Høyre kritiserer Thorkildsen for å ha diskutert samarbeidsproblemene med Utdanningsetaten i media
Bård Folke Fredriksen (H) kritiserer byråd Inga Marte Thorkildsen for dårlig forvaltningsskikk da hun snakket om samarbeidsproblemene med Utdanningsetaten i media i stedet for å melde fra til utdanningsdirektøren.
Under den åpne høringen om Osloskolen i rådhuset 10. januar, ble byråd for oppvekst og kunnskap, Inga Marte Thorkildsen, møtt med hard kritikk fra bystyremedlemmene i Høyre og Venstre.
I forkant av høringen ble Byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap (OVK) bedt om å utlevere alle møtereferater fra møter mellom byrådsavdelingen og Utdanningsetaten. Byrådsavdelingen avslo først å utlevere referatene. Men samme dag som høringen ble avholdt, ble møtereferatene frigitt.
– Alternativet var å klage til fylkesmannen. Da kunne prosessen tatt enda noen uker, sier Bård Folke Fredriksen (H), medlem i kultur- og utdanningskomiteen.
Fredriksen, var sammen med bystyremedlemmene Saida Begum, Nicolay Langfeldt og Tala Mehmood Butt, Thorkildsens hardeste kritikere under høringen. De fire sitter alle i kultur- og utdanningskomiteen for Høyre. Sistnevnte som varamedlem. Også Venstre kritiserte byråden.
Uvanlig å be om møtereferater
Under høringen sa Fredriksen:
– Byråden ba om å bli trodd på at hun har gitt tilbakemelding på samarbeidsproblemer og manglende samhandling med Utdanningsetaten før hun gikk ut i mediene og snakket om dette. Da er mitt spørsmål, hvorfor skal vi tro på deg, når du ikke klarer å peke på ett eneste spor i den skriftlige dokumentasjonen på at du har prøvd å korrigere det manglende samarbeidet?
Thorkildsen repliserte at hun ikke kjenner seg igjen i beskrivelsen. Hun hevdet at hun har gitt flere tilbakemeldinger på samarbeidsproblemene. Samtidig sa hun at kritikken ikke er blitt skriftliggjort i møtereferater. Med bakgrunn i konfliktene gjennom 2018 er hun nå villig til å vurdere om mer av kommunikasjonen med Utdanningsetaten bør skje skriftlig i framtiden.
Til Utdanning sier Bård Folke Fredriksen rett etter høringen: – Det er helt uvanlig at bystyrerepresentantene ber om å få utlevert møtereferater fra møter mellom byrådene og underliggende etater, men når byråden i denne saken påstår at politiske føringer og vedtak ikke er blitt fulgt opp, da var det helt nødvendig for oss å finne ut av hva som kan dokumenteres skriftlig.
– Hva er bakgrunnen for at du i dag beskyldte Inga Marte Thorkildsen for dårlig forvaltningsskikk?
– Det at Thorkildsen går ut i media og kritiserer sin egen etat for manglende oppfølging av politiske føringer og vedtak, uten å kunne legge fram skriftlig dokumentasjon på at dette er tatt opp med etatens direktør, det vitner om dårlig forvaltningsskikk, sier Bård Folke Fredriksen.
Mener Thorkildsen var nødt til å ta selvkritikk
Både tidligere byråd Tone Tellevik Dahl og nåværende byråd Inga Marte Thorkildsen har beskrevet et krevende samarbeidsforhold med Utdanningsetaten. Det krevende samarbeidsforholdet framgår tydelig av den nå frigitte epostutvekslingen mellom etatsledelsen og byrådsavdelingen.
– Thorkildsen nevnte i dag flere eksempler på det hun har opplevd som motstand fra etatsledelsen mot bystyrets og byrådets vedtatte politikk. Hva tenker du om det?
– At det er faglig uenighet mellom politisk ledelse og underliggende etat er ikke uvanlig. Det har skjedd før og det kommer til å skje igjen. Men det at politiske vedtak ikke blir fulgt opp, det er en alvorlig påstand som må dokumenteres, sier Fredriksen.
