– Det er fint å ha et bibliotek på skolen. Da er det så lett å hente nye bøker, sier Andrea Hoff Haslestad.

Niåringen sitter sammen med klassekameratene Thale Ofigsbø Reistad, Sebastian Eriksen og Sigve Stenshornet i skolebiblioteket på Grefsen skole i Oslo. De fire fjerdeklassingene har vært på biblioteket ukentlig siden de begynte på skolen, og de er glade for at det bare ligger noen trappetrinn unna klasserommet. Nærmeste folkebibliotek er Deichman Nydalen. Dit tar det femten minutter å gå.

– Det hadde tatt hele timen om vi måtte gå helt dit og tilbake igjen, sier Sebastian.

– Da hadde vi ikke fått lest noe. Går vi ned hit til skolebiblioteket, kan vi lese nesten hele timen, legger Thale til.

Kontaktlærer Marianne Bergsaker mener den umiddelbare tilgangen til bøker og å kunne bytte bøker hyppig, gjør skolebiblioteket svært viktig. Også hun nevner avstanden som lite gunstig dersom eneste mulighet var det lokale folkebiblioteket.

– Da hadde turen dit blitt en utflukt og noe som må planlegges en del i forveien. Da hadde vi brukt det betydelig mindre.

«Skolebibliotek» blir «bibliotek»

I Granavolden-plattformen, regjeringens politiske plattform for inneværende periode, slås det fast: «Regjeringen vil satse på folke- og skolebibliotekene, blant annet gjennom å styrke arbeidet med digitale plattformer og nye modeller for drift av bibliotek».

Et snaut år senere kunne den varslede biblio-teksatsingen se ut til å være glemt. Fredag 13. desember 2019 leverte Opplæringslovutvalget sitt forslag til ny opplæringslov, en NOU på over 800 sider, der de anbefaler at «skolebibliotek» erstattes av «bibliotek». Det er blitt tolket på ulikt vis.

Mens lovutvalget mener det er en videreføring av nåværende lovgivning som vil være enda bedre tilpasset lokale forhold, frykter skolebibliotekarstanden for fremtiden. Fremfor å demontere skolebiblioteket til fordel for det flere beskriver som tilfeldige, lokale løsninger, ber de om nasjonale krav om å tilby nettopp skolebibliotek.

I Utdanningsdirektoratets rapport «Spørsmål til Skole-Norge 2018» ses det nærmere på blant annet skolebibliotek. Her kommer det frem at omtrent ni av ti skoler har skolebibliotek, men at kvaliteten er svært varierende. I tillegg til at «et betydelig flertall [av skolene] oppgir at bruken av skolebiblioteket ikke er nedfelt i skolens planer», kommer det frem at de fleste som har ansvar for skolebibliotekene mangler bibliotekfaglig utdanning. 59 prosent av de ansvarlige er lærere uten bibliotekfaglig utdanning, mens 17 prosent av dem er ufaglærte lærere.

Der lovutvalget vil gi kommunene større handlingsrom, frykter kritikerne at skolebiblioteket vil være skadelidende under denne friheten, og at allerede eksisterende forskjeller, vil øke.

– Et hårreisende forslag

– Hvor skal jeg begynne?

Nina Bigum er fortvilet over situasjonen for skolebibliotek i Norge, nærmere bestemt over at det ikke finnes føringer som sikrer alle skoler et skikkelig skolebibliotek. På spørsmål om hvorfor skolebiblioteket har en viktig funksjon, vet hun altså ikke engang hvor hun skal begynne.

– Det er viktig på så mange måter. Et skolebibliotek er avgjørende for å gi leseglede, men det bidrar også til å utjevne sosiale forskjeller. Mange elever kommer fra familier som ikke tar dem med til biblioteket eller har bøker hjemme, sier hun.

Hun påpeker at de elevene som presterer godt på skoleundersøkelser som PISA og PIRLS, leser mye på fritiden. Bigum er selv skolebibliotekrådgiver i Lillestrøm kommune i Viken. Hun har også jobbet som skolebibliotekar i flere år og leder nå den frivillige interesseorganisasjonen Skolebibliotekarforeningen.

– Hva synes du om forslaget til ny opplæringslov?

– Både personlig og på vegne av foreningen synes jeg det er hårreisende. Det virker lite gjennomtenkt. Det vil overlate enda mer til den enkelte kommune.

