Flere lærere og nye metoder ga bedre læringsresultater

Nok en gang er det strid blant politikerne om hva som skal til for å øke elevenes læringsutbytte. Er det flere lærere, små elevgrupper, bedre lærutdanning, eller tidlig innsats?

Statistisk sentralbyrås første delrapport om satsingen på flere lærere på ungdomstrinnet viser at effekten på læringsresultatet var nær null. Men nå gjennomfører forskerne kvalitative studier.

Forskningsinstituttet NIFU er i gang med å forske på hva økt lærertetthet betyr på barnetrinnet. I det såkalte «1+1-prosjektet» er 160 skoler med. Hensikten med «1+1-prosjektet» er å undersøke hva som skjer med elevenes matematikkferdigheter dersom skolen får en ekstra lærer som brukes til å gi elevene undervisning i små grupper.

 

«Grunnskolepoengene våre var 37,6 da vi fikk de ekstra timene. Nå er de 39,1.»
- Anne Beth Gulland, rektor ved Kruseløkka ungdomsskole i Sarpsborg

 

Stortinget har vedtatt å bruke nærmere 500 millioner kroner over fire år for å finne effekten av nye måter å bruke ekstra lærerstillinger på. Nær 400 millioner skal gå til ekstra lærerstillinger på 1. til 4. trinn på 300 skoler. Femti millioner skal gå til forskning.

 

Det begynte med «Ny giv»

På Kruseløkka ungdomsskole i Sarpsborg i Østfold har de klart å forbedre eksamensresultatene i matematikk på 10. trinn. Flere lærere kombinert med nye måter å jobbe på ga resultater.

Utdanning møter tidligere rektor Kristia Svendsen og nåværende rektor Anne Beth Gulland, som forteller hvordan de har jobbet for å bedre læringsresultatene på sin skole.

– Etter flere år med svake resultater, særlig i matematikk, kom vi med i den rødgrønne regjeringens satsing på «Ny giv». Det var i skoleåret 2010/2011, forteller Svendsen.

Hun var rektor på Kruseløkka ungdomsskole den gangen. I dag er hun oppvekstsjef i Sarpsborg kommune.

– Mange elever syntes skolen var for teoritung. Med «Ny giv» fikk vi mulighet til å prøve ut en litt mer praktisk tilnærming til fagene. Vi delte også opp elevene i mindre grupper, forteller Svendsen.

 

Fikk skryt av Halvorsen

Våren 2011 fikk Kruseløkka ungdomsskole besøk av daværende kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV). Hun ville se nærmere på hva skolen fikk ut av «Ny giv». Målet fra regjeringens side var å få flere elever til å klare eksamen på 10. trinn gjennom å satse på mer praktisk undervisning.

Kristin Halvorsen uttalte da: «Sarpsborg er kjempegode på dette. De setter inn tiltak som treffer elevene med lavest motivasjon, men med gode forutsetninger for å kunne lykkes med utdanningen.»

Gulland supplerer: – Kruseløkka kom også med i pilotprosjektet «økt lærertetthet», som startet i 2013. Skolen fikk ekstra lærere, og målet var å styrke elevenes grunnleggende ferdigheter. Da skolen kom med i pulje 3 av «Ungdomstrinn i utvikling», ble vi enige om å satse på grunnleggende ferdigheter i regning, siden vi allerede hadde jobbet en del med lesing. Når det fireårige pilotprosjektet tar slutt i vår, kan de ekstra stillingene forsvinne.

– Ved å dele klassene i mindre grupper får elevene mer hjelp, og de får møte fagene på et nivå og en måte som gir den enkelte økt læringsutbytte. Men måten vi jobbet på fra dag én, var ikke helt vellykket, innrømmer Gulland.

– Vi testet først ut nivådelte grupper i matematikk, men fant ut at de svakeste elevene tapte på det. Derfor er gruppeinndelingen nå mer fleksibel. Elevene har også selv innflytelse på om de vil være i klassen eller i en mindre gruppe. Noen elever har prøvd seg i liten gruppe, men er kommet tilbake til klassen. Andre har villet bli i klassen, men har selv innsett at de har større faglig utbytte av å være i en mindre gruppe. Resultatene på 10. trinn viser at vi nå er på rett vei, sier hun.