Thorkildsen på sin side, mener hun aldri har sagt at politiske vedtak ikke er kvittert ut eller at budsjetter ikke er overholdt. Hun hevder hun har kommentert samarbeidsforholdene.
Mener byråden var nødt til å ta selvkritikk
– Inga Marte Thorkildsen tok selvkritikk på manglende skriftliggjøring av det som har skjedd i møter og sa at hun i framtiden ønsker å gjennomgå praksis på dette feltet. Hva tenker du om det?
– Den selvkritikken var hun nødt til å ta, sier Fredriksen.
Thorkildsen sa også i høringen at hun ikke ønsket å gå i detalj på alt som har vært sagt og gjort på de ulike møtene der Astrid Søgnen har vært til stede. Dette av hensyn til kommunes arbeidsgiveransvar. Bakgrunnen er at Søgnen har inngått en frivillig avtale om en annen stilling i kommunen.
– Du sa under høringen at Thorkildsen skyver arbeidsgiveransvaret foran seg som et fikenblad. Men har hun ikke rett i at det ikke er alle forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker hun kan gå ut med?
– Det har hun rett i. Her kan det også dreie seg om taushetsbelagte opplysninger. Men det er ikke den typen opplysninger bystyrerepresentantene har etterspurt, sier Fredriksen.
Høyre har ikke tatt stilling til veien videre
– Høyre og Venstre ser ikke ut til å være fornøyde med svarene fra byråd Inga Marte Thorkildsen denne gangen heller. Hva kommer dere til å gjøre videre?
– Det har vi ikke tatt stilling til ennå. Nå skal vi gjennomgå den skriftlige dokumentasjon som er blitt frigitt, sier Fredriksen.
– Ser du et behov for at de som jobber i skoler og barnehager i Oslo nå trenger arbeidsro?
– Det gjøre jeg absolutt. Derfor haster det med å bedre samarbeidsforholdene mellom byrådsavdelingen og Utdanningsetaten.
– Hadde den politiske oppfølgingen av denne saken fortonet seg annerledes dersom Astrid Søgnen fortsatt hadde sittet som direktør for Utdanningsetaten?
– Nei, dette handler ikke om Astrid Søgnen som person, men om samarbeidsforholdene mellom byråden og Utdanningsetaten om oppfølgingen av politiske føringer og vedtak, sier Fredriksen.
Langfeldt mener Thorkildsen er svekket som byråd
Utdanning har spurt Nicolay Langfeldt fra Høyre hva han mener om de eksemplene på manglende samarbeid som byråd Inga Marte Thorkildsen trakk fram under høringen.
– Jeg mener eksemplene byråden ga ikke er eksempler som er i tråd med hva hun har fått oss til å forvente. Byråden har sagt at Utdanningsetaten ikke har gjennomført saker etter at politiske beslutninger er tatt. Eksemplene til Inga Marte Thorkildsen er eksempler der byråden er møtt med faglig motstand. Det bør byråden tåle, sier Langfeldt og legger til:
– Byråden er svekket etter høringen, og bildet blir bare klarere av en byråd som har åpenbare utfordringer knyttet til egen lederstil.
Av komitémedlem Hallstein Bjercke fra Venstre ble Thorkildsen konfrontert med om samarbeidsproblemene skyldes hennes lederstil. Det avviste byråden. Hun viste til at hennes forgjenger, Tone Tellevik Dahl (Ap), også har pekt på krevende samarbeidsforhold med Utdanningsetaten.
– Ga høringen tilfredsstillende svar på hvordan Astrid Søgnen har fulgt opp politiske vedtak?
– Søgnen kommer med dokumenterbare opplysninger som er meget interessante å se i sammenheng med byråd Thorkildsens uttalelser den siste tiden. Dette må vi undersøke nærmere, sier han.
– Mener Høyre det er behov for å ta tak i noen av de utfordringene det blir pekt på i PwC-undersøkelsen om arbeidsmiljøet i Utdanningsetatens administrasjon?