Når behovet for nedskjæringer melder seg, mener hun skolebiblioteket ofte er skadelidende. Noe av målet med å endre ordlyden i loven, er å gi kommunene større frihet og mer ansvar. Bigum mener nettopp det er noe av problemet.

– Det er veldig tilfeldig hvor engasjert lærerne er. Med et bibliotek i nærheten fremfor et faktisk skolebibliotek, handler det mye om engasjementet til den enkelte lærer. Det skal ikke være så tilfeldig, sier hun.

Frykter økte forskjeller

I «Rom for demokrati og dannelse», en nasjonal bibliotekstrategi for 2020-2023, males det et bilde av biblioteket som svært viktig. Rapporten er utarbeidet av Kulturdepartementet og Kunnskapsdepartementet, og åpner med å si at «bibliotekene er demokratihus».

I kapittelet om det norske biblioteklandskapet kommer det tydelig frem at «skolebibliotekene skal være særskilt tilrettelagt for skolen». «Skolebiblioteket er et sted for leselyst og leseglede for alle elevgrupper og i alle fag, og bør være en integrert del av skolens pedagogiske virksomhet».

Mens Kulturdepartementet altså peker på viktigheten av gode skolebiblioteker, foreslår likevel lovutvalget å fjerne begrepet fra opplæringsloven.

– Det virker ikke akkurat som departementene snakker sammen, sier Nina Bigum.

Skolebibliotekrådgiveren mener det er kritikkverdig at kommunene blir overlatt enda mer. Hun mener det er kjernen i problemet knyttet til skolebibliotek, nemlig at «noen kommuner driver kjempebra, og andre gjør det ikke». Hun mener den foreslåtte endringen i opplæringsloven vil øke allerede store forskjeller.

– Jeg frykter at opplæringsloven blir redusert, slik at et bibliotek bare «skal være tilgjengelig», og at loven dermed ikke speiler at skolebiblioteket kan og bør brukes til så mye mer.

Forsvarer SKOLEbiblioteket

Hele utredningen har vært på høring. 700 høringssvar har kommet, og Kunnskapsdepartementet er i gang med å gjennomgå dem. Blant høringssvarene er det flere som engasjerer seg i bibliotekspørsmålet.

Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) er mest opptatt av kvalitet på biblioteket og faktisk tilgang, og ikke om det realiseres via folkebibliotek eller skolebibliotek. De understreker at skal det være et reelt godt tilbud til elevene «må [det] øremerkes midler til formålet slik at skolen kan sikre boktilgang som treffer elever».

Andre er opptatt av å bevare skolebibliotek-begrepet.

Nasjonalbiblioteket peker på at lovforslaget vil «trekke i en annen retning enn det regjeringen legger opp til i Nasjonal bibliotekstrategi», og at det vil være uheldig om Lov om folkebibliotek og Lov om opplæring på hver sin måte stiller krav til folkebibliotekene.

Mobilis, Spesialgruppen for mobil bibliotekvirksomhet, oppfordrer til å beholde begrepet skolebibliotek i loven. De mener å fjerne begrepet vil «bidra til å svekke bibliotektilbudet til barn og unge i skolehverdagen, og frykter at «endringene i loven vil bidra til å forsterke trenden» der biblioteksituasjonen for elever er ulik fra kommune til kommune.

Universitetsbiblioteket i Tromsø bemerker at et skolebibliotek vil «oppleves som mye mer integrert i undervisning og læring enn semi-jevnlige utflukter til nærmeste folkebibliotek vil være», og anbefaler derfor at ordlyden ikke endres.

Nettverk for skolebibliotekarer i Grimstad mener at å beholde skolebibliotek-begrepet i loven vil sende signaler til skoleeiere og -ledere om å satse på skolebiblioteket «som en viktig læringsarena og som nødvendig medspiller i arbeidet med nye læreplaner».

Ildsjel dro i gang skolebibliotek

Også foreldre engasjerer seg. Datteren til Mari Foros Bjerklund begynte på Siggerud skole for tre år siden. Skolen manglet skolebibliotek. Nærmeste folkebibliotek var på Ski, et kvarters biltur unna.

– Jeg synes det var synd, men også for dårlig. Skolen fikk riktignok tilsendt bøker fra Ski, men det var ikke noe system.

