Giske og Isaksen krangler om statlig styring

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) vil at lokaldemokratiet skal ha stor innflytelse i skolen. Trond Giske (Ap) vil ha mer statlig styring. Ragnhild Lied ber begge lytte til lærerne.

Publisert

Giske vil ha mer statlig styring, men innrømmet at han kanskje ikke får med seg resten av Arbeiderpartiet på det. I boka «La læreren være lærer» tar han til orde for en overføring av forhandlingsansvaret fra KS til staten.

Giske mener dessuten at kritisk tenkning bør være en grunnleggende ferdighet på linje med lesing, skriving og regning.

– Hvis jeg skulle velge mellom at datteren min fikk lære kritisk tenkning, etikk og moral nok til å unngå å bli nynazist, eller å lære multiplikasjonstabellen, så velger jeg det første, sa Giske på en debatt under Arendalsuka søndag.

Røe Isaksen sa at kritisk tenkning skal prege skolen, men han ser det ikke som en grunnleggende ferdighet:

– Vi må passe på at vi ikke slår i hjel kunnskapsskolen. Vi må ikke si at kreativ tenkning er noe som svever over faget. Det må være integrert, sa Røe Isaksen.

 

Uenige om lærernorm

Giske mener det er på tide å innføre en norm for lærertetthet og han vil begynne med barnetrinnet som han mener er viktigst. Røe Isaksen mener kommunene skal bestemme og han vil ikke ha norm.

Ragnhild Lied og Giske er helt på linje.

– Tenk på de lærerne som mandag får 24 førsteklassinger de skal gi tilpasset opplæring. Noe av det viktigste politikerne kan gjøre er å innføre en minimumsnorm, sa Lied.

– 24 elever og en lærer på 1. trinn er ikke greit, innrømmet Isaksen. Men han mener det er kommunenes ansvar å prioritere at skolene har nok lærerressurser.

Det Røe Isaksen og Giske er helt enige om, er at det statlige byråkratiet må reduseres og at det trengs en sanering av antall nasjonale råd.

Det var stappfullt på restauranten da KS inviterte til utdanningsdebatt under Arendalsuka. Det fantes verken sitteplasser eller ståplasser igjen. Det var mye latter og høy temperatur under søndagens skoledebatt. I tillegg til Trond Giske og Torbjørn Røe Isaksen, deltok Ragnhild Lied, leder i Utdanningsforbundet, Erling Barlindhaug, avdelingsdirektør for Utdanning i KS og Ola Erstad, førsteamanuensis ved Pedagogisk forskningsinstitutt på Universitetet i Oslo. Debatten ble ledet av Terje Svabø.

 

Uenige om statlig styring

– Kjære Giske, Røe Isaksen og alle andre politikere, la lærerne være i fred, sa Ragnhild Lied. Men hun understreket at hun ikke ber om at lærerne og skolen skal overlates til seg selv.

– Det er viktig i framtiden å gi rom for profesjonelle lærere. Dere må stole på læreren. La lærerne være lærere. Det var vårt slagord, Trond Giske, sa Lied.

Giske tok til orde for bedre nasjonal styring både av skolesektoren og lærerutdanningen. Til Isaksen sa han at det ikke er nok bare å slå sammen institusjoner.

Røe Isaksen svarte: – I dagens Aftenposten sier du at løsningen for skolen er å dytte mer ned til kommunene, større ansvarliggjøring av kommunene og bygge ned det nasjonale apparatet. Men her snakker du om at staten skal overta skolene, selv om du riktignok sier at Ap aldri kommer til å gå for det, men du er for at staten skal gjøre mye mer. For å si det litt forsiktig, med litt kritisk tenkning, uten bruk av kreativ tolkning, så henger ikke de to tingene helt sammen, sa Røe Isaksen og høstet latter blant tilhørerne.

Giske fortsatte: – Ønsket om nasjonale læreplaner, at man slipper timevis med arbeid for å lage lokale læreplaner, det ser dere på som statlig inngripen. Men masse nasjonale tester, det er liksom ikke nasjonal styring? Jeg mener vi skal gjøre det litt motsatt, gi tydelige mål, tydelige læreplaner og større frihet på innhold. Her må læreren ha stor frihet, sa han.

Erling Barlindhaug fra KS vil ikke ha mer statlig styring, men han mener at kommunene må sikres en rammefinansiering som gjør at alle nasjonale føringer og pålegg kan gjennomføres.

– Jeg er lærer i bunnen og det betyr at jeg er god på bunnen, sa Barlindhaug og høstet latter.

 

Selvkritikk

Giske sa at han tar selvkritikk på en del av den rødgrønne regjeringens utdanningspolitikk.