Regning er dessuten mer enn bare det som skjer i matematikktimene.

– Vi bruker regning i dagliglivet, til å lese tabeller og til å vurdere mål og vekt. Ved å gjøre elevene mer bevisst på det håper vi å kunne øke forståelsen og motivasjonen for faget og gjøre elevene bedre rustet til å mestre videregående skole.

 

Langt færre med laveste karakter i matematikk

Til sammen fikk skolen fem ekstra lærerstillinger gjennom pilotprosjektet. For to år siden ble Sarpsborg kommune også med i nåværende regjerings første uttak av realfagskommuner.

I januar 2017 besøkte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Kruseløkka ungdomsskole. Han ville se nærmere på hva Sarpsborg får ut av å være en av landets første realfagskommuner.

For de to rektorene har det først og fremst vært den langsiktige jobbingen som har gitt resultater.

Anne Beth Gulland forteller: – To år før vi fikk de ekstra lærerstillingene på ungdomstrinnet, hadde vi 13 elever med karakteren 1 i matematikk på et kull på litt over 60 elever. Det første året med de ekstra stillingene var vi nede i 9 enere. I fjor hadde vi 3 enere og et snitt på 3,0, en desimal over landsgjennomsnittet. I år hadde vi 4 enere og et snitt på 3,4. For hele landet var snittet på 3,3.

Kruseløkka ungdomsskole har i dag 545 elever og en klassestørrelse på mellom 26 og 28 elever. Rundt 40 prosent av elevene har minoritetsspråklig bakgrunn.

– Mange har lite eller ingen skolegang fra hjemlandet og kort botid i Norge. I vårt opptaksområde har vi foreldre med svært ulik bakgrunn, forklarer Gulland.

 

Deler klassene i mindre grupper

– Vi har brukt deler av de ekstra stillingene til å dele klassene i mindre grupper i de skriftlige fagene. Våren 2016 hadde vi de beste eksamensresultatene på flere år. Vi lå på landsgjennomsnittet eller over i alle de skriftlige fagene, forteller hun.

– Hvordan organiserer dere gruppene?

– Vi parallellegger timene i fire klasser og deler elevene inn i seks grupper. Først setter vi inn ressursene på de svakeste elevene. Etter hvert lager vi en gruppe av elever som er flinke og trenger større utfordringer i faget. I tillegg tilbyr vi faget «Fordypning i matematikk» til en gruppe som trenger å jobbe mer praktisk med matematikkfaget, sier hun.

Den gruppa som jobber praktisk, er i år påmeldt til den virtuelle matematikkskolen, et prosjekt i regi av Senter for IKT i utdanningen. Målet er å hjelpe dem som har ekstra utfordringer i matematikk.

– De aller flinkeste elevene våre har fått tilbud om to ekstra matematikktimer i uka. Til disse timene har vi leid inn en lærer fra videregående skole. Her jobbes det med videregående pensum. Tilbudet er frivillig, og en av timene er lagt til etter skoletid. Tilbudet er populært, og rundt 20 elever kommer hver gang, forteller Gulland.

Lærer Monica Sølvberg har en klassegruppe på 21 elever på 10. trinn. Her finner vi blant annet August Tjernshaugen, Lilly Madeleine Fluske, Lars Erik Dalheim og Mattias Halvorsen.

Elevene har stor sans for at de selv har innflytelse på om de vil være i klassen eller i en mindre gruppe.

– Jeg var først i en mindre gruppe. Men så synes jeg Monica er så god til å forklare, så da kom jeg tilbake til klassen, forteller Lilly Madeleine. Hun er også med på de frivillige matematikktimene.

– Jeg slet litt med matte, sier Mattias. Nå har han jobbet hardt og gått opp én karakter.

 

«Norsk utdanning har altfor lenge vært preget av en vente-og-se-holdning. Men troen på at problemene løser seg etter hvert, stemmer ikke med det vi nå har av forskning og kunnskap om opplæringen. Derfor skal tidlig innsats være styrende for politikken.»
- Daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal i desember 2006

 

Mer praktisk undervisning

– Noen av de ekstra timene skolen disponerer gjennom prosjektmidler, har blitt brukt til å støtte elever som sliter faglig. Ved å få litt gjennomgang i forkant eller etterkant, klarer disse elevene måloppnåelse på de laveste nivåene. Dermed unngår vi at de må over på spesialpedagogiske tiltak.