Foros Bjerklund tok, som utdannet bibliotekar, saken i egne hender: – Jeg gikk først til rektor, men fikk beskjed om at skolen ikke hadde penger. Deretter gikk jeg til Østlandets Blad. Der fikk jeg en fin artikkel på trykk der det sto jeg var forbanna, ler hun.

– Jeg var ikke akkurat forbanna, men ville veldig gjerne få på plass noe.

Slik ble lokalpolitikere gjort oppmerksomme på det hele. Siggerud skole fikk etter hvert bevilget 200.000 kommunekroner til skolebibliotek.

– Det er ganske lite for bøker til 500 barn, men rektor fant også plass i budsjettet til 100.000 kroner til. Siden har vi kjøpt inn bøker og møbler.

Planen var å åpne biblioteket ved skolestart, men ble bremset av virusnedstengningen. Nå er målet å få det klart i løpet av høsten.

Bjerklund har gjort veldig mye frivillig, men etter at pengene kom på plass har hun fått betalt for én dag i uka.

– Det virker som mye av Biblioteks-Norge går på frivillighet. Det synes jeg er veldig synd, fordi bøker er byggesteinene i et godt samfunn.

– Utkant-Norge blir glemt

Mari Foros Bjerklund sier selv at bøker var veldig viktig for henne da hun var barn. Hun bemerker at lesing ikke kommer av seg selv, og at hvis bøker er vanskelig å få tak i, vil man i hvert fall ikke bli glad i bøker.

– Hva tenker du om forslaget om å fjerne begrepet "skolebibliotek" fra opplæringsloven?

– Problemer vil oppstå for alle utkanter i Norge. Vi har et vidstrakt land, og alle som ikke bor i Oslo kommer til å kjenne på det. Nye Deichman i Oslo har fått masse penger, men Bokbåten på Vestlandet er lagt ned, og skolebiblioteker legges ned i det stille, sier hun.

Norge vil tape på en slik endring, tror Bjerklund. Hun mener det er økonomisk uklokt å ta bort et skolebibliotek, for da vil skoleresultatene gå nedover. Det som kanskje er en økonomisk motivert beslutning kan ende som det motsatte, frykter hun.

– Vi må verne om den muligheten alle har til å utvikle seg på likt nivå. Slike muligheter forsvinner for Utkant-Norge.

Hun opplever at kompetansen bibliotekarer har, undervurderes, men mener selv det er viktigere i dag enn noensinne med god informasjonskompetanse: å innhente, vurdere og anvende ny kunnskap og informasjon.

– Kun bibliotekutdanningen har fag i informasjonskompetanse. Fjerner man skolebibliotekaren, bør man endre utdanningsløpet til lærerne. Det virker tungvint.

Utvalgsleder: – Udramatisk

Jon Christian Fløysvik Nordrum har ledet utvalget som har utarbeidet forslag til ny opplæringslov. Han er førsteamanuensis ved Institutt for offentlig rett på Universitetet i Oslo. Han mener kritikken av den foreslåtte lovendringen er storm i et vannglass.

– Det ligger ikke stor dramatikk i dette. Det er gjort et større poeng ut av dette enn jeg mener det er grunnlag for.

Han sier at utvalget også trekker frem at det er viktig for elever med tilgang til et bibliotek. Utvalget mener likevel at det «store mangfoldet av skoler» taler for at det er hensiktsmessig å la det være opptil kommunen å finne beste måte å legge til rette for at eleven har tilgang til bibliotek i skoletiden.

Nordrum bemerker at noe av bakgrunnen for forslaget er at enkelte kommuner i dag benytter seg av et lokalt bibliotek.

I dagens opplæringslov heter det at «elevene skal ha tilgang til skolebibliotek». Dette nyanseres i en forskrift: «Skolen skal ha skolebibliotek med mindre tilgangen til skolebibliotek er sikret gjennom samarbeid med andre bibliotek».

– Utvalget foreslår dermed å videreføre dagens lov. Den eneste endring består i at bibliotek reguleres i en egen bestemmelse i loven, og at deler av det som i dag står i forskrift flyttes til loven, sier Nordrum.