– Absolutt. Enhver organisasjon må ta tak i utfordringer ved arbeidsmiljøet når dette kommer frem.
– Hvilke utfordringer bør Kari Andreassen prioritere?
– Fokuset til direktøren for Utdanningsetaten bør alltid være å sørge for at Oslos elever lærer mest mulig, og møter en skole som bidrar til utvikling, trivsel og kunnskap, sier Langfeldt.
Thorkildsen svarer Talat Mehmood Butt
Vararepresentant Talat Mehmood Butt spurte Thorkildsen:
Mener du det er god ledelse å gi tilbakemelding til sin etat via mediene? Og som øverste politiske leder er dette en praksis du vil fortsette med framover?
Thorkildsen svarte: – Premissene for spørsmålet ditt kan jeg ikke stille meg bak. Dette handler om at vi har forskjellig ståsted i skolepolitikken og ulikt syn på hvordan en kommune bør ledes. Jeg har gitt flere konkrete eksempler på samarbeidsproblemene i min redegjørelse, selv om jeg i utgangspunktet ikke ønsket å gå inn i detaljer. Jeg hadde håpet at vi nå kunne slutte rekkene og finne ut av hvordan vi skal få samarbeidet til å fungere framover, sa hun.
Men Thorkildsen sa også at hun tror det vil være uenighet om konklusjonene i høringen.
– Dette har vært et heftig år og et vondt for mange mennesker. Varslingssakene er et kapittel for seg. I tillegg har nesten 1000 lærere i Osloskolen skrevet under på ulike leserbrev der de gjør oppmerksom på problemene med manglende ytringskultur.
Thorkildsen viste også til hva Aina Skjefstad Andersen, leder i Utdanningsforbundet Oslo, sa på seminaret om ytringskultur i rådhuset i mai 2018. Hun hevdet at lærere ikke opplever det som ønskelig at de ytrer seg til media.
– For å følge opp dette arbeidet videre blir ny høring om ytringskultur i mai 2019, sa hun.
Mener problemene er dokumentert
Når det gjelder kritikken om mangel på dokumentasjon var Thorkildsen opptatt av at det nå er gitt innsyn. Komitémedlem Abdullah Alsabeegh fra Arbeiderpartiet hadde også bedt om innsyn i kommunikasjonen mellom byrådsavdelingen og Utdanningsetaten.
– Her kan bystyrerepresentantene se nærmere på kommunikasjonen. Både i dette materialet og i internrevisjonens rapport framkommer det klinkende klart hva problemet er. Det er blant annet stor forskjell på hva ledelsen i Utdanningsetaten beskriver og hva byrådsavdelingen beskriver, sa hun.
– Men det er byrådsavdelingen jeg forholder meg til. For jeg skal stå i byrådet og fortelle om hvordan vi har gjennomført politiske vedtak. Og når jeg møter velgerne til høsten må jeg kunne vise til at vi har fått gjennomført de endringene vi lovte å gjennomføre, sa Thorkildsen.
– Uansett er det slik at hvis vi skal gjennomføre endringer er jeg avhengig av et godt samspill og det har vi ikke hatt, fastslo Thorkildsen.
Vil se framover
– Jeg ønsker ikke å dvele ved fortida. Vi må, av hensyn til skolene og våre mange dedikerte og dyktige medarbeidere i Utdanningsadministrasjonen, nå jobbe på for å få samarbeidet på skinner. Jeg har full tillit til ny fungerende Utdanningsdirektør, Kari Andreassen, sa hun.
Hun la til at det er mange viktige anbefalinger i arbeidsmiljøundersøkelsen fra PwC, også om tillitsrelasjonen mellom Byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap og Utdanningsetaten.
– Å få dette til å gli er jeg fullt ut innstilt på at vi skal klare, og det er også en helt sentral forutsetning for den videre utviklingen av Osloskolen. Noen ganger må man gjennom en tøff tid for å komme styrket ut i den andre enden. Jeg er optimist med tanke på framtida, sa hun.