– Hva har de ekstra lærerressursene betydd for resultatene samlet sett?

– Grunnskolepoengene våre var 37,6 da vi fikk de ekstra timene. Nå er de 39,1. Ikke noe å rope hurra for når vi sammenligner med snittet for resten av landet, men vi har framgang, sier Anne Beth Gulland.

På Kruseløkka satses det også på en ekstra lærerstilling i naturfag. Den stillingen gir en ekstra time i naturfag per klasse per uke. Elevene får jobbe mer praktisk med naturfag, blant annet med laboratorieøvelser. Dette er en del av satsingen på Sarpsborg som realfagskommune.

Hos naturfagslærer Einar Berggren Hansen er det laboratorieøvelse. Elevene har påvist druesukker i en løsning. Tidligere har de målt hvordan blodsukkeret stiger når man drikker brus sammenlignet med mindre sukkerholdige drikkevarer.

– Det å kunne se hva du gjør i praksis, gjør det lettere å forstå teorien i naturfag, sier eleven Fatima Ali.

 

«Det er langt mer effektivt å starte med tiltak tidlig enn å forsøke å kompensere for feil og mangler senere. I neste periode blir tidlig innsats vår store satsing.»
- Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen i mars 2017

 

Tidlig innsats – ti år etter

Hva får flere elever til å fullføre videregående skole? For drøyt ti år siden mente daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) at svaret er «tidlig innsats». Nå mener regjeringen og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) at svaret er «tidlig innsats».

 «Vi skal ikke lenger vente og se, men lære av Finland og sette inn tiltak så raskt som mulig etter at problemer er oppdaget,» sa Øystein Djupedal til Utdanning 15. desember 2006. Da la han fram stortingsmeldingen «Tidlig innsats for livslang læring».

I mars 2017 la Torbjørn Røe Isaksen fram stortingsmeldingen «Lærelyst – Tidlig innsats og kvalitet i skolen» sammen med statsminister Erna Solberg. Til Utdanning sa han: «Det er langt mer effektivt å starte med tiltak tidlig enn å forsøke å kompensere for feil og mangler senere».

Statsministeren og kunnskapsministeren viste til at Finland har hatt stor suksess med sitt opplegg for tidlig innsats. Solberg og Isaksen mener intensiv opplæring i små grupper over korte tidsperioder er en god oppskrift på å hjelpe elever som sliter.

De vil også ha ned bruken av spesialundervisning på barnetrinnet. Derfor foreslår de flere lavterskeltilbud som ikke krever vedtak om spesialundervisning. Det samme foreslo Djupedal. Han ville «vurdere å endre opplæringsloven, slik at en skole i visse tilfeller kan tilby spesialundervisning etter enkeltvedtak, uten at det foreligger sakkyndig vurdering.»

 

Slutt på vente og se – igjen

I desember 2006 sa kunnskapsminister Øystein Djupedal: «Norsk utdanning har altfor lenge vært preget av en vente-og-se-holdning. Men troen på at problemene løser seg etter hvert, stemmer ikke med det vi nå har av forskning og kunnskap om opplæringen. Derfor skal tidlig innsats være styrende for politikken.»

I mars 2017 sa kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen: «I neste periode blir tidlig innsats vår store satsing.» Statsminister Erna Solberg sa: «Vi lovfester nå at skolene skal gjøre noe med én gang elevene sliter. Det skal ikke lenger være slik at vi venter og ser.»

 

Politisk strid om norm for lærertetthet

Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti krever en norm for lærertetthet på skolenivå. På SVs landsmøte i mars 2017 fikk Audun Lysbakken vedtatt at norm for lærertetthet blir ett av hovedkravene dersom partiet skal inngå i en eventuell ny regjering til høsten.

– Nå vil vi ha slutt på store klasser en gang for alle, sier Lysbakken til Utdanning.

Arbeiderpartiet vil også ha flere lærere, men foreslår norm på kommunenivå.

Regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet, sier nei til norm for lærertetthet.

Men er Isaksen litt på gli? For nå økes lærertettheten på 1. til 4. trinn etter budsjettforliket med Venstre og Kristelig Folkeparti.

 

Har klassestørrelse effekt?