Frykter utviklingen

Ingeborg Eidsvåg Fredwall, universitetslektor ved Universitetet i Agder, utdanner fremtidens skolebibliotekarer og brenner naturlig nok for skolebibliotekene. Hun mener likevel det er sentralt å huske på at et skolebibliotek «er så mye mer enn en samling med bøker».

– Har et skolebibliotek en bibliotekar med bibliotekfaglig utdanning, vil denne kunne veilede elevene når de søker informasjon på nett og lære dem kildekritikk. Selv om elevene er vant til å bruke nettet, er de ikke gode i å søke og vurdere informasjonen de finner. Her har skolebibliotekaren spesialkompetanse, sier hun.

Eidsvåg Fredwall «frykter utviklingen vi har sett de siste årene». Hun mener det er store forskjeller mellom skolene og i hvilken grad skolebiblioteket blir satset på, og er derfor svært skeptisk til den foreslåtte endringen av opplæringsloven.

– Det som skjer, og som loven faktisk også legger opp til i dag, er at folkebibliotekene får ansvaret skolebiblioteket skal ha. Det er det mange utfordringer knyttet til, sier hun.

– For det første ligger folkebibliotekene ofte ikke i nærheten av skolen. Skal skolebiblioteket være integrert i skolens virksomhet, er det ikke så lett når folkebiblioteket ligger en busstur unna. Dessuten skal skolebiblioteket hjelpe til med å realisere læreplanen, mens folkebiblioteket har et helt annet mandat.

Mangler nasjonal styring

Universitetet i Agder var delaktig i «Program for skolebibliotekutvikling», en fireårig satsing som skulle styrke skolebibliotekets posisjon i skolen. I 2014 publiserte Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU) en evaluering av programmet.

Der konkluderte NIFU med at for de 173 skolene som deltok i prosjektet, og dermed fikk økonomisk støtte til å forbedre sitt skolebibliotektilbud, var programmet vellykket. Målene om å etablere «modeller for systematisk bruk av skolebibliotek i opplæringen» og at 50 prosent av skolebibliotekarene i grunnskolen skulle ha utdanning innen 2013, ble derimot ikke oppnådd.

I sammendraget presenterte NIFU også fem anbefalinger, hvorav to er myntet på Kunnskapsdepartementet. I den tredje anbefalingen anmoder de blant annet departementet om å vurdere «om opplæringsloven bør være tydeligere på at skoler skal ha skolebibliotek der skolebibliotekar har bibliotekfaglig kompetanse og bemanning i skolens åpningstid».

– I rapporten pekte NIFU på manglende nasjonal styring av skolebiblioteket, som gjør at det er veldig varierende i hvilken grad kommunene prioriterer det. Derfor er det underlig at det nå foreslås å endre opplæringsloven slik at enda mer blir opp til hver enkelt kommune, sier Ingeborg Eidsvåg Fredwall.

Det er ikke bare ordlydsendringer som gjør at mange frykter at skolebiblioteket taper terreng. Lovutvalget vurderer at flere av kravene til dagens privatskoler ikke er å regne som «kjernen i grunnskoleopplæringen», og foreslår derfor å fjerne kravet om skolebibliotek for privatskoler. Det får Eidsvåg Fredwall til å reagere.

– Dette viser manglende kunnskap om skolebiblioteket som læringsarena. Alle elever bør ha rett til et skolebibliotek. Ja, det bør være helt sentralt i skolens arbeid med leseopplæring og kritisk tenkning. Jeg mener det i aller høyeste grad bør være en del av skolens kjernevirksomhet, sier hun.

– Er skolens hjerte

På Grefsen skole i Oslo har 4B brukt sin tilmålte bibliotekstid, og én av femteklassene har inntatt det bokrike rommet. Fredrik Fjerdingstad, Axel Juul, Selma Ankaroff Johnsen og Eira Kløvfjell Royert er alle enige om at det er «kult» å være på biblioteket.

– Jeg liker bedre å lese her enn i klasserommet, sier Selma, bakoverlent i en lodden hjørnesofa.

– Det er bra vi ikke trenger å gå langt for å låne bøker, sier Fredrik, som på sin side er på jakt etter nye tegneserier.

Rektor Are Enger mener et skolebibliotek er avgjørende for både leseopplæring og lesemotivasjon, og han tror det er viktig at biblioteket er integrert i skolens planer.

– Skolebiblioteket vårt er hjertet av skolen, sier han.