert på kostnadene i de kommunale barnehagene, hvor det ikke er noe overskudd. Utdanning har tidligere snakket med ideelle drivere og drivere av ikke-kommersielle andelsbarnehager, og de sier ofte det samme – tilskuddene fra kommunen forsvinner først og fremst til personalkostnader, og det er umulig å drive med store overskudd uten at det kuttes kostnader et sted.

– Kan du forklare disse hvordan dere tjener penger?

– Vi drifter godt og går med overskudd. Vi bruker mindre penger enn det vi får inn. Men vi kutter ikke i aktivitetstilbud, personale eller vikarbruk. Vi har ryddige lønns og arbeidsvilkår for de ansatte, for eksempel tarifflønn og pensjon via PBL, sier Husby.

– Dere driver mer effektivt enn kommunen?

– Det skal ikke jeg uttale meg om, men vi har en effektiv og god drift tilpasset vårt system, sier Husby.

Han tenker et øyeblikk, lener seg fram over bordet hvor det ligger en plansje over selskapsstrukturen i barnehagevirksomheten.

– Jeg har ikke noe godt svar på dette egentlig. Det har jeg ikke, sier Husby.

 

Nyhetsbrev


Meld deg på!


 
 

Kjøreregler for debatten

Her kan du kommentere artikkelen.

Utdanning setter pris på friske meningsbrytninger, men vis omtanke for dine med- og motdebattanter, hold deg til saken og bruk fullt navn. Dersom du ønsker å skrive et lengre innlegg, er du velkommen til å sende det til denne adressen: debatt@utdanningsnytt.no.

Hvis du ser kommentarer som du oppfatter som støtende, kan du varsle redaksjonen ved å merke den aktuelle kommentaren som upassende. Det gjør du ved å klikke helt til høyre for kommentaren du vil varsle oss om. (Dette fungerer ikke fra mobil. Vi jobber med en løsning).
Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Kommentarer kan bli brukt på alle Utdannings plattformer.

Fullt navn er en forutsetning for å delta i debatten!