Det finnes forskning som viser at klassestørrelse har betydelig effekt på elevenes læring, for eksempel fra Sverige. Det finnes også forskning som viser at ekstra lærere gir tilnærmet null effekt på elevenes læringsutbytte, for eksempel fra USA.

I en kronikk i Aftenposten advarer professor Thomas Dahl mot enkle konklusjoner når det gjelder lærertetthet, der det ofte vises til den newzealandske skoleforskeren John Hattie: «Det hevdes at Hattie avviser en slik effekt. Ja, isolert og helt generelt betraktet kan det være riktig. Men Hattie sier at denne manglende effekten kan skyldes at «når lærere underviser i mindre klasser, så benytter de de samme undervisningsmetoder som når de underviser i større klasser.» Med andre ord: Å si at klassestørrelse ikke har noen effekt kan bare sies dersom alle andre variabler holdes konstant. Det er vanskelig, og slett ikke ønskelig, i en skole.»

 

SSB: Ingen tegn til bedre læring

Høsten 2012 vedtok Stortinget å bevilge 600 nye lærerstillinger til ungdomstrinnet. Pilotprosjektet skulle vare i fire år. Det startet i 2013 og avvikles i 2017. «Så langt finner vi ingen tegn til at elevenes læringsutbytte økte», skriver Statistisk sentralbyrå i sin evaluering. Men resultatene er foreløpige, og forskerne lover å komme tilbake med en mer uttømmende beskrivelse.

Denne uttømmende beskrivelsen ville kunnskapsministeren egentlig sette en stopper for. Men så bestemte han at forskningsprosjektet skal fullføres likevel.

I SSB-forskernes rapport står det: «Om effekten på læringsutbyttet i gjennomsnitt er null, kan det likevel være grupper som nyter godt av flere lærere og mindre grupper. Det kan for eksempel være at noen skoler og lærere i større grad klarer å utnytte ressursene enn andre. Forskerne skal også studere effektene på elevenes læringsmiljø.»

 

Små grupper på Grålum

På Grålum skole har elevene nå en regneveileder og en leseveileder. Birgitte Hauge er regneveileder i prosjektstilling. Hun har jobbet som lærer i sju år. Nå underviser hun kun i små grupper. Elevene hennes går på 2. og 3. trinn.

– Gruppene er satt sammen på bakgrunn av hvilke elever som har nytte av samme tilnærming til det som skal læres. I noen grad henger dette sammen med faglig nivå. Elevene er på gruppe i fire til seks uker av gangen. Dette gjentar seg to ganger på et skoleår. Min erfaring er at elevene gleder seg til å være med på gruppeundervisningen.

– Grunnen til det er at læreren har god anledning til å se den enkelte. Elevene kan være mer aktivt deltakende og hører sin egen stemme oftere i grupperommet. Det er lettere å legge opp til ulike aktiviteter gjennom øktene siden mindre tid forsvinner til overganger mellom aktiviteter. Og sist, men ikke minst, matematikk er gøy.

Elevene begynner med regneoppgaver og avslutter med en konkurranse på den elektroniske tavla.

Hauge viser fram en håndbok for hvordan forsk-ningsprosjektet er lagt opp. Prosjektet startet dette skoleåret og skal vare i fire år. 10 kommuner er med, og Sarpsborg er en av dem.

En del av undervisningstiden brukes til begrepstrening. For lese- og skriveferdigheter er viktig også i matematikkfaget. - Egentlig skulle jeg ønske at elevene hadde hatt litt latin. Da hadde det vært lettere å forstå begreper som centi, milli, pro og con, sier Hauge.

For mange elever er det å få trene på ord og begreper i en liten gruppe viktig for forståelsen av faget.

 

Flere ukvalifiserte lærere

Kunnskapsministeren skryter av at regjeringen satser på bedre – ikke flere – lærere. Men en undersøkelse Utdanningsforbundet har gjennomført basert på GSI-tallene, viser et annet bilde.

– Fra skoleåret 2012/2013 til inneværende skoleår har tallet på ukvalifiserte lærere i grunnskolen økt med 27,3 prosent. Tallet gjelder offentlige og private grunnskoler samlet, sier Roar Grøttvik, politisk rådgiver i Utdanningsforbundet.

