Alle de fem røde telefonkioskene er tilkoblet og kan brukes til å ringe med. Foto: Kari Oliv Vedvik

På Bastøy er skolen frakoblet den teknologiske hverdagen

På en øy i Oslofjorden får ikke elevene være på internett, bruke mobiltelefon eller se youtubefilmer i undervisningen. Lærerne ved Bastøy fengsel må finne andre innlæringsmetoder.

Publisert Sist oppdatert

Fem røde, gammeldagse telefonkiosker står i en klynge på Bastøy fengsel. Et uvanlig syn i seg selv, men disse er attpåtil i drift. På Bastøy kan de innsatte bruke dem, men de kan også stenges av ved behov.

Innsatte har ansvaret i helgene

Denne grønne øya rett utenfor Horten i Vestfold har huset mange slags institusjoner. I dag er det fengsel for dem som har kort tid igjen å sone. De kommer ofte fra strengere soningsforhold.

De innsatte bor i egne eneboliger eller i litt større bofellesskap, litt avhengig av hvor lenge de har vært der og om de har opparbeidet seg den tilliten og tryggheten det kreves å bo for seg selv. Alle som er der må enten gå på skole eller jobbe. Om lag halvparten av de innsatte går på skole, det vil si 60 stykker. Avdelingsleder ved skoleavdelingen er Hilde Beate Tørnby.

– Jeg kom hit i 1995 som landbrukslærer og underviste i landbruksfag. Da var det nesten ikke skoletilbud her. Den gang som nå, sto produksjon av poteter og korn på timeplan, i tillegg til hest og ku. I helgene er det de innsatte som har ansvaret for driften av landbruket her ute, i tillegg til snøbrøyting og andre ting som må gjøres, forteller Tørnby.

Hilde Beate Tørnby gir språklærer Jon Mangnæs en klem. Han underviser på øya en dag i uken, de andre er han ved voksenopplæringen i Horten. Foto: Kari Oliv Vedvik

Øya har blant annet butikk, kafé og kirke. I førsteetasjen i kirken er det skole.

Rundt omkring på øya gresser både hest og sauer. Fangene kan bevege seg fritt på nesten hele øya, men må møte opp til telling på oppgitte tidspunkt.

Tørnby har vært på Bastøy så lenge at hun omtales som mor av mange av de andre ansatte og fangene.

– Ofte så venter de på at jeg skal komme før avgjørelser tas. Det er hyggelig det, men noen ganger så hadde de fint klart å ta de avgjørelsene uten meg, sier avdelingslederen.

Internett forbudt

Læreren og elevene har ikke tilgang til vanlig internett, bare en begrenset utgave. For dem som studerer på høyere nivå kan det være problematisk.

– Vi har elever og studenter på ulike nivåer; én er for eksempel i gang med doktorgraden sin. Vi må finne løsninger for den enkelte. Av og til må veilederen komme hit ut, eller så kan den innsatte få tillatelse til å dra inn på land og møte veilederen - eller delta på forelesninger. Det kommer an på hvor han er i soningen sin, forklarer Tørnby.

Telttur på land

Det er flere som tar ferga til land for å jobbe på land, men må komme tilbake på bestemte tidspunkt. Ofte har de som jobber eller studerer på land, en de må melde seg for der de møter opp.

Det er mange firbeinte på øya. Foto: Kari Oliv Vedvik

Sammen med fengselsbetjenter har Tørnby tatt med seg elever på telttur på land.

– Ja, vi har masse friluftsutstyr på skolen. Veldig mange av dem som er her skjønner at de har fått en mulighet. Hvis du kommer til Bastøy og bruker tiden din godt, kan du tilegne deg kompetanse som gjør deg i stand til å klare deg bedre når du kommer ut, sier Tørnby, som blant annet har hatt med seg innsatte på pilegrimstur til Trondheim.

Krenkbare

Lærer Tom Binder Kalvik vil helst ikke vite hva de innsatte sitter inne for.

– I utgangspunktet velger jeg å ikke vite hva de har gjort. Men noen ganger så får jeg jo vite det av dem - og noen av dem har gjort bestialske ting. Det de har gjort er bare en del av dem, vi har en annen rolle enn andre ansatte her ute. Ofte får vi en annen relasjon til dem og opplever dem i en annen kontekst enn andre ansatte, forteller Kalvik.

Elevene på Bastøy er voksne menn. Alle på øya har hilseplikt når de møter hverandre på veien eller i gangen.

– Det er fint å være her å se at noen klarer å komme seg et hakk videre, sier Kalvik, som gikk inn i pensjonistenes rekker fire dager etter at Utdanning var på Bastøy.

– Selv om de er voksne, må vi huske på at de er veldig krenkbare. En må passe på seg selv så en ikke blir omsorgstrøtt i denne jobben. Jeg klarer fint å legge fra meg jobben når jeg går på ferga, sier avdelingslederen.

Gunnar Sørbye underviser blant annet i tømrerfaget. I kirkebygget bak han, er det skole i første etasje. Foto. Kari Oliv Vedvik

Slutter og begynner midt i året

I Bastøy fengsel må lærerne finne seg i at elevene kommer og slutter gjennom året. Noen blir løslatt, mens andre mister rettighetene sine og blir overført til strengere soning på grunn av brudd på reglementet.

Lærer Gunnar Sørbye underviser i tømrerfag og prøver å legge opp undervisningen slik at de enkelte elevene får fortsette i lære eller videre utdanningen etter endt soning.

– Men gjennom året kommer det jo nye elever, så et skoleår her har ikke faste rammer. Vi må tilpasse etter de elevene vi får, sier Sørbye.

Alle ansatte ved Bastøy fengsel må ta ferje frem og tilbake til øya for å komme på jobb. Foto: Kari Oliv Vedvik
Powered by Labrador CMS