– Vi burde holdt oss langt unna å mene noe om hvor mange timer gruppearbeid som bør gjennomføres. Det må overlates til lærerne. Men jeg mener kommuner ikke skal ha frihet til å skjære fritt i skolebudsjettene. Det handler om en likeverdig utdanning i hele Norge, sa Giske og fikk applaus.

Kunnskapsministeren høstet latter da han viste til boken Giske slipper mandag:

– Du sier at boka inneholder selvkritikk. Det er kanskje derfor den er blitt så tjukk, sa Isaksen.

 

For stort frafall

Giske mente det burde vært skrevet "volumsterke" bind med selvkritikk:

– Én av fire seksåringer som begynner i morgen, kommer ikke til å fullføre videregående skole. Har du foreldre som bare har grunnskoleutdanning, er det bare fire av ti gutter som fullfører. Det er brutalt urettferdig. Dette har vært konstant i 20 år gjennom mange statsråder og regjeringer. Jeg vil si at de som ikke tar selvkritikk, kanskje har et dårligere grunnlag for å tenke tankene som skal til for å sørge for at alle barn skal lykkes i skolen, sa Giske.

Han hevder at frafallet koster 15–20 milliarder kroner årlig.

Kunnskapsministeren ønsker i likhet med Giske en gjennomgang av læreplanene. Begge var enige om at læreplanene bør bli tydeligere og enklere å jobbe med for lærerne.

Røe Isaksen sa: – Jeg mener skolene og lærerne må ansvarliggjøres på resultater, ikke metode. Vi må ha nasjonale prøver for en ekstra sjekk på om elevene kan det de skal kunne. Det trengs kartleggingsprøver for å oppdage om noen faller igjennom. Er det noen på 3. trinn som ikke har lært å lese, eller noen på 8. trinn som ikke kan nok matte?

 

Hater internskolering

Statsråden sa det bare er lærere som gjennom et yrkesløp ikke forventes å få faglig påfyll. Han mener kommunene og skoleeiere må ta et større ansvar for etterutdanning.

Til det sa Giske: – Lærerne rapporterer om at internskolering og møter er den største tidstyven i skolen. Lærerne hater det.

 

For mange nasjonale sentre

Giske siterte fra boka si: – Vi har alle vært med på å organisere statlige sentre. Men hold dere fast. Her er listen: Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring, Nasjonalt senter fremmedspråklig opplæring, Nasjonalt senter for kunst og kultur i opplæringen, Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning, Nasjonalt senter for matematikkopplæring, Nasjonalt senter naturfagopplæring, Nasjonalt senter nynorskopplæring, Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning, Nasjonalt senter for læringsmiljø, Nasjonalt senter for samisk opplæring, Nasjonalt senter for IKT i utdanningen, Kunnskapssenter for utdanning, og siste skudd på stammen: Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet, sa Giske og fortsatte:

– Så har vi programmer, utviklingstiltak, kompetanse for kvalitet, Ny Giv, bedre læringsmiljø, vurdering for læring, motivasjon og mestring for bedre læring, kompetanse og mangfold, og poenget er: det her er jo umulig for en lærer å sette seg inn i, sa Ap-nestlederen.

– Du må jo ha heltidsjobb bare for å forstå det statlige utdanningsbyråkratiet. Vi må forenkle, slå sammen og gjøre det lett tilgjengelig for lærere. Det ville vært et løft, sa Giske som henvendte seg til kunnskapsministeren og sa: – Det er din jobb.

Røe Isaksen sa seg enig i det.

– Vi må i alle fall ha et nasjonalt senter for nynorsk, sa Ragnhild Lied.

Men også hun mener antallet nasjonale sentre har vokst for mye. Vi må ha sentre som kan hjelpe lærerne å finne fram til relevant forskning. For ikke all forskning er god forskning, sa Lied.

– Hun la til at Utdanningsforbundet nå har lansert en egen forskningsportal, som skal bidra nettopp på dette feltet.

Da Terje Svabø sa at det var rart Giske ikke har oppdaget dette før, svarte han: - Arbeiderpartiet har bare hatt utdanningsministerposten i 18 måneder på 18 år. Det var fra 2000 og 2001 da jeg var minister.

– Da hadde vi ingen av disse sentrene, og Utdanningsdirektorat var ikke et direktorat. Det var det det bør være, nemlig et læringssenter.

I boka foreslår Giske å legge ned Utdanningsdirektoratet og gå tilbake til et læringssenter.

– Skal vi få til en skikkelig snuoperasjon i skolen, trengs en handlekraftig statsråd. Det har vi ikke hatt siden Gudmund Hernes og Kristin Clemet, hevdet Giske.

Førsteamanuensis Ola Erstad oppsummerte debatten med at den virker lovende for skolepolitikken framover. Han mente alle debattantene hadde gode argumenter å komme med.