Økningen i andelen ukvalifiserte lærere i samme periode er på 17,6 prosent i offentlige skoler og 31,4 prosent i private skoler. GSI-tallene viser antall lærerstillinger der man har planlagt å bruke ukvalifiserte per 1.10. i skoleåret.

– Den faktiske bruken av ukvalifiserte er enda høyere. Grunnen til det er at det oppstår behov for flere lærere utover i året. I tillegg mangler det GSI-tall på ukvalifiserte vikarer, sier han.

 

Gir 1,3 milliarder til tidlig innsats

I budsjettforliket for 2017 ble samarbeidspartiene KrF, Venstre, Frp og Høyre enige om å bevilge 1,3 milliarder kroner til flere lærere på 1.–4. trinn.

– Vi vet at tidlig innsats har svært stor betydning for hva elevene lærer og hvordan de utvikler seg. Med økt bevilgning vil kommunene være i enda bedre stand til å følge opp elevene, uttalte kunnskapsministeren i fjor høst. Men han innser allerede at det kan bli problemer med rekrutteringen.

− Vi forventer at kommunene bruker pengene på lærere. Men dersom det tar litt tid å ansette lærere, kan kommunene også bruke midlene til flere assistenter, mener Røe Isaksen.

Inntil 268 millioner kroner kan brukes på slike midlertidige tiltak. Totalt 1,2 milliarder er fordelt til kommunene, mens rundt 100 millioner kroner er knyttet til forskningsprogrammet Læreeffekt.

 

Utdanningsforbundet vil ha minste lærernorm på skolenivå

Utdanningsforbundet vil ha en nasjonal norm for lærertetthet på skolenivå. Minstenormen i grunnskolen skal være maksimalt 15 elever per lærer på 1.–4. trinn og maksimalt 20 elever per lærer på 5.–10. trinn.

 

Timer til spesialundervisning og særskilt språk-opplæring kommer i tillegg.

En minstenorm på skolenivå vil kunne gi rundt 3000 ekstra lærerårsverk i grunnskolen. En tilsvarende norm på kommunenivå vil kun gi rundt 2000 ekstra lærerårsverk, ifølge Utdanningsforbundet.

– Regjeringen satser nå på tidlig innsats på 1. til 4. trinn. Frykter du at det vil gå utover ungdomstrinnet?

– Selvsagt frykter vi det. Dette kan lett bare bli en omfordeling av lærerstillinger i stedet for høyere lærertetthet. Til en viss grad har det skjedd allerede. Særlig har det blitt færre lærere på mellomtrinnet. I tillegg har tallet på ukvalifiserte lærere økt, sier Steffen Handal, leder i Utdanningsforbundet.

– Vil en slik lærernorm på skolenivå omfordele lærere fra distriktene til byene?

– Ingenting tyder på det. Mange små skoler i distriktene har høy lærertetthet på grunn av få elever på hvert trinn. Den situasjonen vil ikke endre seg med vår modell, sier han.

– Kan en minstenorm føre til redusert lærertetthet?

– Den minstenormen vi foreslår, vil føre til økt lærerressurs på 62 prosent av grunnskolene. Av de skolene som allerede har enda høyere lærertetthet, vil de færreste kunne redusere lærertettheten helt ned til minstenormen på grunn av reglene om aldersinndeling. Derfor er vi redde for det.

– Arbeiderpartiet mener at kommunene bør få større handlefrihet. Hva er galt med det?

– Utdanningsforbundet er uenig i det. Vi mener elevenes rett til likeverdig opplæring er viktigere enn kommunenes handlefrihet. Lovbestemmelser som regulerer innhold og kvalitet i opplæringen representerer allerede en avgrensning av den kommunale handlefriheten.

– Blir det dyrt med en norm for lærertetthet på skolenivå?

– Vårt forslag til økt lærertetthet vil føre til rundt 2000 nye årsverk på 1. til 4. trinn, 350 årsverk på 5. til 7. trinn og 550 nye årsverk på 8. til 10. trinn. Bruttokostnadene ligger på rundt 2 milliarder kroner. Men siden Stortinget allerede har bevilget penger til økt lærertetthet i 2017, er kostnadene egentlig lavere. Kommunene bruker dessuten ti milliarder kroner i året til spesialundervisning. Vi tror behovet for spesialundervisning blir mindre hvis lærertettheten øker, sier Handal.