Simon Malkenes foreleste for masterstudenter i politisk retorikk på Universitetet i Oslo. Foto: Marianne Ruud

Malkenes foreleste om «Malkenes-saken» som politisk retorikk

Lærer Simon Malkenes foreleste nylig på Universitetet i Oslo for masterstudenter i politisk retorikk. «Malkenes-saken» var tema.

Publisert

Professor i tekstvitenskap ved Universitetet i Oslo, Kjell Lars Berge, inviterte lærer og forfatter Simon Malkenes til å forelese i politisk retorikk med utgangspunkt i det som nå kalles «Malkenes-saken».

 

– Flere lærere skrev brev til støtte for meg

Malkenes tar for seg hvordan ulike aktører brukte sin stemme i offentligheten i det som nå kalles «Malkenes-saken». Vi er i midten av oktober, og det er bare en drøy uke igjen til Malkenes slipper sin nye bok «Det store skoleeksperimentet – Makt, barn og forretningshemmeligheter i «verdens beste skole»».

– Jeg blir nesten litt «starstruck», hvisker studenten ved siden av meg i det Malkenes inntar kateteret. Studenten tar, i likhet med de fleste studentene på denne forelesningen, mastergrad på lektorutdanningen. Hun har fulgt med på «Malkenes-saken» i mediene.

Studenten forteller at hun var ute i praksis som lærer mens Malkenes-saken ble omtalt i mediene. Da Malkenes er ferdig med sin forelesning, stiller hun ham et spørsmål.

– Ikke alle, men veldig mange av mine lærerkolleger støttet deg. Men ingen av dem var villige til å ytre seg offentlighet. Hvorfor er det sånn egentlig?

– Det er vanskelig for meg å svare på det spørsmålet. Men situasjonen du beskriver, har vært sånn siden jeg begynte som lærer. Jeg vet mye om dette, siden jeg får så mange henvendelser fra lærere og andre i skolen. Men samtidig opplevde jeg at flere lærere skrev brev til støtte for meg og signerte med navn.

 

 

Retorikk på flere arenaer

Berge innleder slik: – Einar Gerhardsen sa at man bør bestille et lokale som er litt mindre enn det antallet deltakere du forventer skal komme. Det har jeg gjort.

Til latter fra salen er Berge i gang med å få satt ut flere stoler. Så fortsetter han:

– Jeg har invitert Simon fordi han både har skrevet om og interessert seg for retorikk. Du er ikke politiker selv, men utøver politisk virksomhet gjennom ditt samfunnsengasjement. Du bruker retorikken på flere arenaer: avisinnlegg, Twitter, Facebook og nå ny bok. Din opptreden på Dagsnytt 18 i NRK i mars ble en snøball som rullet og fortsatt ruller. Så hvordan er det å være i stormens øye?

Malkenes gjør seg klar til å gjennomgå 74 slides med klipp fra avisinnlegg, dokumenter og forskningsrapporter i løpet av en time. Han kommer i mål på sekundet.

Den åpne forelesningen har også tiltrukket seg flere professorer, blant annet professor i norskdidaktikk Frøydis Hertzberg og en av Malkenes kjente våpendragere i kampen mot framstillingen av Osloskolen som flaggskip, professor i naturfagdidaktikk Svein Sjøberg. Eller en av «the usual suspects» som tidligere utdanningsminister Kristin Clemet kaller Malkenes' meningsfeller på bloggen sin.

 

Studentene fikk høre om lærer som ble skadet av elev

På vindusrekka sitter lektor Clemens Saers ved Oslo Handelsgymnasium. Han ble skadet for livet av en av sine elever. Nettopp her begynner forelesningen til Malkenes.

Året før Malkenes beskrev en urolig skoletime på Ulsrud videregående skole med sitt nå berømte og omstridte haiku-dikt, var Saers sitt ansikt på forsiden av Dagsavisen.

– Temaet var vold i skolen. Utgangspunktet er opplevelsen til Clemens Saers som sitter her nå. I Dagsavisen forteller Saers om den dagen han ble angrepet i klasserommet. Det gir avisoppslag. Det er åpenbart at sånn kan vi ikke ha det. Saken vokser. En rapport viser at episodene med grov vold i skolen har tiltatt. Forsker Børge Skåland sier det nærmer seg en lovløs arena i skolen.

På et møte i Østfold i september 2018 uttalte Skåland: «Det ligger i læreryrket at du skal ha kontroll i klasserommet. Bryter du med denne normen, kan du oppleve avvisning i stedet for støtte. Mange føler også både skyld og skam for at de ikke klarte å forhindre volden.»

 

 

Etaten vil kurse lærerne i å håndtere volden

Malkenes fortsetter med å fortelle at flere lærere ytrer seg i media om kritikkverdige forhold. Han sier det er et brudd med fortellingen om skolen som sier at alt er såre vel.

– Statistikk forsterker enkelteksemplene. De ansvarlige sier til media at de ikke har oversikt over problemet. Utdanningsetatens direktør Astrid Søgnen skriver i en kronikk at lærerne kurses i å håndtere volden. Hun vil ikke innrømme styringsproblemer. Dramatiske historier kommer opp. En elev truet med å brenne ned lærernes hus og å hente pistol, sier Malkenes og viser fram avisartikkelen til denne saken.

Studentene lytter interessert, mens Malkenes forteller om hvordan statsråd Henrik Asheim må tromme sammen til krisemøte høsten 2017.

Studentene følger Malkenes gjennom avisoppslag etter avisoppslag. De får også høre om konsulentselskapene som skal bistå lærere med å takle volden, og de får høre om politikernes og byråkratenes retorikk i forbindelse med voldsdebatten.

 

 

– Siste ord er ikke sagt

Av studentene blir Malkenes spurt om hvilken bistand han har fått fra fagforeningens sin.

– Jeg må berømme fagforeningen min for at de stilte med tillitsvalgt og jurist allerede i det første møtet jeg ble innkalt til. Og de har stilt opp siden.

Han blir også spurt om tolkningen av paragraf 9a. og ytringsfrihetsparagrafen.

– Mange har uttalt at det jeg opplevde var brudd på ytringsfrihetsparagrafen i grunnloven, paragraf 100.  Siste ord er ikke sagt. Det blir jo en sak av dette, sier Malkenes.

 

 

 

Powered by Labrador CMS