– Lærerne bør redusere konkurranse, sammenligning og for mye krav, sier førsteamanuensis Trude Havik ved Læringsmiljøsenteret i Stavanger. Arkivfoto: Sonja Holterman
– Lærerne bør redusere konkurranse, sammenligning og for mye krav, sier førsteamanuensis Trude Havik ved Læringsmiljøsenteret i Stavanger. Arkivfoto: Sonja Holterman

– Ikke si høyt hvilken elev som har gjort det best

Elevenes motivasjon synker drastisk i løpet av ungdomsskolen, viser Elevundersøkelsen. Unngå sammenligninger og konkurranser, sier forsker.

Publisert

Ungdomsskoleelever er på bunn når det gjelder skolemotivasjon. Verken før eller etter i skoleløpet er det så få som gleder seg til skolen. Skolemotivasjonen er høy på barneskolen, men synker drastisk de tre neste årene.   

Jentenes motivasjon faller mest

I Elevundersøkelsen oppgir elevene hvor mye, på en skala fra 1 til 5, påstanden om at de gleder seg til å gå på skolen, stemmer. På 7. trinn oppgir jentene 4,0 i snitt. På 10. trinn får samme spørsmålet 3,4 poeng. Guttene har en lavere motivasjon på 7. trinn, der er det 3,7 på skalaen, mens det på 10. trinn er like få gutter som jenter som oppgir at de gleder seg til å gå på skolen.

Elevundersøkelsen er en årlig undersøkelse der elevene der elever får si sin mening om læring og trivsel i skolen. Utdanningsdirektoratet gjennomfører undersøkelsen.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

– Lærerne bør redusere konkurranse, sammenligning og for mye krav, sier førsteamanuensis Trude Havik ved Læringsmiljøsenteret i Stavanger.

En ny undersøkelse om elevenes engasjement i skolen viser det samme som elevundersøkelsen: Ungdommene rapporterer om minst elevengasjement. 

– Lærere som støtter elevene emosjonelt, har mer engasjerte elever, og elevengasjement er viktig for blant annet faglig utvikling. Manglende engasjement henger sammen med fravær og frafall, sier Havik.

I studien så forskerne på sammenhengen mellom elevenes opplevelse av klasseromsinteraksjoner og to typer engasjement: emosjonelt og atferdsmessig engasjement, som helt kort handler om det det de føler og det de gjør. 1769 elever i 5.–10. klasse deltok i en spørreundersøkelse. Elevene kom fra 100 klasser fordelt på 10 skoler.

Etter å ha analysert svarene fra 1769 elever fra 5. til 10. klasse, har Havik funnet at elever som opplever mest støtte fra læreren, blir mer engasjert og motivert. Hun råder at en unngår krav, sammenligninger og konkurranser.

– Lærere bør unngå å si høyt hvem som har gjort det best. Dersom man ønsker å få til et mestringsorientert læringsmiljø bør man fokusere mindre på prestasjoner, og heller forsøke å få elevene til å sammenligne seg med seg selv og på læringsprosessen, sier Havik.

Trude Havik er også kritisk til å utpeke ukas eller dagens elev.

– Å kåre den beste eleven basert på prestasjoner synes jeg man skal unngå. Dersom man vil trekke fram enkeltprestasjoner, bør man fokusere på dem som gjør sitt beste eller som er en god venn, sier hun.

Les også: Stress i skolen – en systematisk kunnskapsoversikt

 

– Viktige med sensitive lærere

Andelen elever som gleder seg til å gå på skolen er høy siste året på barneskolen, viser Elevundersøkelsen. Men i løpet av ungdomsskolen forsvinner denne gleden, og i tiende klasse er skolemotivasjonen på bunn blant norske elever.

Havik skiller mellom det elevene føler, og det de gjør, altså emosjonelt engasjement og atferdsmessig engasjement.

– Man ønsker at elevene skal ha et emosjonelt engasjement, og ikke bare gjøre skolearbeidet fordi de er pliktoppfyllende og føler de må, sier Havik. For å få et høyere emosjonelt engasjement er det viktig at læreren bryr seg.

– Det er viktig at lærere er sensitive, bryr seg om og er interesserte i den enkelte elev og gir følelsesmessig støtte. Særlig viktig er det at vi iverksetter slike tiltak mot guttene og mot elever i ungdomsskolen, sier Havik.

– I tillegg må lærere organisere og følge tilsyn i klasserommet for ro, orden og forutsigbarhet. Faglige utfordringer er også viktig for at elevene skal bli engasjert og motivert, understreker Havik.

 

Jenter trives dårligere ungdomsskolen

 I Elevundersøkelsen er det en bratt nedgang i antall jenter som gleder seg til skolen i løpet av ungdomsskolen.

– Vi vet at jenter har dårligere psykisk helse og at de opplever mye stress i livene sine, og spesielt i forbindelse med skolearbeidet. Det er ikke unaturlig at de derfor sliter ekstra med karakterpresset på ungdomsskolen, sier Havik.

I forskningen sin har hun funnet ut at mye kan gjøres, også utenfor klasserommet, for å få elevene mer engasjert.

– Lærere må gi elevene tilstrekkelig læringsstøtte for at de skal få faglige utfordringer. I tillegg er det viktig å utvikle støttende forhold, ikke bare til lærere, men også til medelever og andre voksne på skolen som gir elevene opplevelse av tilhørighet og trygghet, er også viktig, sier Havik.